Korrigert svar på spm. til Meld. St. 4 (2015-2016)

Provenyberegning etter enighetspunkter

Det vises til brev av 9. mai med forespørsel om enighetspunkter presentert i et tabelloppsett tilsvarende tabell 14.1 side 140 i Skattemeldingen og mitt svar 10. mai. I svaret ble det ikke tatt hensyn til at avskrivingssatsen på husdyrbygg ikke blir redusert fra 6 til 4 prosent. I tabell 1 er virkningene av dette nå innarbeidet i linjen «Øvrige endringer i selskapsskatten mv.».

Tabell 1 nedenfor viser provenyvirkninger av enkelte av enighetspunktene, samt reformen som anslått i Skattemeldingen og anslåtte provenyvirkninger av de deler av reformen som inngikk i vedtatt budsjett for 2016. Beregningene er i 2016-kroner.

Flere av enighetspunktene er ikke konkrete nok til at det er mulig å anslå provenyvirkninger. Dette gjelder blant annet endringer i trinnskatten, skjermingsfradraget og avgrensninger av verdsettingsrabatten i formuesskatten. For noen av disse har departementet likevel laget anslag basert på en del beregningstekniske forutsetninger som ikke framgår av enighetspunktene. Disse provenyene er i tabellen markert i kursiv og med en fotnote som beskriver forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen.

Provenyet av øvrige endringer kan også variere betydelig avhengig av hvilke konkrete løsninger som velges. Både forutsetningene som er lagt til grunn og usikkerheten knyttet til den konkrete utformingen av forslagene gjør at anslagene i tabell 1 kun bør tolkes som en illustrasjon. Forutsetningene som er lagt til grunn for enkelte av provenyberegningene, omtales nærmere nedenfor. Departementet har ikke laget et anslag på enighetspunkt 7 om økt skjermingsrente. Nedenfor redegjøres det imidlertid for en virkningsberegning for en økning i skjermingsrenten på ett prosentpoeng for henholdsvis aksjonærer og enkeltpersonforetak. Departementet har ikke grunnlag for å lage en tilsvarende beregning for deltakere i deltakerlignede selskap.

Tabell 1 Anslåtte påløpte provenyvirkninger av skattereformen i Skattemeldingen, vedtatt statsbudsjett for 2016 og finanskomitéens innstilling om Skattemeldingen. Mill. 2016-kroner

 

Skatte-meldingen endring 2016-2018
I

Saldert budsjett 2016
II

Innstilling endring 2017-2018
III

Avvik fra Skattemeld, 2016–2018
(II+III)-I

Redusere selskapsskattesatsen.1

-14 215

-6 115

-5 400

2 700

Øvrige endringer i selskapsskatten mv. (rentebegrensning,   avskrivninger, tiltak mot overskuddsflytting mv.)2

3 500

240

3 220

-40

Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og justere   opp skattesatsen på utbytte mv.3

-53 200

-21 360

-21 250

10 590

Ny skatt på personinntekt (trinnskatten) som erstatter dagens   toppskatt4

45 400

17 640

18 7005

-9 060

Øke lav mva. sats fra 8 til 10 pst.

650

650

-

0

Ny avgift på finansielle tjenester

3 500

0

3 500

0

Øke skjermingsrenten med 1 prosentenhet6

0

0

-340

-340

Skattlegge lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte

600

600

-

0

SUM

-13 765

-8 345

-1 5707

3 850

Redusere formuesskatten

- 8

-390

-1 1209

-

  1. Redusere selskapsskattesatsen fra 27 pst. til 22 pst. i Skattemeldingen, fra 27 pst. til 25 pst. i vedtatt budsjett for 2016 og fra 25 pst. til 23 pst. i innstillingen. Anslaget for meldingen og 2016-budsjettet inkluderer et provenytap på 715 mill. kroner fra petroleum og vannkraft i 2016 når grunnrenteskattesatsene økes med 2 prosentenheter. For 2017 og 2018 forutsettes det at grunnrenteskatten justeres slik at samlet proveny fra disse næringene ikke reduseres ytterligere.
  2. Beregnede provenyvirkninger av endrede avskrivningssatser er langsiktige virkninger. Avvik mellom innstilling og Skattemelding skyldes at avskrivingssatsen på husdyrbygg ikke reduseres fra 6 til 4 pst.
  3. Forutsatt at skattesatsen på alminnelig inntekt for Nord-Troms og Finnmark reduseres til 18,5 pst. Skatten på utbytte mv. oppjusteres slik at samlet marginalskatt på utbytte inklusive selskapsskatt holdes om lag på 2015-nivå.
  4. Inkluderer nedjustering av skattefradraget for pensjonister slik at dagens innslagspunkt for skatt for pensjonister opprettholdes.
  5. Innstillingen inneholder ikke en konkret utforming av trinnskatten utover at skatten skal økes for å finansiere hoveddelen av satsreduksjonen i alminnelig inntekt for personer. Innenfor denne rammen finnes det mange måter å innrette trinnskatten på. Departementet har beregningsteknisk lagt til grunn et eksempel hvor satsene i trinnskatten som er foreslått i Skattemeldingen, skaleres forholdsmessig ned til henholdsvis 1,55 pst. i trinn1, 3,37 pst. i trinn 2, 12,37 pst. i trinn 3 (10,37 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,37 pst. i trinn 4. Denne beregningstekniske nedskaleringen av satsene i trinnskatten er gjort for å ta hensyn til at innstillingen kun reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 pst., ikke 22 pst. som i Skattemeldingen. Eksemplet med nedskalerte satser i trinnskatten gir anslagsvis 18,7 mrd. kroner i proveny sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016.
  6. Som illustrasjon er virkningstallet av en økning i skjermingsrenten (for aksjonærer) på 1 prosentenhet beregnet. På usikkert grunnlag anslås det umiddelbare provenytapet til om lag 340 mill. kroner. Dette er bare et virkningstall og innebærer ingen vurdering av hvor mye eller hvordan skjermingsrenten kan endres. Beregningen omfatter kun enkeltpersonforetak og aksjonærer. For deltakere er effekten ikke anslått fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon om deltakernes skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag. Provenytapet ved å øke skjermingsrenten kan være større på lang sikt enn på kort sikt. Årsaken til dette er at en del aksjeposter ikke benytter hele skjermingsfradraget. For slike aksjeposter vil økt skjermingsfradrag ikke få noen umiddelbar effekt, men gi økt ubenyttet skjermingsfradrag som kan framføres til senere år.
  7. Nettoprovenyet av innstillingen vil avhenge sterkt av utformingen av trinnskatten, som ikke er konkretisert i innstillingen. Dersom en legger til grunn illustrasjonene som beskrevet i fotnotene 4 og 5, vil samlet provenytap (utenom formuesskatten) kunne anslås til om lag 1,5 mrd. kroner.
  8. I Skattemeldingen varsles det at formuesskatten skal trappes videre ned, og at det skal vurderes om lettelsene kan målrettes mot næringsrelatert kapital.  Lettelsen er ikke tallfestet, og formuesskatten er ikke med i provenytabellen i Skattemeldingen.
  9. I beregningen er følgende formuesposter gitt verdsettingsrabatt:
    - Verdipapirer (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket 
      obligasjoner
    - Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)
    - Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
    - Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)
    - Driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)
    - Annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen) 

Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten. Aksjefond er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer, obligasjoner og ev. andre verdipapirer. I skattemodellen LOTTE-skatt, som baserer seg på 2014-grunnlaget, inngår imidlertid aksjefond fortsatt som en egen post. Gjelden er fordelt forholdsmessig etter andelen rabatterte formuesposter utgjør av samlet brutto formue (der en benytter beregnede markedsverdier for næringseiendom og bolig, og ligningsverdier før rabatt for andre formuesposter). Gjelden som tilordnes formuesposter som omfattes av verdsettingsrabatten, reduseres med samme prosentandel. Det er lagt til grunn at næringseiendom i unoterte selskap verdsettes til beregnet markedsverdi, ettersom det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom som er direkte eid, får samme rabatt som andre næringseiendeler. Det finnes ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid gjennom selskap, og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en eventuell tilsvarende oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig. 

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Provenyvirkningene av endringene i inntektsskatt for personer og formuesskatt er beregnet med Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE-Skatt. Beregningene av enighetspunktene i innstillingen er gjort med utgangspunkt i datagrunnlag for skattyternes inntekter, formue mv. fra 2014 framført til 2016, mens beregningene i Skattemeldingen og for budsjettforliket for 2016 er gjort med utgangspunkt i tilsvarende datagrunnlag for 2013 framført til 2016.

Nærmere beskrivelse av forutsetninger for beregningene

Trinnskatten

Innstillingen foreslår at skattesatsen på alminnelig inntekt for personer i likhet med selskapsskattesatsen skal reduseres til 23 pst. Hoveddelen av provenytapet skal finansieres med økt trinnskatt, men innstillingen inneholder ingen konkret utforming av trinnskatten. Innenfor denne rammen av innstillingen kan trinnskatten innrettes på mange måter. Departementet har beregningsteknisk lagt til grunn et eksempel hvor satsene i trinnskatten som er foreslått i Skattemeldingen, skaleres forholdsmessig ned til henholdsvis 1,55 pst. i trinn1, 3,37 pst. i trinn 2, 12,37 pst. i trinn 3 (10,37 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 15,37 pst. i trinn 4. Denne beregningstekniske nedskaleringen av satsene i trinnskatten er gjort for å ta hensyn til at innstillingen kun reduserer skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 pst., ikke 22 pst. som i Skattemeldingen. Eksemplet med nedskalerte satser i trinnskatten gir anslagsvis 18,7 mrd. kroner i proveny sammenlignet med vedtatt budsjett for 2016.

Skjermingsrenten

I innstillingen er det ikke foreslått et bestemt nivå på skjermingsrenten, men regjeringen bes om å komme tilbake i statsbudsjettet for 2017 med forslag til hvordan en økt skjermingsrente bør fastsettes. På usikkert grunnlag anslås det umiddelbare provenytapet fra skatt på aksjeinntekter til om lag 250 mill. kroner ved 1 prosentpoengs økning i skjermingsrenten. Anslaget er bare et virkningstall og innebærer ingen vurdering av hvor mye eller hvordan skjermingsrenten kan endres. Virkningstallet er basert på Statistisk sentralbyrås aksjestatistikk. Det er tatt utgangspunkt i at økt skjermingsrente i første omgang bare vil påvirke skattleggingen av aksjeposter der hele skjermingen benyttes, og det er lagt til grunn at hele det økte skjermingsfradraget for denne gruppen blir benyttet. I 2013 utgjorde beregnet skjerming på slike aksjeposter 25 pst. av samlet beregnet skjerming. For aksjeposter som ikke benytter hele skjermingsfradraget, vil ikke økt skjermingsfradrag få noen umiddelbar effekt, men gi økt ubenyttet skjermingsfradrag som kan framføres til senere år. Provenytapet ved å øke skjermingsrenten kan derfor være større på lang sikt enn på kort sikt. Anslaget omfatter kun virkningen for aksjonærer.

En endring i skjermingsrenten vil også ha virkning for deltakere i deltakerlignede selskap og enkeltpersonforetak. For enkeltpersonforetak anslås en tilsvarende økt skjermingsrente å gi et provenytap på om lag 90 mill. kroner.[1] For deltakere er effekten ikke anslått fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon om deltakernes skjermingsgrunnlag og skjermingsfradrag.

Som illustrasjon er provenyvirkningen av å øke skjermingsrenten med 1 prosentenhet (for aksjonærer) for enkeltpersonforetak og aksjonærer, 340 mill. kroner, lagt inn i tabell 1.

Verdsettingsrabatt for aksjer og driftsmidler samt tilordnet gjeld

I innstillingen til Skattemeldingen bes regjeringen om å innføre en verdsettingsrabatt i formuesskatten på 20 pst. for aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld. Det er noe uklart hva som skal regnes med som driftsmidler, men departementet legger til grunn at formålet er at rabatten skal gjelde for alle næringsrelaterte eiendeler uavhengig av eierform. En slik rabatt vil kreve avgrensninger og gi opphav til tilpasninger og forskjellsbehandling. Den konkrete utformingen av rabatten må vurderes nærmere i lys av dette. Det er videre en forutsetning at løsningen lar seg implementere i Skatteetatens systemer.

Departementet har begrenset mulighet til å beregne virkninger av rabatt for ulike eiendeler. I LOTTE-Skatt finnes informasjon om formuesposter, men mange av disse kan ikke splittes opp etter de ulike eiendelene som inngår. I beregningene er følgende formuesposter gitt verdsettingsrabatt:

- Verdipapirer (post 4.1.7 og 4.1.8 i selvangivelsen) fratrukket obligasjoner 
- Aksjefond (post 4.1.4 i selvangivelsen)
- Annen fast eiendom (post 4.3.5 i selvangivelsen)
- Skogeiendom (post 4.3.4 i selvangivelsen)
- Driftsløsøre og andre eiendeler i næring (post 4.4 i selvangivelsen)
- Annen skattepliktig formue (post 4.5.4 i selvangivelsen) 

Aksjefond var omfattet av den tidligere aksjerabatten. Aksjefond er nå erstattet av verdipapirfond, som eier både aksjer, obligasjoner og ev. andre verdipapirer. Versjonen av LOTTE-skatt som er benyttet i beregningen, baserer seg på 2014-grunnlaget. Der inngår aksjefond fortsatt som en egen post i selvangivelsen. Det må utredes nærmere hvordan rabatten kan inkludere en aksjeandel for personlige eiere av verdipapirfondsandeler.

Gjelden er fordelt sjablonmessig etter andelen rabatterte formuesposter utgjør av samlet brutto formue. Gjelden som tilordnes formuesposter som omfattes av verdsettingsrabatten, reduseres med samme prosentandel. I denne tilordningen er ligningsverdier av næringseiendom og bolig oppjustert til beregnede markedsverdier. For andre formuesposter er ligningsverdier før rabatten lagt til grunn.

I beregningene er det lagt til grunn at næringseiendom i unoterte selskap verdsettes til beregnet markedsverdi, ettersom det gis rabatt på selve aksjeverdien. Næringseiendom som er direkte eid, får dermed samme rabatt som andre næringseiendeler. Det finnes ingen informasjon i LOTTE-Skatt om sekundærbolig eid gjennom selskap og beregningene kan derfor ikke ta hensyn til en eventuell tilsvarende oppjustering av ligningsverdi av sekundærbolig. 

Provenytapet ved en verdsettingsrabatt som skissert ovenfor anslås til om lag 1 120 mill. kroner påløpt sammenlignet med vedtatte 2016-regler.

Beregningene omfatter trolig noen flere eiendeler enn en slik verdsettingsrabatt ville gjort i praksis. For eksempel er post 4.5.4 tatt med for å fange opp andeler i deltakerlignede selskap, men posten inkluderer også noe annen formue utover dette, for eksempel formue av kapitalisert festeavgift og rettigheter knyttet til skog/utmark. Dette kan medføre at provenytapet er noe overvurdert i beregningen. På den annen side vil en slik rabatt medføre tilpasningsmuligheter som kan uthule skattegrunnlaget på sikt. Provenytapet vil over noe tid derfor kunne bli betydelig høyere enn det den statiske beregningen viser.

Med hilsen
Siv Jensen



[1] Skjermingsrenten for enkeltpersonforetak fastsettes før skatt mens renten for aksjonærer er etter skatt. En økning i skjermingsrenten for aksjonærer på 1 prosentenhet tilsvarer derfor en økning i renten for enkeltpersonforetak på 1,33 prosentenheter.