Fra oljeøkonomi til et kunnskapsbasert samfunn

Handelshøyskolen i Stockholm, 14. januar 2015

Statsråd Vidar Helgesens innlegg under konferansen «Ett kunnskapsbaserat Norden» i regi av norsk-svensk handelskammer i Stockholm 14. januar 2015.

Kjære alle sammen.

Jeg vil først takke for invitasjonen til å komme hit.  

Det er hyggelig å være tilbake i Stockholm, og i Vasastan. Jeg har bodd åtte år oppe i Birkastan her, så jeg er en av de nordmenn som kjenner Sverige godt. Og da vet jeg også hva svensker gjerne tenker på når de tenker på Norge og på temaet konkurransekraft, som er en viktig prioritering for Norge (slide av Northug).

EØS/EU-minister Vidar Helgesen i Stockholm onsdag 14. januar 2014. Foto: E.M. Feten/amb.Stockholm
EØS/EU-minister Vidar Helgesen i Stockholm onsdag 14. januar 2014. Foto: E.M. Feten/amb.Stockholm Foto: E.M. Feten, ambassaden i Stockholm

Vi er jo litt glade i å provosere svenskene og noen er gladere i det enn andre. Men man kan vel si det sånn at helt er man i idretten i en periode, og så er man ikke fullt så helt lenger. Og derfor er vi opptatt av å finne nye helter. Og vi er takknemlige for at svenskene har bidratt til å skape nye nasjonale helter i Norge. Dette er ekteparet Moser som vant nobelprisen i medisin for sin hjerneforskning. Og vi har aldri i Norge, tror jeg, sett en slik nasjonal feiring av kunnskap som det vi fikk da. Dere har det hvert år her i Sverige, nobelfesten er jo en feiring av kunnskap på årlig basis. I Norge ligger vi litt etter her, men vi fikk det da ekteparet Moser fikk nobelprisen. Og det er viktig.

En av de forskjeller mellom Norge og Sverige som jeg har registrert gjennom å bo i Sverige i mange år, er at når man er hjemme og hører på nyhetsmorgen i radio, og det er et program man har både i Norge og i Sverige, så hører man ti minutter med utenrikspolitikk, så ti minutter innenrikspolitikk, og så har man tretti minutter med idrett, i hvert fall i Norge. Men så har man «vetenskapsnytt» her i Sverige - og det har man ikke på morgennyhetene i Norge. Det er en illustrerende forskjell.

Men vi kommer oss, og vi må komme oss. Fordi energinasjonen Norge, oljenasjonen Norge, står foran store endringer.

Det siste året har vi vært et turbulent år. Geopolitisk; EUs sanksjoner mot Russland, som Norge har sluttet seg til, berører norske energiinteresser kraftig, og de russiske mottiltakene berører norsk fiskeeksport kraftig. Det er ingen europeisk nasjon som har hatt større økonomisk effekt, bortsett fra Russland antakelig, av straffetiltakene og mottiltakene, enn Norge.

Og så har vi opplevd fallende oljepriser, dramatisk fallende oljepriser, i det siste, med store konsekvenser for vår industri. Vi opplever da også, delvis som en konsekvens av dette, en fallende kronekurs. Det begrenser konsekvensene for næringslivet i noen grad. Vi har jo sett den svenske krona være sterkere enn den norske i perioder nå. Og det har vi vel ikke opplevd siden 70-tallet.

Og samtidig påvirkes hele Norges økonomi av endringer i den globale økonomien. Stadig skarpere konkurranse. Og vi har derfor i norsk økonomi og i norsk politikk, behov av mye omstillingsvilje. Vi har hatt et tiår bak oss i hvilestilling, nå må vi ha et tiår i omstilling.

Og den fallende oljeprisen kan virke dramatisk, men vi har visst lenge at 2014 kom til å være toppåret for investeringer i olje- og gassektoren. Og at de store inntektene, de trygge arbeidsplasser og den velferden oljen har skapt har vært bra, men at vi en dag ville vi passere toppen. Det betyr at vi må venne oss til en ny situasjon med reduserte investeringer i årene som kommer, og dermed et behov for å utvikle mer av annen industri.

Men det er klart at det fortsatt går bra i Norge. Det er ikke snakk om noen krise. Men vi må omstille oss i tide.

Når vi ser bakover i tid har vi en tendens til å tenke at store omstillinger har skjedd plutselig. Dette er en graf (slide) over hvordan traktoren erstattet hesten i amerikansk landbruk. Det skjedde ikke over natten. Det tok en førti års tid. Men det er klart at de som fortsatte å investere massivt i hest i den første fasen i endringsprosessen – ble ikke fremtidens vinnere. Det gjelder for oss som kommer fra petroleumsalderen å tenke fremover og gjøre de rette beslutningene og omstille oss i tide. Og det gjelder selv om vi har statens pensjonsfond, og selv om vi har lav arbeidsledighet, og selv om vi fortsatt har stor økonomisk vekst.

Vi har flere trender som skaper behov for omstilling: vi blir stadig flere nordmenn, vi blir stadig eldre og oljeprisene faller, og i tillegg så har vi sett en lavere produktivitetsutvikling i Norge de siste ti årene.

Vi er samtidig veldig avhengige av den internasjonale utviklingen. Vi er avhengige av vekstmarkedene, men først og fremst er vi avhengige av våre nære handelspartnere, og hvordan utviklingen er i vårt viktigste eksportmarked – Sverige og i det indre marked. Der er det også utfordringer.

De langsiktige utfordringene vi har er altså at andre næringer må bidra til vekst, sysselsetting og velstand. De kortsiktige utfordringene vi har i Norge er knyttet til fallet i oljeprisen. Jo mer varig prisfallet blir, jo raskere må vi klare også den langsiktige omstillingen. Og da er det igjen kunnskap som gjelder.

Vårt utgangspunkt for å omstille oss fra en oljedrevet økonomi til en mer kunnskapsdrevet økonomi burde være det beste. Vi har høyt utdannet arbeidskraft. Vi har en solid økonomi. Og norsk næringsliv har tradisjonelt vært gode på omstilling.

Et eksempel på det er leverandørindustrien i Norge som har utviklet seg til å bli et lokomotiv for kunnskaps- og teknologiutvikling. Vi har også en subsea-industri og en maritim næring i verdenstoppen. Derfor skal vi sette stor pris på petroleumsnæringen vår, og den kommer til å være med oss og være viktig i lang tid fremover, og den kan gi insentiver til å skape fremtidens konkurransekraft, også den grønne konkurransekraften.

Og det er deler av industrien allerede i full gang med. På mandag var jeg på en stor næringslivskonferanse i oljebyen Stavanger, og da var jeg også på et bedriftsbesøk hos en liten bedrift som heter Automasjon og Data. I 20 år har den levert systemer som måler vær, bølger og strøm for oljenæringen på norsk sokkel. For 5 år siden så tenkte de at «dette må vi kunne anvende også for off-shore Wind». De har nå lykkes med å få sine første kontrakter innen vindkraftnæringen. Sjefen for bedriften sa at dette har vært en «dyr hobby» disse fem årene, men han var ikke i tvil om at dette var retningen de måtte gå i.

Et annet spennende eksempel er en liten bedrift som heter Zaptec som utvikler oljebrønnteknologi, eller nærmere bestemt transformatorer til oljeboring. Når man skal borre etter olje trenger man mye elektrisitet, men det er ikke så mye plass i disse borehullene. Dette selskapet har derfor utviklet en liten transformator med høy kapasitet. Den transformatoren er Nasa interessert i, til å drive boring på månen, på asteroider og eventuelt på mars!

Men mer nærliggende; når elbiler skal operere med elnett som er annerledes enn der de er produsert så trenger de transformatorer. Merkelig nok, i Europa er det kun Norge og Albania som har andre elnett enn EU. Derfor har Renault og Nissan vært interessert i et samarbeid med dette firmaet for lademuligheter for elbiler. Igjen; teknologi fra oljeindustrien rett inn i fornybare næringer.

Dette forteller oss at det ikke er politikerne som skal bestemme hva som er vinnernæringene, men vi har et ansvar for å legge til rette for et næringsliv som kan vokse og gro og som kan satse.

Og derfor jobber vi med forenkling, deregulering, mindre byråkrati for næringslivet. Vi jobber for en vekstfremmende skatte og avgiftspolitikk, og vi har satt ned en produktivitetskommisjon, etter mønster fra den danske produktivitetskommisjonen, og vi har satt ned en grønn skattekommisjon som skal komme med forslag til en grønn skattereform. Og så satser vi mye på samferdsel og infrastruktur og ikke minst kunnskap, forskning og innovasjon.

Vi må som et lite land ta utgangspunkt i våre naturgitte og samfunnsmessige konkurransefortrinn. Og det at vi har hatt en råvarebasert økonomi, og i stor grad kommer til å være råvarebasert fremover også, betyr ikke at økonomien ikke også har vært kunnskapsbasert. Det ligger mye forskning bak dagens olje- og gass. Det ligger mye forskning i norsk havbruksnæring.

Og et ytterligere eksempel på det er bedriften Flumill AS. Som har brukt tankene fra Arkimedes skrue sammen med materialer og teknologi fra oljenæringen til å utvikle et tidevannskraftverk. Når tidevannsstrømmene kommer så går disse skruene frem og tilbake og skaper elektrisitet.  Simens er nå innen og vil samarbeide med denne norske bedriften fra Sørlandet. Simens skal sikre kablingen og potensialet her er veldig stort. Igjen; kompetanse som vi har bygget opp og som kan brukes for fremtiden.

Et annet eksempel, nå under testing, er å bruke plattformteknologi fra oljenæringen til å bygge bedre og større havbruksanlegg. Med denne teknologien kan man legge havbruk lenger ut til havs, de vil være stødigere og mer stabile for vær og vind, og er dermed et bidrag til økt verdiskapning. Så kunnskap på våre klassiske felter er ikke noe man skal kimse av.

Sist høst la derfor vår regjeringen fram norgeshistoriens første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Vi skal satse på den forskningen og de utdanningene som gir oss best konkurransekraft og innovasjonsevne. Vi har ikke samme langsiktighet og samme vane med flerårig budsjettenkning som det Sverige har, så det er derfor det er noe helt nytt når vi legger frem en plan med kvantifiserbare mål for forskningsinnsats over mange år.

Så er det slik at norsk forskning innen mange felt ikke har nådd like høyt opp internasjonalt som for eksempel svensk forskning. Men vi har ambisjoner om å bli verdensledende innen de områder der vi har best forutsetning for å være det.

Og det må vi være fordi vi er et høykostnadsland. Vi kan aldri bli billigst og derfor må vi være best.

Ser vi på lønnskostnadene i industrien så er vi 55 prosent høyere enn våre nærmeste handelspartnere i EU, inkludert Sverige.

I global sammenheng er forskjellene enda større. Vi har en stolt og sterk verftsindustritradisjon, men denne er nå i direkte konkurranse med Sør-Korea, og lønningene i Norge er tre ganger høyere enn i Sør-Korea. Da må vi være konkurransedyktige basert på kunnskap. Og det er vi.

Vi har en konkurransedyktig industri fordi vi er effektive, vi levere god kvalitet, og konkurrerer på kunnskap og teknologi.

De siste årene har vi sett en dobling av antall norskbaserte bedrifter ute i verden. Og når våre bedrifter blir mer internasjonaliserte, må politikken følge med. Vi må gjøre mer for å fremme næringslivet. Der også tror jeg norsk diplomati kan lære en del av Sverige.

Norge må også sikre sin plass i den globale kampen om de kloke hodene. Hvis vi ser bort fra Luxemburg, så er Norge det landet som har størst andel import av EU-arbeidskraft i hele Europa. Og det nyter norsk næringsliv og norsk velferd veldig godt av utover i hele landet. Men vi trenger nok fremover å få enda mer kompetansesterk arbeidskraft, enn de svenske ungdommene som serverer oss i Oslo. Og derfor må vi profilere Norge som et attraktivt land å investere, studere, arbeide og bo i – det vi kaller vertskapsattraktivitet.

Men det er sånn med omstilling, innovasjon og kunnskap at det dyrker man ikke best alene. Det må vi dyrke frem i samarbeid med Sverige, Norden og Europa. Og samarbeidet med Sverige står i en særstilling.

Vi har allerede sett en rekke eksempler på godt norsk-svensk samarbeide. Vi så eksempler på betydningen av Lundins engasjement på norsk sokkel. Dette er et viktig uttrykk for norsk-svensk samarbeid. Et annet godt eksempel er Nordic Innovation House i Silicon Valley.

Vi har potensiale for å ta denne typen samarbeid et skritt videre. Ett felt hvor vi ser gode muligheter er innovativ helseteknologi. Sverige ligger langt fremme her. Vi vil arbeide for å åpne nye markedsmuligheter for norske teknologibedrifter innen denne sektoren både i Sverige og på den internasjonale arenaen.

Vi tror vi kan lære mye av Sveriges erfaringer på internasjonaliseringsområdet. Gjennom nettverksbygging med svenske miljøer kan norske bedrifter få økt kunnskap og styrke norsk vertskapsattraktivitet.

Dessuten har jeg stor tro på at konferanser som denne kan bidra til å etablere svensk-norske nettverk for fremtiden, og til å avdekke nye spennende områder som har potensiale for økt svensk-norsk samarbeid. Og det å bidra til økt kunnskap om den tette integrasjonen mellom våre to land er viktig. Her må kunnskapsmiljøene og næringslivet lede an.

For noen år siden var det på den norske ambassaden et, hva skal man si, «statsministerpensjonisttreff» mellom Göran Persson og Kjell Magne Bondevik. De diskuterte norsk-svensk samarbeid. Jeg husker at Göran Persson var krystallklar på at det gikk veldig bra med norsk-svensk samarbeid så lenge politikerne bare holdt fingrene borte. Og jeg kan tenke på et par kjente eksempler der politikerne har vært involvert og hvor det ikke gikk så bra. Min dannelse forbyr meg å nevne navn.

Men jeg tror altså at vi har så mye å bygge på. Det er så mange nettverk. Vi er verdens beste naboer, og vi kan bevisstgjøre oss selv mer om det og dermed også bygge mer sammen for fremtiden.

For Norge er dette viktig. Det vil komme en dag hvor oljen tar slutt. Det er en dag vi er i gang med å forberede oss til. Vi må omstille oss. Det er kunnskap vi må omstille oss med.

Og i det bildet så trenger vi mer enn noen gang før det norsk-svenske samarbeidet. Vi trenger en mangeartet industri. Og vi trenger eksperter som utdannes på steder som dette som kan fortelle oss hva som vil være de gode valgene som vil ta oss til denne nye fremtiden.

Så i lys av dette og mitt ønske om at denne konferansen ikke bare blir en enhetsforeteelse, men en prosess, så gleder jeg meg voldsomt til å høre nærings- og innovasjonsminister, Mikael Damberg, og muligheten til å ta dette samspillet videre også etter denne konferansen.

Tusen takk for oppmerksomheten!