Historisk arkiv

Koronapandemien hovedtema på Verdensbankens vårmøte 17. april

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein deltar i dag i Utviklingskomitéen (Development Committee) i Verdensbanken – det formelle forumet under Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets (IMF) halvårige møte. Utviklingsministeren er en av 25 guvernører som representerer Verdensbankens medlemsland på møtet, som denne gangen arrangeres som videokonferanse.

– Verdensbanken er en av våre viktigste partnere i arbeidet med å utrydde fattigdom og bidra til inkluderende, bærekraftig vekst. I år er naturlig nok koronapandemien og bankens respons hovedtema for møtet, sier Ulstein.

Verdensbanken er tungt inne for å motvirke den globale økonomiske nedturen som kommer og har i første omgang satt av 14 milliarder dollar til hurtig innsats mot korona. Støtten skal finansiere både helsetiltak og tiltak som skal støtte opp under utsatte økonomier. Fram til juni 2021 kan Verdensbanken mobilisere totalt 160 milliarder dollar i lån og gavebistand.

- Jeg er svært tilfreds med hvor raskt banken har engasjert seg for å motvirke de helsemessige og økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Det er de fattigste landene som blir hardest rammet. I solidaritet med disse landene må Verdensbanken bidra slik at de blir best mulig rustet til å håndtere pandemien. Vi må hindre at det som i dag en er helsekrise ikke blir morgendagens sultkatastrofe og samfunnskrise, sier utviklingsministeren.

Mange fattige land i verden har pådratt seg høy gjeld og har lite økonomisk handlingsrom til å møte pandemien med egne ressurser. Norge støtter derfor det foreslåtte gjeldsmoratoriet for de 76 fattigste landene, som kreditorlandene i Parisklubben og G20 er enige om.

– Norge støtter en felles dugnad for at de fattigste landene får betalingsutsettelse på sine gjeldsforpliktelser, både renter og avdrag. Slik kan de frigjøre ressurser til å bekjempe koronapandemien. Vi støtter også at Verdensbanken vurderer muligheten for selv å delta i moratoriet. Hvis dette vil ramme bankens kredittverdighet og/eller evne til å gi fattige land sårt tiltrengt bistand, gir det imidlertid liten mening, sier Ulstein.

Norge vurderer også å bidra til IMFs katastrofefond, som gir gjeldslette til de fattigste landene gjennom å dekke deres betalingsforpliktelser overfor IMF mens de er rammet av pandemien. 

På møtet vil utviklingsministeren holde innlegg på vegne av de nordiske og baltiske landene. Foruten håndtering av koronapandemien, vil innlegget blant annet fokusere på gjeldslette, klima, likestilling og sårbare stater.

– I mitt innlegg på vårmøtet vil jeg på vegne av de nordiske og baltiske landene uttrykke skuffelse over at utkastet til kommuniké fra møtet er alt for svakt når det gjelder behovet for å bekjempe klimaendringene. Det er et absolutt krav fra vår side at Verdensbanken fortsetter å være tungt engasjert på dette området, også når det gjelder finansiering av tilpasning til klimaendringer, sier Ulstein.

Bakgrunn om Verdensbankgruppen

Norge bidrar med omlag 3,1 milliarder kroner i året til Verdensbankens arbeid med fattigdomsbekjempelse og utvikling. Av dette går nesten en milliard kroner til fondet for de 76 fattigste landene (IDA), som er den klart største enkeltkanalen for multilateral bistand til disse landene. IDA gir sterkt subsidierte lån til lavinntektsland, og gavebistand til de mest gjeldsrammede av disse.

For hver dollar som giverlandene bidrar med til IDA, går tre dollar til de fattige landene. Om lag to tredjedeler av IDA går til afrikanske land. For den neste treårsperioden vil fondet prioritere tiltak innenfor klima, kvinner og likestilling, utvikling av privat sektor og jobbskaping, støtte til sårbare stater og godt finansielt styresett.  

For de fire neste årene bidrar Norge også med innskudd av frisk egenkapital i banken, etter vedtatte kapitalpåfyllinger i IBRD (den delen av banken som gir lån til mellominntektsland) og IFC (som bidrar med lån og investeringskapital til privat sektor i både lav- og mellominntektsland).