Velstandsutvikling i fare

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i Vårt Land, 15. mai 2014

- Gjør klimaendringer og katastrofer at fattige lands innsats for utvikling blir forgjeves? spør utenriksminister Børge Brende og Rachel Kyte, visepresident og spesialutsending for klimaendringer, i Verdensbanken i denne kronikken.

De siste tiårene har vi blitt stadig mer oppmerksomme på farene ved naturkatastrofer. Kombinert med befolkningsvekst, rask urbanisering og et klima i endring kan slike katastrofer få enorme konsekvenser i noen av de mest sårbare delene av verden.

En fersk rapport fra Verdensbanken viser at naturkatastrofer, for det meste i form av ekstremvær, de siste 30 årene har ført til økonomiske tap på nærmere fire billioner dollar. De har økt fra ca. 50 milliarder dollar årlig på 1980-tallet til nærmere 200 milliarder dollar årlig det siste tiåret.

Klimaendringene vil forsterke disse trendene. Bare de økonomiske tapene som følge av oversvømmelser i byer kan komme opp i én billion dollar innen 2050, og hardest vil det gå ut over utviklingslandene.

Den femte evalueringsrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) påpeker at hvert av de tre siste tiårene har vært varmere ved jordoverflaten enn noe tidligere tiår etter 1850. Rapporten advarer også om at oppvarmingen vil føre til at variasjonene i vannsyklusen på jorden ikke vil være ensartet gjennom det 21. århundret, men vil preges av økte forskjeller i nedbør mellom våte og tørre regioner og mellom våte og tørre årstider. Vi kan altså regne med hyppigere klimarelaterte naturkatastrofer som orkaner, tørke og oversvømmelser.

Slike hendelser vil kunne sette landene mange år tilbake i utvikling. Det gjør det desto viktigere å sette dem bedre i stand til å takle og forberede seg å katastrofer.

På Filippinene har for eksempel myndighetene gjort mye for å styrke beredskapen og robustheten overfor katastrofer, og deres erfaring med evalueringsarbeid etter katastrofer kommer direkte til nytte i hjelpeinnsatsen etter tyfonen Hayian. I Odisha i India ble kystlinjen i 1999 rasert av en syklon i kategori fem. Over 10.000 mennesker omkom, og det ble gjort enorme skader på boligområder og infrastruktur. I fjor ble det samme området rammet syklonen Phailin, også den i kategori fem. Da mistet mindre enn 40 mennesker livet. Den store forskjellen mellom de to hendelsene er et resultat av de omfattende beredskapstiltakene den indiske regjeringen har gjennomført i samarbeid med sine støttespillere – deriblant Verdensbanken og det globale fondet for forebygging av naturkatastrofer – i form av et tidligvarslingssystem og et nettverk av syklonsikre bygninger i Odisha.

Det er opplagt at et utviklingsarbeid som tar høyde for klimaendringer og katastrofer, kan redde liv og forhindre menneskelig lidelse. Dette er en prioritert oppgave for Norge og Verdensbanken, som samarbeider for å sikre utviklingslandene tilgang til verktøyene og sakkunnskapen som trengs for bedre å kunne håndtere risikoer og unngå katastrofer.

Dagens beslutningstakere får stadig flere virkemidler å velge mellom når det gjelder å håndtere potensielle katastrofer. En nylig utkommet rapport fra Verdensbanken viser at forbedringer i de nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenestene som leverer ekstremværvarsler, kan spare 23.000 menneskeliv per år i gjennomsnitt, hindre folkeforflytninger og bety inntil 30 milliarder dollar per år i sparte utgifter.

I tiårene som kommer, vil det bli investert milliarder av dollar i infrastruktur i rasktvoksende byer i utviklingslandene. Kvaliteten på infrastrukturen og systemene som planlegges i dag, vil avgjøre hvor robuste disse byene og deres innbyggere vil være i morgen. Tiltak for å redusere katastroferisikoer bør ikke betraktes som kortsiktige utgiftsposter i budsjettene, men heller anerkjennes som langsiktige investeringer som vil redde liv og hindre at års økonomisk framgang skylles på havet.

Konklusjonen er at vi kan – og må – investere i kapasitet til å håndtere og redusere katastroferisikoer. Bare slik kan vi beskytte våre samfunn og en hardt tilkjempet velstandsutvikling. Investeringer som vi gjør nå for å øke landenes evne til å håndtere slike risikoer, kan også bety vesentlige framtidige innsparinger som kan kanaliseres til annen utviklingsinnsats. Først da kan vi gjøre noe med de økende tapene etter naturkatastrofer og sikre en trygg og mer robust framtid.

****

Skrevet sammen med Rachel Kyte, visepresident og spesialutsending for klimaendringer, i Verdensbanken.