Historisk arkiv

Nordisk samarbeid:

Kunst og kultur binder de nordiske landene sammen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kulturdepartementet

Kalle Anka, Anders And, Aku Ankka og Andrés Önd er vår venn.

Møte i nordisk ministerråd for kultur
Møte i nordisk ministerråd for kultur i dag. Ministrene diskuterte bl.a minoritetsspråk i Norden. Islands kulturminister Lilja Alfredsdottir presenterte planene for Islands formannskap i Nordisk ministerråd i 2019. Foto: Haakon O.V. Vinje/Kulturdepartementet

Når et stadig økende antall land er seg selv nok, og samarbeid det har tatt flere tiår å bygge opp rives ned på sekunder står det nordiske samarbeidet sterkt, men har også et større potensial.

I nesten 70 år har medlemmer fra parlamentene ifra alle de nordiske landene utgjort Nordisk råd. Og siden 70-tallet har det nordiske regjeringssamarbeidet vært formalisert gjennom Nordisk ministerråd. I tillegg har vi Ungdommens nordiske råd.

Det finnes mange grunner til dette arbeidet. Det korte svaret er at vi står sterkere sammen. Samarbeid mellom de nordiske landene er blant de eldste i verden, og noe det fortsatt er bred enighet om. Samtidig er det et samarbeid vi aldri skal ta for gitt. Vi er en region som i mange hundre år var preget av krig og ustabilitet.

Over hele verden ser vi hvordan politiske strømninger vinner fram ved å ta avstand fra handelsavtaler og globalisering. Liberale verdier er under et stadig økende press og utviklingen er urovekkende. Vi lever i ei tid da informasjonsbølgen til stadighet skyller over oss. Det er i utgangspunktet et udiskutabelt gode, men har likevel noen ulemper.

Å forklare komplekse problemstillinger ved å skylde på «ansiktsløse» multilaterale ordninger og transnasjonalt samarbeid vil alltid kreve mindre enn argumentasjonen for hvorfor noe er bra. Det gjør imidlertid ikke at vi skal unnlate å forsøke, tvert imot. Selv om det å si «nei» ofte er enklest, er sannheten den at økt internasjonalt samarbeid ikke bare gagner samfunn, men også gir mer frihet for enkeltmennesket.

Handel, bevegelse av mennesker og kulturutveksling over landegrenser har bygget velferdssamfunn og skapt muligheter. I lang tid har samspill mellom nasjoner bidratt til framskritt og progresjon verden over.

I år er det 56 år siden Helsingfors-avtalen ble underskrevet. En avtale om å bevare og ytterligere utvikle samarbeid mellom de nordiske landene på flere områder. Den skal vi være stolte av, fordi historien har vist at vi står sterkere sammen. For noen år siden skrev Norges tidligere ambassadør i Stockholm, Kai Eide, en kronikk hvor han tok til orde for økt oppmerksomhet rundt det nordiske.

Blant annet viste Eide til hvordan tett samarbeid ikke bare gagner, men også er helt nødvendig for Norge og Sverige. Et tett samarbeid som er skapt gjennom en «åpenhet som lenge savnet sidestykke». Det er det kanskje viktigere enn noensinne å hegne om og videreutvikle.

Denne uka møtes de nordiske kulturministrene til ett av to årlige møter i Nordisk ministerråd for kultur. Parallelt finner Nordisk råds sesjon sted. Det norske Stortinget er årets vertskap, og ministere og parlamentarikere fra hele Norden vil tilbringe tid i Oslo.

I møtene vil jeg benytte anledningen til å snakke om kunsten og kulturens samfunnsbyggende kraft. For kulturen er i seg selv både lokal og grenseløs samtidig. I kulturen finner vi fellesskap som har rom for mangfold og uenighet. Og det er gjennom å delta i disse fellesskapene vi kan snakke om en felles dannelse, og myndiggjøring av mennesker.

Kunst og kultur binder de nordiske landene sammen. Språket er nøkkelen til nordisk identitet, samhørighet og mobilitet. Det samme skrev tidligere norsk ambassadør til Danmark, Ingvard Havnen, om denne uka. Ett av våre fremste konkurransefortrinn her i Norden, er vi at kan snakke til hverandre på skandinavisk og forstå hverandre.

Den nordiske språkforståelsen er viktig for å nå de nordiske statsministrenes målsetting om at Norden også i framtida skal kunne være verdens mest integrerte region. Det er også en helt nødvendig forutsetning for mobilitet innad i Norden. Hjørnesteinen i det nordiske samarbeidet er vår felles språkforståelse. Vi har også en felles arv i våre nordiske minoritetsspråk, som eksempelvis samisk og kvensk.

Men – den nordiske språkforståelsen kommer ikke av seg selv. Fristelsen til å ty til engelsk kan være stor for mange. Men gjør vi dét, så undergraver vi også fellesskapet vi har i Norden. Den nordiske språkforståelsen må aktivt fremmes og vernes.

Kunst og kultur profilerer Norge og Norden som region. Hvert år deles Nordisk råds priser ut innen litteratur, barne- og ungdomslitteratur, film, musikk og miljø. Nordisk råds priser – og kanskje spesielt litteraturprisen – er kanskje den sterkeste «merkevaren» for det nordiske kultursamarbeidet. Men også utenfor Norden legges norsk og nordisk kunst og kultur merke til.

Gjennom Nordisk ministerråd samarbeider de nordiske kulturministrene om fellesnordiske kultursatsinger utenfor Norden. Gjennom hele 2017 fant det sted en stor kulturfestival, Nordic Matters, på Southbank Centre – Londons største kultursenter.

Vi bygger videre på erfaringene derfra når vi nå skal samarbeide om framtidas fellesnordiske kultursatsing. På denne måten bidrar vi til å sette avtrykk i verden, til å åpne nye eksportmuligheter for norske og nordiske kunstnere og kulturarbeidere, og til å fremme og spre kunnskap om den nordiske samfunnsmodellen.

Helt siden jeg som politisk aktiv ungdom ble en del av Ungdommens nordiske råd, og var på mitt første nordiske møte i København tidlig på 90-tallet, har jeg ønsket tettere samarbeid velkommen. Det gjør jeg også når jeg møter mine nordiske kolleger denne uka. Sammen kan vi jobbe for de verdiene som har tatt oss så langt. Verdier som har skapt et nordisk fellesskap, gir oss en sterkere stemme og som siden 50-tallet har manifestert seg i blant annet parlamentarikersamarbeidet i Nordisk råd og regjeringssamarbeidet i Nordisk ministerråd.

Summen av det nordiske vil alltid være større enn bidraget fra den enkelte. Nå er tiden for å vise det.