Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kun 149 av landets 422 kommuner har svart Mattilsynet

Tilstanden på vannområdet i mange norske kommuner er bekymringsfull. Gjennomsnittlig 30 prosent av vannet lekker ut av vannledningene og det er store investeringsbehov. Folkehelseminister Sylvi Listhaug synes det er skuffende at bare 149 av landets 422 kommuner svarer på Mattilsynets spørreundersøkelse for å kartlegge situasjonen.

Som en oppfølging av Askøy-saken ga eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug Mattilsynet, i samarbeid med Folkehelseinstituttet, i oppdrag å kartlegge situasjonen på drikkevannsområdet i alle landets kommuner. Rapporten er nå overlevert Helse- og omsorgsdepartementet. 

 

Stort behov for oppgradering 

Rapporten konkluderer med at det er et stort behov for økt oppgradering av distribusjonssystemet, og mange kommuner må øke innsatsen for å oppgradere ledningsnettet og redusere lekkasjeandelen. Mindre lekkasjer vil gi tryggere drikkevann, bedre leveringssikkerhet og redusere kostnadene til produksjon av drikkevann og drift av vannforsyningen.

I 2018 lekket i gjennomsnitt nesten 30 prosent av vannet ut av de kommunale vannledningene. Lekkasjeandelen i Sverige er på 20 prosent og Danmark helt nede på 8 prosent.

- Norske kommuner bruker store ressurser på å produsere drikkevann som bare forsvinner ut i avløpsnettet. I tillegg til kostnadene er det også fare for at fremmedelementer siger inn i drikkevannet gjennom gamle rør, sier Listhaug.

 

Geografiske forskjeller 

I Mattilsynets spørreundersøkelse om investeringsplaner og utfordringer på området, som bare 149 av 422 kommuner har besvart, oppgir de største kommunene at hovedutfordringen er å forutse befolkningsveksten og dimensjonere vannforsyningen ut fra den. De minste kommunene oppgir at hovedutfordringen er de geografiske forholdene med store avstander og få abonnenter.

134 kommuner oppgir at de har eller er i ferd med å få utarbeidet investeringsplan på vannområdet. Det er først og fremst de større kommunene som har slike planer.

- Jeg er overrasket over at kun 149 av landets 422 kommuner svarte på Mattilsynets spørreundersøkelse, sier Listhaug. - Dette er altfor dårlig. Jeg vil be Mattilsynet følge dette opp i det nasjonale tilsynsprosjektet som skal gjennomføres i 2020, for å avdekke om det finnes noen planer.  

Av landets fylker har Oslo, Aust-Agder og Vest-Agder høyest gjennomsnittlig fornyelsestakt. I disse fylkene er fornyelsestakten oppe på det nivået som regjeringen satte som mål i 2014 (2 prosent årlig). Lavest gjennomsnittlig fornyelsestakt er det i Trøndelag og Akershus, med henholdsvis 0,3 og 0,4 prosent.

 

Forslag i rapporten 

Mattilsynet anbefaler følgende områder for å sikre nok og trygt drikkevann:

  • Økt innsats på utbedring og oppgradering av distribusjonssystemet for drikkevann. Det er viktig at arbeidet er tilpasset lokale forhold, men generelt må mange øke innsatsen for å redusere lekkasjeandelen.
  • Beredskapen og leveringssikkerheten må styrkes. Vannverkseierne må også utarbeide robuste og oppdaterte beredskapsplaner, og øve på disse.
  • En nasjonal oversikt over hensynssoner for drikkevannskilder mangler, og bør utarbeides. Løsningen for innrapportering av data fra vannverkseierne bør også moderniseres. Allmenheten må kunne få enkel tilgang til disse kildene. 

- Vi vil se nærmere på disse anbefalingene. Jeg er glad for at regjeringen har hatt oppmerksomhet på drikkevann i flere år, sier Listhaug. - Jeg har bedt Mattilsynet om å prioritere tilsyn på drikkevannsområdet og er kjent med at de i 2020 vil særskilt ha oppmerksomhet på ledningsnettet i det nasjonale tilsynsprosjektet.

Det er satt nasjonale mål på området, blant annet at utskiftingstakten må opp, og strengere krav til beredskap og leveringssikkerhet. Når det gjelder innrapportering er dette omtalt i Folkehelsemeldinga som ble lagt frem tidligere i år. Dette er også tatt opp i møte med bransjen og skal følges opp videre.

 

Grep som er tatt på drikkevannsområdet

  • Drikkevannsforskriften revidert, og det er blitt strengere krav til vannverkenes vedlikehold av ledningsnettet.
  • Folkehelseinstituttet har satt i gang et prosjekt for å få bedre oversikt over sykdomsbyrde knyttet til drikkevann. Resultater vil foreligge i 2020.
  • Regjeringen har bevilget 20 millioner kroner til oppstart av et Nasjonalt kompetansesenter for ledningsteknologi ved NMBU på Ås.
  • Det er etablert en egen vannvakt ved Folkehelseinstituttet.

- Jeg vurderer flere nye tiltak, blant annet å opprette et program for teknologiutvikling i vannbransjen, det er foreslått 5 millioner kroner i budsjettet til et spleiselag, sier folkehelseministeren. - Jeg hadde nylig et konstruktivt møte med KS, Norsk Vann, Huseiernes landsforening, Vannklyngen og Maskinentreprenørenes forbund om dette, og vi er samstemte i hvor utfordringene er. Jeg vil også vurdere å sette ned et utvalg som skal gå gjennom rapportering til Mattilsynet og vannverksregisteret på vannområdet.

Les rapporten fra Mattilsynet.

Til toppen