Underskogen av talenter

Kronikk i Bergens Tidende 21. august 2016

Verdens øyne har vært rettet mot OL i Rio. Her har vi sett utøvere som i årevis har trent for å få det maksimale ut av sitt talent. Bak hver utøver står et profesjonelt støtteapparat som arbeider systematisk for at resultatene skal bli så gode som overhodet mulig.

Idretten kan lære oss mye om talentutvikling også i kulturlivet. I Norge er det gjensidig avhengighet mellom bredde- og toppidrett. Uten bredden – ingen topper. Uten toppene ville rekrutteringen vært dårligere. Det har vært en vellykket modell. Talentsatsing innenfor kunstartene må få frem talentene fra starten og til man er etablert på høyt nivå. 

Kunstnere har mange av de samme utfordringene som idrettsutøvere. Talent betyr en del, men det er hardt, systematisk arbeid over flere år som avgjør om man lykkes med å slå gjennom.

Norsk kunst og kultur ligger i verdenstoppen. Vårt mangfoldige kulturliv produserer fremragende utøvere med internasjonalt potensial. Vi må ha høye ambisjoner for våre kunstnere.

Et talent må utfordres og inspireres fra tidlig alder for å utvikles. Kulturskolene rundt om i landet gjør en formidabel innsats her. Dette er startstedet for mange unge talentspirer. Ofte er det kulturskolene som legger premissene for kunstnernes videre vei.

Kulturskolene og det frivillige kulturlivet representerer breddesatsingen. Vi har en målsetting om å løfte kunstnere til en ny divisjon og utvikle flere talenter på internasjonalt nivå. Talent Norge skal være spydspissen i denne satsingen. Talent Norge as er et offentlig-privat samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB og Stiftelsen Cultiva. Talent Norge skal være en drivkraft for talentutvikling over hele landet innen musikk, dans, billedkunst, film, scenekunst og litteratur. Målet er å løfte dem som står på terskelen til en kunstnerisk karriere.

Vi ser allerede nå effekter av Talent Norge-satsingen i Bergen og flere andre byer.  Senter for Talentutvikling Barratt Due er en drivkraft gjennom etableringen av Unge talenter Bergen. Bergensmodellen er blitt et eksempel på hvordan man kan legge til rette for å utvikle unge musikere. I tillegg kan nevnes etableringen av ungdomssymfoniorkesteret BFUng.

Det er også viktig å ivareta dem som ikke faller inn under prosjektene. Hvordan kan vi stimulere underskogen av talenter til å satse på en kunstnerisk karriere? Regional talentsatsing der barn og unge bor er viktig. Her er må vi bygge på eksisterende klynger og kunnskapsmiljøer.

Også på dette området har Bergen mange virksomheter som er dyktige på talentutvikling. BRAK, Vestnorsk filmsenter, Fyllingsdalen teaters teaterskole, Bergen dansesenter, Bergen Kunsthall og BEK – Bergen senter for elektronisk kunst er noen eksempler. Vi kunne nevnt mange flere.

Kulturdepartementet har også bevilget midler til "Kulturspirer" som er et nyskapende talentutviklingsprosjekt. Tanken er å benytte kulturhusene rundt om i landet vårt som base for å øke arrangørkompetansen lokalt, utvikle lokale talenter. 

Vi har heiet på Kristoffer Brun og alle de andre OL-deltakerne våre. Norge er et lite land, men en stor idrettsnasjon. Vi må bli like flinke til å få frem talentene på kulturfeltet som i idretten. Det er en viktig utfordring for oss politikere og for kulturlivet.