Seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i Aftenposten, 12. juni 2015

Sult er ett av verdens største løsbare problemer, skriver utenriksminister Børge Brende.

I dag lider 800 millioner mennesker av sult. Innen 2050 vil det være ytterligere to milliarder å mette. Dette gir en tredelt utfordring: Vi må sikre nok mat til ni milliarder mennesker, maten må ha riktig næringsinnhold, og den må produseres bærekraftig

Eat-konferansen i Stockholm nylig satte ernæring på den globale dagsorden. Hvordan vi kan avskaffe sult i vår levetid diskuteres av ministre fra over 100 land i FNs organisasjon for ernæring og landbruk denne måneden. Vi vet langt på vei hva vi må gjøre for å sikre nok og riktig mat til ni milliarder mennesker. Den grunnleggende teknologien finnes. Effektiv vanning reduserer vannbehovet til en tidel. Mer tørke- og varmetålende vekster kan sikre avlingene til tross for klimaendringer. Det er nok dyrkingsjord, og mer effektiv kjøttproduksjon reduserer arealbehovene. Vi kan også høste mer mat fra havet, særlig fra akvakultur.

De siste 20 årene er andelen underernærte i utviklingsland nesten halvert. Med de riktige tiltakene kan det produseres og gjøres tilgjengelig nok mat til alle. Men det er en krevende operasjon som fordrer at verden går sammen i en global kamp mot sult og underernæring. Innsatsen må ta utgangspunkt i at årsakene til at millioner sulter er forhold som fattigdom, krig og konflikt, naturkatastrofer som hyppig tørke, svake markeder, underinvesteringer, klimaendringer og svinn av mat.

Utfordringene er store men det er ingen grunn til handlingslammelse. Her er seks forslag som samlet vil kunne ha stor effekt:

1. Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda

I det sørlige Afrika og Sør-Asia bor 70 prosent av de unge på landsbygda. Økt sysselsetting her er svært viktig økonomisk, sosialt og også for politisk og samfunnsmessig stabilitet. Halvparten av den unge arbeidsstyrken arbeider i landbruket, og investeringer i økt matproduksjon må innrettes slik at det skaper jobber for de unge. Gjennom fornuftige investeringer og tilgang på kreditt kan de selv bidra til en fremtidsnæringer på landsbygda, basert på matproduksjon, foredling, entreprenørskap og utvikling av ny teknologi.

2. Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes

Det hjelper lite om det produseres mer mat dersom bøndene ikke får solgt den. Derfor er velfungerende markeder og handel helt sentralt for både små og store produsenter, enten de produserer for lokale behov eller for eksport. Forutsigbare rammer med økt frihandel er også viktig for utviklingslands håndtering av den økonomiske krisen. En løsning av handelsforhandlingene i WTO er derfor et viktig bidrag til matsikkerhet og ernæring.

3. Bedre kvinners mulighet til å produsere mat

Kvinner utgjør over halvparten av arbeidsstyrken i det globale landbruket. Kvinnelige bønder har dårligere tilgang på både jord og kapital. De stoppes av formelle og uformelle hindringer. Verdensbanken har slått fast at diskriminering av kvinner er ett av de største hindrene for vekst i utviklingsland. Likestilling og realisering av kvinners rettigheter kan utløse det potensialet kvinnene utgjør for verdiskaping i landbruket. Der kvinner er med å styre familiens bruk av inntektene blir det også ofte lagt større vekt på god ernæring for barna.

4. Klimasmart landbruk

Landbruk er en betydelig kilde til drivhusgasser, samtidig som matproduksjon rammes av klimaendringer. Vi må redusere landbrukets klimaavtrykk, både når det gjelder rasering av skog og klimafiendtlige driftsmåter. Redusert jordarbeiding bevarer karbonet i matjorden og omlegging av husdyrbruket reduserer arealbehovet. Samtidig må matproduksjon tilpasses endret klima. Bevaring av biologisk mangfold er nødvendig for å tilpasse kulturplantene til endret klima. Frølageret på Svalbard er et globalt svar på denne utfordringen. Og Norge støtter også systematisk innhenting av genmateriale fra de viktigste matvekstene og deres ville slektninger for å avle frem mer varme- og tørketålende sorter.

5. Redusere mat-tap

Omtrent en tredel av maten som produseres blir ikke spist. I rike land kastes mye mat, i fattige land blir mye mat ødelagt før den når markedet på grunn av dårlig infrastruktur. Redusert mat-tap er en logisk måte å øke tilgangen av mat på, fordi kostnadene reduseres og presset på naturressurser, klima og miljø blir mindre. Alt fra bedre høstingsmetoder via bedre lagring av avlingene til mer presis kvalitetskontroll med mat i butikkene må tas i bruk.

6. Motvirke den raske veksten i overvekt

Tall fra FN viser at det er om lag en halv milliard voksne og 250 million barn som i dag er rammet av fedme. Usunn mat er ofte billigst og lettest tilgjengelig. Fattige velger derfor ofte disse alternativene. Derfor er det ikke nok å produsere mer mat, den må også være næringsrik. Landbrukspolitikk og helsepolitikk må samordnes for å gjøre sunn og næringsrik mat lettere tilgjengelig. Det starter allerede i valg av hvilke vekster og sorter man dyrker og tilbyr i butikkene.

Norge bidrar på alle disse områdene. Den årlige norske innsatsen beløper seg til flere milliarder kroner. Vårt løft for redusert avskoging er også relevant for fremtidig matproduksjon. Vi støtter tiltak for klimasmart landbruk og er aktive i globale allianser på området.

Vi deler vår kompetanse om sjømat med utviklingsland. Norge finansierer et nytt fiskeriforskningsfartøy som fra 2016 skal bidra til bedre fiskeriforvaltning i utviklingsland.

Det er nær sammenheng mellom god ernæring, helse og utdanning. Derfor ses den sterke norske satsingen på utdanning og helse også i sammenheng med matsikkerhet og ernæring. Likeledes er menneskerettigheter, inkludert kvinners rettigheter og retten til mat viktig for å gi enkeltmennesker og familier mulighet til å påvirke egne livsforhold og dermed matsikkerhet.

Avskaffelse av sult, bedret ernæring og bærekraftig matproduksjon er blant de viktigste utviklingsmålene etter 2015. Sult er et av verdens største løsbare problemer.