Kreativitet og toleranse på den europeiske utdannelsesagendaen

Rapport fra utdanningsråd Harald Nybølet, EU-delegasjonen

EUs utdanningsministre møttes i Brussel 18. mai. Ministrene var enige i at kreativitet, innovasjon og digital kompetanse må stimuleres blant annet gjennom ikke-formell læring. Utdanningsråd Harald Nybølet ved EU-delegasjonen rapporterer

EUs utdanningsministre hadde møte i Brussel 18. mai.
EUs utdanningsministre hadde møte i Brussel 18. mai. Foto: European Union, 2015

EUs utdanningsministre møttes i Brussel 18. mai 2015. Det ble vedtatt et sett med rådskonklusjoner om barnehagens og skolens rolle for å fremme kreativitet, innovasjon og digital kompetanse. Det ble også avholdt en policy-debatt og midtveisrapportering for det strategiske rammeverket Education and Training 2020 (ET 2020). Et annet viktig punkt var oppfølgingen av utdanningsministrenes uformelle møte i Paris i mars (post- Charlie Hebdo) om utdanningens rolle for støtte opp om felles verdier som frihet, toleranse og inkludering, og for å bekjempe radikalisering og rasisme.

Kunst, musikk og teater: Vil fremme kreativitet, ferdigheter og barns personlige utvikling

I rådskonklusjonene blir medlemslandene oppfordret til å la lærere og førskolelærere ta i bruk effektive metoder for å stimulere til kreativitet og oppfinnsomhet hos barn fra en tidlig alder, gjerne gjennom lek og ved bruk av kunst, musikk og teater. De oppfordres også til å utvikle barns digitale ferdigheter, men tilpasset den enkeltes alder.

Rådet for den europeiske union understreket også rollen som ikke-formell læring har for å utvikle kreativitet og entreprenørskap hos barn, sammen med digitale ferdigheter. For å få dette til på en god måte, er det viktig at lærere får den nødvendige opplæring og videreutdanning og at de blant annet har den nødvendige IKT-kompetansen. Læreplaner bør også legge til rette for utviklingen av barns ikke-formelle ferdigheter. Latvias utdanningsminister, Marite Seile, som ledet Rådsmøtet, sa at i en globalisert og digitalisert verden trenger vi ansvarlige medborgere.

Medlemslandene ble også invitert til å bruke Erasmus+ programmet og andre EU-programmer for å styrke samarbeidet på tvers av landegrensene innenfor områdene kreativitet, innovasjon og digital læring.

Europeisk samarbeid innen utdanning og opplæring: ET2020 målsettinger fortsatt relevante

Dette møtet ga de europeiske utdanningsministrene mulighet til å diskutere hvordan det europeiske utdannings- og opplæringssamarbeidet fungerer, spesielt innenfor rammen av strategien Education and Training 2020 (ET 2020), som ble vedtatt i 2009.

Det var en nyttig og engasjert debatt blant ministrene og det var en generell enighet om at de fire målene man hadde blitt enige om i 2009, fremdeles var relevante (satsing på livslang læring og mobilitet; øke kvaliteten og effektiviteten i utdanning og opplæring; fremme likhet, sosial inkludering og aktivt medborgerskap; satsing på kreativitet og innovasjon, inkludert entreprenørskap).

EUs utdanningskommissær, Tibor Navracsics, sa at selv om mye har endret seg siden ET 2020-strategien ble vedtatt i 2009, har man mange felles utfordringer, som for eksempel ungdomsledighet. Han var opptatt av at Kommisjonen vil først høre på innspill fra landene før man publiserer en Joint Progress Report om status og veien videre like etter sommerferien.

Enkelte land sa at de ville gjerne se en ytterligere spissing av de vedtatte målene, mens andre la vekt på å gjøre rammen rundt målene mer fleksibel.

Flere land uttrykte tilfredshet med god erfaringsutveksling og «best practice» på utdanningsområdet, men understreket at enda mer kunne gjøres for å forbedre samordning og spredning av resultater. En tettere kopling mellom utdanningssiden og arbeidslivsiden ble også nevnt og mer samarbeid med de europeiske arbeidsministre ble vurdert som viktig i fortsettelsen.

Europakommisjonens forslag om å utvide ET 2020 arbeidet fra en tre til fem års syklus ble godt mottatt, og det vil da fungere innenfor de samme tidsrammer som Europa 2020-strategien for vekst og arbeid.

I fremtiden vil det europeiske samarbeidet på utdanningsområdet se på hvordan man kan bekjempe ungdomsledighet bant annet ved å satse på opplæring av høy kvalitet og relevans, flerspråklighet og digitale ferdigheter.

Post Charlie Hebdo: Større satsing på felles verdier, inkludering og toleranse i skolen

Etter terrorhandlingene i Paris og København i vinter tok Frankrike, sammen med det latviske EU-formannskapet og Europakommisjonen, initiativ til et uformelt utdanningsministermøte i Paris 17. mars. Dette møtet munnet ut i en egen Paris-deklarasjon som støtter opp om felles verdier, toleranse og ikke-diskriminering gjennom utdanning. Deklarasjonen kan lastes ned her.

I deklarasjonen finner man forslag til tiltak innen utdanningsområdet både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er også forslag til tiltak på europeisk nivå.

Mange medlemsland understreket på møtet i Brussel denne uken at det var behov for å styrke diskusjonen om felles verdier og aktivt medborgerskap i skolen, og hvordan man kan bekjempe intoleranse og rasisme. Flere mente at Erasmus+ programmet og andre europeiske instrumenter også burde benyttes i denne sammenhengen.

Ministrene konkluderte med at Paris-deklarasjonen måtte bli gjort mer operasjonell og Europakommisjonen fikk derfor i oppgave å formulere forslag til konkrete tiltak på europeisk nivå for å øke samarbeidet innenfor aktivt medborgerskap, toleranse og inkludering på skolenivå.