Historisk arkiv

Koronapandemien hovedsak under Natos utenriksministermøte

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

For første gang i alliansens historie ble Natos utenriksministermøte i dag gjennomført som videokonferanse. Håndteringen av covid-19, alliansens beredskap og Natos tilstedeværelse i Irak og Afghanistan var blant de viktigste sakene på agendaen.

- Flere av Natos medlemsland er spesielt hardt rammet av covid-19-pandemien. Det var derfor viktig at møtet i dag ble gjennomført, og det var bred enighet om behovet for transatlantisk samhold og solidaritet i håndteringen av krisen. Kontinuitet i virksomheten er viktig, og utenriks- og sikkerhetspolitikken stopper ikke opp selv om hele verden nå rammes av pandemien. Nato har ikke en hovedrolle i bekjempelsen av covid-19, men alliansen bidrar blant annet med logistikk, transport og koordinering mellom landene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide møter pressen
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide møtte pressen etter møtet. Foto: UD

Et konkret eksempel på alliansens bidrag er Nato-samarbeidet om strategisk lufttransport. Denne innsatsen har gjort det mulig å transportere over 200 tonn medisinsk utstyr fra Sør-Korea og Kina, til land som Tsjekkia, Slovakia og Romania. Norsk personell har deltatt i enkelte av oppdragene.  

- Nato har også en viktig stabiliserende rolle. Dette er ikke minst viktig i en situasjon med betydelig internasjonal usikkerhet. Natos militære beredskap er godt ivaretatt og fungerer som normalt. Det er eksempler på at øvelser kanselleres eller nedskaleres, og at enkelte bidrag til operasjoner justeres midlertidig, men Natos operative evne og evnen til kollektivt forsvar er ikke påvirket, sier utenriksministeren.

Ministrene diskuterte også behovet for årvåkenhet for desinformasjon og propaganda.

Generalsekretær Jens Stoltenberg under Natos utenriksministermøte
For første gang i alliansens historie ble NATOs utenriksministermøte i dag gjennomført som videokonferanse. Foto: Nato

Militære styrker i Nato-land yter nå livsviktig bistand til sivile myndigheter i håndteringen av pandemien. De bidrar blant annet med pasienttransport, feltsykehus, desinfeksjon av offentlige områder og grensesikkerhet. - Jeg er takknemlig for innsatsen fra det norske Forsvaret i dugnaden her hjemme, sier Eriksen Søreide.

I tillegg til sikkerhetspolitiske implikasjoner av covid-19, diskuterte ministrene også andre politiske saker på Natos agenda, som operasjonene i Afghanistan og Irak. Dette var det første Nato-ministermøtet etter at USA og Taliban inngikk sin avtale 29. februar. Ambisjonen er at både amerikanske og allierte styrker skal være ute av Afghanistan innen utgangen av april 2021, avhengig av utviklingen på bakken. Det var bred enighet om behovet for en samlet alliert tilnærming til nedtrekk i styrker.

Natos forsvarsministermøte i februar vedtok å overføre enkelte av anti-ISIL koalisjonens opplærings- og treningsoppgaver i Irak til Nato. Prosessen med å se nærmere på hvilke eventuelle andre oppgaver alliansen kan påta seg i Irak er nå i gang.

Utenriksministermøtet markerte også startskuddet for Natos refleksjonsprosess, som har som mål å styrke Natos politiske dimensjon. Generalsekretæren har etablert en rådgivende gruppe for arbeidet og legger frem sin rapport for Natos toppmøte i 2021.

Dette var også første gang Nord-Makedonia deltok som nytt medlem av Nato.