Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kraftjazz 2019

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg holdt dette innlegget på Kraftjazz i Haugesund 8.august 2019.

En riktig god formiddag alle sammen!

Aller først takk til Haugaland Kraft for at dere har invitert meg til dette arrangementet.

Når jeg skal snakke om energinasjonen Norges møte med fremtiden – og hva vi kan gjøre gjennom politikken vår kan jeg ikke tenke meg et bedre sted enn akkurat her i Haugesund.

Haugesund er en by jeg stadig vender tilbake til.

Før sommeren deltok jeg på markeringen for andre trinn av Sverderup-feltet på Aibel-verftet i byen. Nå er jeg glad for å være her i august, selve jubelmåneden i Haugesund. En måned med Sildajazz og senere filmfestivalen – en måned med mye aktivitet og energi.

Noen vil kanskje si at det allerede er bra med energi her i regionen.

Da er det godt å vite at om det er én ting dere vet å håndtere her, så er det nettopp energioverskudd.

Mange av dere som er her i dag har bidratt sterkt til at Haugalandet og resten av Sørvestlandet skiller seg ut som en region som virkelig viser frem mulighetene som ligger i energibasert verdiskaping.

- Om det er at vi er en olje og gassnasjon,

- om vi er Europas største produsent av fornybar energi gjennom vannkraften,

- eller om vi har en stor kraftintensiv industri som foredler energi

Og det er i stor grad takket være aktiviteten her i Sørvest at vi kan slå fast følgende: Norge er en stormakt innenfor energi og energiteknologi.

Vi har med andre ord et sterkt utgangspunkt for å videreutvikle Norge som en energinasjon og som en kraftnasjon.

 

La oss ta et blikk på denne kraftnasjonen – en kraftnasjon som er et annerledesland på mange måter:

Vi har altså en stabil tilgang på fornybar energi andre land misunner oss: Vannkrafta, ryggraden i kraftsystemet vårt, står for så å si all kraftproduksjonen vår.

For å sette det i perspektiv: Vår fornybarandel er 70 prosent – EU skal nå et mål om 20 prosent neste år.

Og der halvparten av energibruken vår kommer fra elektrisitet, er det under en fjerdedel i EU.

Vi er altså en fornybar nasjon og vi er en elektrifisert nasjon – og det skal vi være i større grad fremover.

Eller som Olav Linga i Haugaland Kraft sier det: Fremtiden er elektrisk - og sammenkoblet.

I årene fremover skal vi bruke mer kraft til industri og petroleumsvirksomhet, til elektriske biler og ferjer og til en økende befolkning som bruker strøm til stadig flere formål.

Vi står godt rustet til dette!

Vender vi blikket utover kan vi også vente oss en omfattende omstilling i det europeiske kraftsystemet.

Det forteller oss et par viktige ting. At i Norge, og i Europa, må det investeres mer i fornybar produksjon, og at kraften må brukes mer effektivt enn i dag.

 

Å ta i bruk mer fornybar energi på en effektiv måte er blant de formidable oppgavene som gjøres i det daglige av dere i denne salen - våre energibedrifter.

Ikke bare det, i seg selv står kraftbransjen for en betydelig verdiskaping, både med tanke på omsetning og sysselsetting.

Over hele landet jobber det masse flinke folk med kraftproduksjon, nettutbygging, forskning og utvikling og i leverandørbedriftene.

Disse menneskene – dere - legger grunnlaget for at resten av Norge skal ta kraften i bruk.

Dette skal vi legge rette for!

Når vi skal gjøre det er det ikke fritt for nyanser og dilemmaer.

Og er det noe som derimot virkelig viser at vi er en kraftnasjon er det engasjementet vi ser i det brede lag av samfunnet i energidebatten.

Om det er strømpriser, vindmøller eller strømkabler til utlandet, så er det et høyspent tema.

Det er kanskje ikke rart.

Vi må erkjenne at sikker tilgang til  strøm ikke bare er et basisbehov for et moderne samfunn, det er også et konkurransefortrinn for industrien vår.

Jeg er statsråd for kraftbransjen.

Det betyr at jeg skal jobbe for å legge til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom næring, som gjør investeringer i utbygging og effektivisering.

Og denne bransjen er som alle andre bransjer. Det er en bunnlinje, og de tilbyr et produkt og tjenester som koster penger.

Men jeg er også statsråd for strømforbrukerne.

Denne vinteren med høye strømpriser har vært krevende for mange. Det er jeg fullstendig klar over.

 

Derfor vil jeg trekke frem særlig to satsinger i kraftpolitikken vår, som jeg mener tjener begges interesser, både produsenter og forbrukere. Og som vil gjøre fremtiden mer elektrisk og sammenkoblet.

Det ene er at vi må legge til rette for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar produksjon.

Det andre er at kraftsystemet må utnyttes mer effektivt.

Vi skal altså legge til rette for en samfunnsøkonomisk lønnsom fornybar produksjon.

Vi har kommet langt.

Siden regjeringen tiltrådte er det gitt mer enn 500 konsesjoner til ny kraftproduksjon, som tilsvarer omtrent 14 prosent av normal årsproduksjon i det norske kraftsystemet.

Og vi bygger nå ut mer fornybar kraft enn på mange tiår, faktisk over 10 TWh. Og det er her denne berømte vindkrafta kommer inn.

La meg aller først si at jeg har full forståelse for det engasjementet vi ser rundt utbyggingen av landbasert vind.

På en side:

Høsting av naturressurser skaper naturinngrep.

Lokale hensyn møter nasjonale og internasjonale energipolitiske hensyn.

På en annen side:

Det er også et svar på det økende kraftbehovet fremover – og at landbasert vind er i det store og det hele lønnsomt.

Nettopp som et verktøy for å dempe denne konflikten, for å gi bedre styring, regulering og lettere velge de gode vindkraftprosjektene, har vi fått laget forslaget til nasjonal ramme for vindkraft, som nå erute på høring.

Høringsprosessen er godt i gang. Jeg setter pris på at mange vil dele synspunkter med oss, og oppfordrer kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner til å møte opp/sende sine innspill til departementet.

Vi skal ta med oss alle innspillene som kommer. I tiden fremover skal vi se nærmere på konsesjonsprosessen for å vurdere om det er behov for å gjøre ting annerledes. Blant annet vil vi vurdere om det er behov for å stramme inn på tidsfrister for utbygging etter at konsesjon er gitt.

Er det særlig en ting som går igjen i debatten er det etterlysningen av økt satsing på vindkraft til havs.

Som mange av dere kanskje vet har vi nå lagt ut på høring et forslag om å åpne områder for konsesjonssøknader for havvind.

Og som dere også forhåpentligvis vet er ett av disse områdene Utsira Nord rett utenfor kysten her.

Jeg har snakket om Sørvest som en våre ledende energiregioner – og hvis flytende havvind blir en større del av denne regionen – vil jeg si at dere har svært gode forutsetninger for fremtiden.

Flytende havvind er en teknologi vi har forventinger til – og som allerede er en viktig eksport for Norge på det fornybare området.

Jeg mener vi nå må høste erfaringer fra denne første åpningen før vi går videre. Jeg ønsker altså ikke å innføre storstilte nye subsidier som en del tar til orde for.

 

Så er det over til det andre hovedmålet vårt i kraftpolitikken:

Det er at kraftsystemet må utnyttes effektivt.

Norge var altså blant de første landene til å omorganisere til et fritt kraftmarked så tidlig som i 1991. I dag høster vi fruktene av det.

Vi har et velfungerende kraftmarked der forbrukerne fritt kan velge sin strømleverandør.

Vi har et robust overføringsnett og vi har mulighet til samhandel med våre naboland når vi har behov for det.

Dette har gitt det beste utgangspunktet for en trygg forsyning av kraft - og til lavest mulig kostnad for strømkundene.

Også kraftsystemet vårt må rustes for fremtiden.

Det gjøres nå betydelige investeringer på samtlige nivå i strømnettet som skal legge til rette for næringsutvikling, innfasing av ny kraftproduksjon og økt forsyningssikkerhet.

Men det er viktig at vi utnytter strømnettet vårt effektivt slik at nettinvesteringene ikke blir større enn nødvendig og en belastning for forbrukerne.

Det er mange veier for å effektivisere kraftsystemet og finne smarte løsninger – og vi trenger ikke dra langt for å finne eksempler på dette.

Som når NCE Maritime Cleantech på Stord utvikler verdens første høyspente og trådløse ladesystem for kommersielle ferger, tatt i bruk på MF Folgefonn.

Eller RenEnergi-programmet som blant annet skal utnytte sidestrømmer og energioverskudd fra de store industribedriftene i regionen.

Eller gjennom konsolideringer og fusjoner, som Haugaland Kraft har gjort de siste årene. Dette, tror jeg, sørger for at kraftselskapene har den kompetansen og kapitalen som trengs for å bygge sterke fagmiljøer.

Og ikke minst, både her og i hele landet for øvrig, den digitaliseringen som nå skjer i hele energisystemet, hvor AMS og Elhub er gode eksempler.

Alt dette er med på å gi oss et mer robust og effektivt strømnett.

 

Siden jeg er inne på en best mulig utnyttelse av energiressursene må vi også nevne utenlandskablene.

Og la meg si med en gang: Utenlandsforbindelsene har tjent Norge godt. Med et væravhengig kraftsystem som det norske er vi tjent med å løse oppgavene i felleskap med andre land.

Denne muligheten sikrer oss stabil tilgang på kraft og bedre forsyningssikkerhet. Det er positivt for norske strømkunder, næringsliv og industri.

Utlandsforbindelsene gir også mulighet til å skape verdier av våre fornybare kraftressurser. Dette gir viktige inntekter til felleskapet.

Norsk fornybar kraft blir tatt i bruk i andre land som fortsatt har langt igjen til en utslippsfri kraftsektor.

Men det er også viktig å få med at jeg er opptatt av god balanse mellom utvekslingskapasitet, utvikling av våre kraftressurser og fastlandsindustrien.

Og ikke bare er vi bundet fysisk til utlandet gjennom kabler, vi er også knyttet sammen på regelverksiden.

Nå er altså forslagene i den fjerde energipakken vedtatt i EU.

Denne pakken av regelverk er et omfattende materiale som berører ulike deler av energisektoren vår – dette er virkninger vi ser på nå. Det er altså for tidlig å si når den fjerde pakken blir lagt frem for Stortinget og hva som er våre vurderinger.

Det jeg kan si er at vi selvfølgelig har som mål, som vi også fikk til i den tredje pakken – at vi skal oppnå nødvendige EØS-tilpasninger.

Og, på samme måte som med den tredje pakken, er vi opptatt av å ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser.

Det som kanskje er hovedbudskapet mitt vi må sikre en faktabasert diskusjon rundet det nye EU-regelverket, slik at vi unngår en lignende ACER-debatt som det vi gjorde forrige gang.

 

Vi jobber altså med et område hvor det er nyanser, dilemmaer og engasjement.

Til tross for ulike utgangspunkt, tror jeg vi har noe til felles:

- Vi skal utvikle Norge som energinasjon, med den betydningen det har for samfunn, arbeidsplasser og næringsliv.

- ivareta velferden for våre kommende generasjoner

- og forvalte våre verdifulle naturressurser.

For at Norge fortsatt skal være et fornybart og elektrifisert samfunn i fremtiden, har vi en viktig arv å forvalte. Men vi har også noen unike forutsetninger.

 Mye er i endring for alle oss som arbeider med energi, med teknologier og markeder i forandring.

Det store bildet handler om at Norge fortsatt skal være en ledende fornybarnasjon, og at Europa skal følge etter.

Jeg tror vi er på stø kurs:

- Det gjøres større investeringer i ny kraftproduksjon enn på mange tiår.

- Elektrisiteten tas i bruk på eksisterende og nye områder.

- I tillegg er vi bedre rustet til å utvikle fremtidens kraftsystem på en effektiv måte.

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen