Publisert i Stavanger Aftenblad 31. mars 2017

Kronikk om barnevernsreformen

Over 50 000 barn og unge får hjelp fra barnevernet hvert år. Barnevernet er en av de viktigste velferdstjenestene vi har. Men alle får ikke god nok hjelp.

Mange får hjelp for seint eller blir ikke fanget opp. Hjelpen er for dårlig samordnet, det er ikke god nok kompetanse til å møte de sammensatte behovene som barnefamiliene har, og enkelte beslutninger tas for langt unna familiene.

Derfor legger vi i dag frem forslaget til barnevernsreform.

Målet med barnevernsreformen er at vi skal forebygge mer, bruke familie og nettverk mer, styrke kompetansen i barnevernet, øke samarbeidet mellom tjenestene i kommunene og at kommunene skal få mer ansvar og større valgfrihet.

Barnevernsreformen gir mer ansvar både faglig og økonomisk til kommunene. Kommunene må komme tidlig inn med enkle tiltak som ikke nødvendigvis behøver å komme fra barnevernet. Kanskje kan helsesøster eller en familieterapeut være en av dem som hjelper.

Kommunene vil få et mer helhetlig ansvar på fosterhjemsområdet og får økonomisk ansvar for alle ordinære fosterhjem. Kommunens plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk blir lovfestet. Kommunene skal dokumentere at dette er gjort.

For å få til dette må familiene involveres, for eksempel ved bruk av familieråd. Kongsberg kommune fikk ned akuttplasseringer med 90 prosent på denne måten.

I 2015 fikk over 50 prosent av nye barn i barnevernet, som trengte kommunale fosterhjem, bo hos slektninger eller i nært nettverk. Ofte gir slike fosterhjem mer stabilitet, og ofte barna kan holde kontakt med vennene sine og fortsette på samme skole.

Kommunens ansvar for oppfølging av fosterhjem og fosterbarn blir presisert i barnevernsloven og kommunen overtar ansvaret for generell veiledning av fosterhjemmene.

Vi foreslår at kommunene skal kunne bestemme mer når barn trenger institusjonsplass. Kommunes kjennskap til, og nærhet til, barnet vil gi bedre muligheter for brukermedvirkning, og valg av tiltak som er godt tilpasset det barna trenger.

Kommunene får et større økonomisk ansvar for tiltak i barnevernet. Dette kompenseres gjennom økning av rammebevilgningen til kommunene.

Vi vil også at utrednings- og hjelpetilbudet til de yngste barna skal bli bedre. Derfor foreslår vi å lovfeste et statlig tilbud om spesialiserte utredninger av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 – 6 år. I dag er det vanskelig for kommunene å vite hva de kan forvente av bistand fra Bufetat.

Gode utredninger av de yngste barna er komplisert, men samtidig svært viktig for å kunne gi treffsikker og riktig hjelp på et tidlig tidspunkt. Derfor får Bufetat et tydeligere ansvar for kvaliteten i utredningene som tilbys. Dette vil gi en større forutsigbarhet.

Kompetansestrategi

Som en del av barnevernsreformen, legges det til høsten fram en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Den skal gjelde for perioden 2018 – 2024.

For at kommunene skal overta et større ansvar for barnevernet er det nødvendig å heve kompetansen i det kommunale barnevernet. Styrkingen skal gi et kvalitetsløft. Hovedelementene i strategien skal være etablering av nasjonale utdanningstilbud, veiledningsteam og interkommunale læringsnettverk og kompetansemiljøer, slik at tjenestene får bedre tilgang på nødvendig kunnskap og praktisk veiledning. Veiledningsteam skal gis som tilbud til kommuner med høy risiko for svikt i tjenestetilbudet.

Vi har bevilget 20 millioner kroner til nye kompetansetiltak i år. Fra høsten av skal det etableres nasjonale opplæringstilbud om undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid, med sikte på å heve kvaliteten i barnevernets oppfølging av utsatte barn og familier.

God ledelse er avgjørende for et godt barnevern. Tiltak for å styrke lederkompetanse i barnevernet har derfor høy prioritet. Jeg er glad for at vi fikk en ny barnevernlederutdanning i fjor, i samarbeid mellom NTNU og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Kommunereform

Ansvarsendringer i barnevernet må ses i sammenheng med kommunereformen, som kan gi større og sterkere barnevernstjenester med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer helhetlig ansvar og hjelpe barna der de bor.

Noen barnevernstjenester har mer enn 100 ansatte, mens de minste kommunene har mellom en halv og én stilling i barnevernet. Det gjør tjenesten sårbar, noe som er uheldig for både barna, familiene og ansatte.

Vi må motvirke sårbarhet i kommunene og sikre forsvarlige tilbud. Vi må være trygge på at alle barn og familier blir godt tatt vare på enten de bor i store eller små kommuner. Barnevernet er en av tjenestene vi mener vil ha stort utbytte av større fagmiljø.

Barnevernet møter noen av de mest sårbare barna. Vi vil at barnevernet skal lykkes bedre i å hjelpe barn og familier der risikoen for omsorgssvikt er stor. Slik kan flere barn få hjelp i sitt nærmiljø, og behovet for inngripende tiltak som fosterhjem og institusjonsopphold forebygges. Vi må ha bedre kvalitet i hjelpetiltaksarbeidet slik at barn ikke må flytte hjemmefra. Dette vil gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, og gi grunnlag for et godt voksenliv.

Systemet skal tilpasse seg barna og familiene, ikke omvendt.