Kraftig styrking av miljø og klima i årets jordbruksavtale

Staten kom i dag til enighet med Norges Bondelag om ny jordbruksavtale. Avtalen har en ramme på 4,147 milliarder kroner og inneholder et betydelig løft for klima- og miljøtiltak i sektoren.

- Landbruket er en nøkkelaktør i arbeidet for å nå klima- og miljømålene våre. For andre år på rad har vi nå landet en tydelig grønn profil på jordbruksoppgjør. Dette oppgjøret legger til rette for en rekke gode naturtiltak og større utslippskutt fra landbruket i tiden fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Avtalen inngått i dag øker bevilgningene til de målrettede klima- og miljøordningene med 25 prosent. Dette omfatter en styrking av Regionale miljøprogram med 220 millioner kroner, inkludert en øremerking på 80 mill. kr. til Oslofjorden. Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er begge styrket betydelig.

- Det er viktig og bra med et tydelig løft på klima og miljø i avtalen. Dette skal bidra til å redusere miljøbelastningen fra jordbruket inkludert klimagassutslippene pr produsert enhet og til å styrke miljøgodene jordbruket produserer, sier landbruks- og matminister Sandra Borch

Grønn omstilling for flere

Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling er styrket med 60 mill. kr. i 2024 og 70 mill. kr. i ekstrabevilgning i 2023. Dette er midler til energiomstilling på norske gårdsbruk, for eksempel installasjon av solceller eller bioenergi, og en populær ordning som går tom på midler allerede første kvartal. Det er derfor innvilget 70 ekstra i 2023.

- Norske bønder viser stor omstillingsvilje. Med denne satsingen kan vi forvente å se flere solcelletak, mer biogass og annen småskala energiproduksjon og mer energieffektivisering på gårdene. Dette er viktig både for jordbruket selv, for energiforsyningen vår og for klima og natur, sier Espen Barth Eide

Krafttaket for Oslofjorden forsterkes

Satsingen i fjorårets jordbruksoppgjør på å hindre avrenning av næringsstoffer fra landbruket resulterte i en rekke tiltak mot avrenning til Oslofjorden. Særlig i Oslo og Viken har det vært en betydelig økning i antall dekar jordbruksareal som har redusert høstpløyingen og økt bruken av fangvekster. I årets oppgjør forsterkes satsingen slik at fylkene totalt har 150 mill. kr. slike tiltak i 2023. Større bevilgning vil stimulere flere bønder til å gjennomføre tiltak, noe som er avgjørende for å få med også de lenger opp i nedbørsfeltet. 

- I vårt felles krafttak for Oslofjorden er bøndene svært viktige. Dette er en næring som virkelig vil - og som sitter på mye av løsningen. Med årets oppgjør legger vi til rette for at enda flere bønder blir med på å redde fjorden, sier Eide

Avtalen slår også fast at det skal utarbeides en helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket.

Ny og forsterket klimasatsing

I intensjonsavtalen mellom staten og jordbruket er målet å øke opptaket og redusere utslippene fra jordbruksaktiviteten med til sammen 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030.  For å nå dette målet er partene enige om at det er nødvendig å sette inn en større innsats for utslippskutt. Klimatiltak er derfor sterkt prioritert i årets jordbruksoppgjør.

Regjeringen øker blant annet tilskuddet for å levere husdyrgjødsel med 9 mill. kr. I tillegg bes landbruksdirektoratet i samarbeid med Miljødirektoratet om å gjennomgå for å tilpasse den til en forbedret markedssituasjon.  Oppgjøret kommer også med en sterk økning i støtte til klimatiltak gjennom eksisterende ordninger, inkludert Verdiskapningsprogrammet, Regionale Miljøprogram og SMIL.

Landbruks- og matminister Sandra Borch og klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Landbruks- og matminister Sandra Borch og klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøk hos kyr som spiser metanhemmende tilsetning i foret. Foto: KLD

Satsing på metanhemmende fôr

Den største nye satsingen i årets avtale er et prosjekt som skal se på bruk av fôr med metanhemmende egenskaper. Navnet på prosjektet er «MetanHUB». Prosjektet skal gå over fem år med mål om at metanhemmere i fôr skal kunne tas i bruk bredt i næringen på en måte som er trygg for dyra og som vil gi gode resultater under norske forhold.

 - Jeg har selv besøkt flere bønder og sett hvordan metanhemmere i fôr kan redusere utslippene, og resultatene er virkelig lovende. Målet med denne satsingen er vi skal ha all den kunnskapen vi trenger for at denne typen fôr kan tas bredt i bruk i næringen framover, sier Eide.

Styrket innsats for natur

Årets jordbruksoppgjør legger til rette for at det gjennomføres mer naturpositive tiltak i jordbruket gjennom en vesentlig styrking av RMP og SMIL ordningene og beitetilskudd. Gjennom disse ordningene kan bonden få tilskudd til tiltak som fremmer naturmangfoldet i jordbruket. Eksempel på tiltak som det kan søkes midler for over er blant annet skjøtsel av biologisk verdifulle arealer og trua naturtyper, soner for pollinerende innsekter og tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugl. I tillegg innebær årets oppgjør en styrking av seterdrift og skjøtsel av jordbruksverdiene i verdensarvområdene.

- Det er naturens tur – ikke minst i jordbruket. Norske bønder lever direkte av naturens goder og har en kunnskap om å drive næringsvirksomhet på naturens premisser vi alle kan lære av. De sitter også på arealer med store naturverdier, og kan bidra betydelig i arbeidet med å stanse naturtapet. Med dette jordbruksoppgjøret vil flere norske bønder få mulighet til å ivareta mer natur, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.