To cupfinaler – to fotballfester?

Fotballen belyser og understreker hvorfor det er behov for at vi engasjerer oss i arbeidet med få kvinner opp og fram i idrett. LSK Kvinner er et av lagene som spiller cup-finale. For kort tid siden vant laget Toppserien, likevel var det LSKs herrelag som fikk hovedoppslaget i avisa/Romerikes blad dagen etter da de sikret seg 12. plassen i Tippeligaen.  

Det kan virke som fotball blir delt i to kategorier, kvinnefotball og fotball, der siste kategori står høyere i kurs. At to av 207 med stemmerett i FIFA er kvinner understreker at dette også gjelder toppen. Jeg hadde gleden av å møte en av dem, president i fotballforbundet i Sierra Leone Isha Johansen.  På mange vis eksemplifiserer fotballen utfordringene vi står overfor med likestilling i idrett. Og dette er utfordringer det er tid for å ta tak i.

Idrettsbegivenheter som cupfinalene og Ungdoms-OL viser hvordan en sterk idrettsbevegelse kan komme sammen og skape nytt engasjement og idrettsglede. Ungdoms-OL ble en møteplass for morgendagens utøvere, ledere og frivillige. Mange av dem var jenter og kvinner. Jeg møtte flere av dem og mange vil bli morgendagens ledere. Vi må sikre oss at den neste generasjonen ledere, trenere og frivillige er så mange og sterke som mulig. Det forutsetter at jenter og kvinner er med, både på førstesidene i avisene og i toppen av organisasjonene. Jeg er overbevist om at idretten står sterkest når begge kjønn er engasjert og blir prioritert.

Det føles overflødig å påpeke at kvinner er både kompetente og villige. I fotballen er Ada Hegerberg, Caroline Graham Hansen, Tove Moe Dyrehaug og Karen Espelund eksempler på at dette stemmer. Vi må støtte opp om og skape rom for at flere kvinner kan briljere som disse.

Norsk idrett har kommet langt på likestilling, men de er ikke helt i mål. Det er en vei å gå fra styringsdokumenter til praksis. Dette handler i stor grad om holdningsendringer. Jeg tar opp dette temaet i min dialog med idretten og understreker at jeg har forventninger om at det som står i styringsdokumentene følges opp – at kvinner følges opp. I tildelingsbrevet til NIF vil jeg gi tydelig uttrykk for hvilke forventninger jeg har til at godt styresett og kvinner i ledelse prioriteres. Jeg har også forventninger til at Fjørtoftutvalget kommer med gode forslag til endringer for å få flere kvinnelige idrettsledere.

Dette har jeg hatt på min dagsorden siden jeg tiltrådte. Under Ungdoms-OL, på en egen konferanse i Bergen i vår, under Sommer-OL i Rio, og på idrettsministermøte på Svalbard i april neste år har dette vært og kommer til å være det viktigste på agendaen. IOC har invitert Norge til å være pådriver i arbeidet med å sette likestilling på agendaen. Et slikt arbeid er i tråd med Norges internasjonale engasjement og FNs bærekraftsmål nr.5. Men jeg må igjen understreke at myndighetenes rolle er å løfte temaet og være med og tilrettelegge for at idretten kan møtes, diskutere og komme med løsninger. Det er idretten selv som må sørge for endring.

I anledning cupfinale og fotballfest vil jeg oppfordre alle til å støtte ekstra opp om jentene og kvinnene i idretten og fotballen. Det gjelder menn og kvinner i de lokale idrettslagene, fotballforbundet, særforbundene, NIF, mediene og alle der hjemme som skrur på TV på lørdag. Vi må bort fra tanken om at det er kvinnefotball og fotball. Vi må heller fokusere på at det er idrett - og alle den rommer - som kontinuerlig trenger vår oppmerksomhet og engasjement. Som kulturminister vil jeg følge opp dette i både ord og handling. Jeg håper at de som er glad i idrett og som skal være med på fotballfesten i helgen vil å gjøre det samme.

I fjor hadde jeg gleden av å se kvinnecupfinalen hvor LSK slo Avaldsnes. I år er LSK kvinner igjen tilbake, nå mot Røa. Jeg hadde gledet jeg meg til cupfinalene,  men må bruke helga på å delta på et avgjørende møte i Verdens Antidopingbyrå (WADA).

Lykke til med helgens cupfinaler!