Kulturmelding Oppstartskonferanse

Kulturminister Linda Hofstad Hellelands tale i forbindelse med åpningen av Oppstartskonferansen for kulturmeldingsarbeidet 3. mai 2017


Talen kan sees på Kulturdepartementets Facebookside

Publiseres med forbehold om muntlige endringer gjort i fremførelsen.

Kjære alle sammen

Endelig har denne dagen kommet – fantastisk å være her – sammen med dere – og endelig være i gang!

I dag skal vi starte et arbeid som jeg føler er noe av det mest spennende en kan få være med på.

For nå går vi i gang med å skape kulturpolitikk for en ny tid.

Og det skal vi gjøre det sammen. Og det her kunne ikke vært en bedre start med den bredden dere representerer for hele det norske kulturfeltet.

Dette er et arbeid som hverken kulturbyråkrater eller politikere hverken - kan eller bør å gjøre uten dere.

Politikere skal tilrettelegge for kunst og kultur gjennom å bygge en grunnmur og et sterkt fundamentet.

Men det er dere som skal fylle scenene, galleriene, bibliotekene og konserthallene med innhold.

Vi trenger kunst og kultur for å leve meningsfylte liv.

Vi trenger det for å forstå oss selv og andre.

Vi trenger kulturen for å skape et sterkt og inkluderende samfunn.

For å få til alt dette, må vi gi kulturen så gode kår som mulig.

Utgangspunktet er selvsagt statsbudsjettet. 

Vi har en raus finansiering på kulturfeltet – det blir ekstra tydelig for meg hver gang jeg besøker andre nasjoner.
Vi er privilegert – nå skal vi for eksempel skal bruke betydelige midler på å sette i stand noen av våre sentrale scenekunstinstitusjoner – Nationaltheatret, Den Nationale Scene og så gir vi vårt fremste dansekompani Carte Blanche et eget hjem.

Men vi trenger også lengre horisonter enn året som kommer.

Kulturen har også behov for langsiktige planer. Men disse bør basert på kunnskap.

Det er lenge siden noen har gått gjennom hele det norske kulturfeltet. Når denne meldinga er ferdig, vil det være 16 år siden sist.

Behovet for ny kunnskap og bred debatt om framtidige kulturpolitiske utfordringer er med andre ord åpenbart.

Det er jo ikke bare fordi det har gått mye tid at Norge trenger en ny kulturmelding.

Først og fremst handler det jo om hva som har skjedd på denne tida. Og ikke minst hvordan samfunnet kommer til å endre seg fremover.

De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi og for Norge. Og det skal vi være glade for. Vi har bygd en av verdens beste velferdsstater på et grunnfjell av rike naturressurser.

Men dette vil ikke vare. Vi står nå midt oppi en omstilling.

Framover skal vi løse større utfordringer sammen – med en trolig mindre pengesekk.

Derfor må vi tenke nytt.

Kunst har og skal ha en udiskutabel egenverdi. 

Det må være hele utgangspunktet for arbeidet med en ny kulturmelding.

Men det står ikke i motsetning til at vi kan produsere kunst og samtidig skape merverdi.

For kunst handler om kreativitet og innovasjon noe vårt samfunn trenger mer av.

Norge er blitt det landet det er i dag på grunn av godt samarbeid. Det gjelder ikke minst i kulturlivet.

Derfor er jeg overbevist om at vi sammen skal klare å bruke disse mulighetene og utfordringene til å skape mer, kunst av høy internasjonal standard og bidra til varige positive endringer for Norge.

Og når jeg sier samarbeid, så mener jeg ikke bare mellom politikere og kunstnere. Også næringslivet og sivilsamfunnet for øvrig spiller en avgjørende rolle i å bygge framtidas kulturliv.

Nøkkelen til suksess ligger i at kulturlivet og næringslivet ser den store nytten av samspill.

For det å investere i kulturen gir store gevinster. Ikke bare i form av målbare verdier, men også verdien som ligger i å skape attraktive lokalsamfunn, dannelsen og sterke sivilsamfunn.

Kulturmeldingen er vi også sammen om. Dette samarbeidet vil bli det viktigste politiske bidraget vi kan gi til kulturlivets framtid.

Meldingen skal favne bredt.

Vi skal se alle på feltene innen både det profesjonelle kunsten, og det frivillige kulturlivet

Vi skal belyse mange spørsmål:

Vi skal ta for oss lokale konsekvenser av globale strømninger. Vi skal se hvordan blant annet teknologisk utvikling, globalisering og endringer i demografiske og samfunnsøkonomiske strukturer spiller inn på kulturlivet.

For eksempel har vi aldri hatt en eldre og mer ressurssterk befolkning. Samtidig er befolkningen mer internasjonal og mangfoldig. 

Men når de tradisjonelle institusjoner ut til hele befolkningen eller står vi i fare for å utvikle et kulturelt utenforskap? For hva har demografiendringene å si for kulturlivet vårt? Hvilke muligheter skaper det?

Jeg mener det skaper fantastiske muligheter. Bare i dette bygget har en tradisjonell institusjon som Det Norske teateret etablert det Multinorsk og Den Mangfaldige Scenen. Det gir studenter, barn og unge med innvandrerbakgrunn en særskilt arena for utdanning, utforsking og utvikling.
Ett av mange viktige tiltak for bedre inkludering!

Vi må vite hva som skal være fremtidens nasjonale kulturpolitikk, oghvilke kunst- og kulturopplevelser som staten skal ha et ansvar for, også sett i forhold til regionsreformen.

Med Skam har vi skapt en av nåtidas største globale seriesuksesser med mobilen som plattform.

Skam, presenterer ikke bare norsk musikk ut til nye markeder.

Enda viktigere; dette er serien norske ungdommer selv eier. Skam har klart å gi et troverdig speilbilde av ungdomstiden, gjennom et kulturuttrykk som ufiltrert diskuterer det ungdom er opptatt av. Homofili, seksuelle overgrep, psykisk helse og identitet. På ungdommens premisser.  

I Norge er vi digitale pionerer. Hvilke andre nye muligheter gir det oss? Hvilke behov vil det framtidige publikummet ha?

Det norske samfunnet er mer flerkulturelt enn noen gang. På besøk hos John F Kennedy-senteret i Washington DC fikk jeg se hvordan man i en tung og klassisk kulturinstitusjon bruker frivillige for å få til mer aktivitet og nye kulturopplevelser. Og også hvordan det senker terskelen for nye grupper å ta i bruk JFK-senteret. 

For hvordan kan vi i Norge rekruttere flere til å bruke hele kulturtilbudet som finnes? Hvordan senker vi terskelen? Hvordan får vi flere frivillige inn i kulturinstitusjonene?

Det er mange endringer vi må vi vite mer om. Da kan vi sette oss i førersete og planlegge hvordan vi skal møte dem.

Som jeg sa til å begynne med starter prosessen i dag. Og ikke minst innhentingen av kunnskap. Lista er lang over spennende og viktige stemmer på programmet i dag.

Og når arbeidet kommer i gang, vil stemmene forhåpentligvis bli enda flere.

Vi kommer ikke til å være enige om alt. Men enighet er heller ikke det vi skal søke i denne første fasen.

Ingen skal være redde for å fyre opp prøveballonger og teste tanker og ideer med hverandre.

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring.

Vi er samlet i hjertet av Oslo i dag.

Men den kulturpolitikken vi skal skape sammen framover, er hele landets kulturpolitikk. Den skal se alle skapere og brukere av det norske kulturlivet, enten de bor i Horten eller i Hammerfest, enten de er ti eller åtti år gamle.

God kulturpolitikk lages ikke bak skrivebord i et kontor i Oslo. Vi skal skrive denne meldingen etter innspill og gode runder over hele landet.

Med det ønsker jeg dere en inspirerende dag.

Jeg gleder meg til å diskutere og samarbeide med dere i tiden som kommer.