Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Kvalitet i grunnopplæringen – tid for lærelyst!

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale ved Nasjonal opplæringskonferanse arrangert i Arendal kulturhus av Aust-Agder fylkeskommune, 14. august 2008.

Kjære alle sammen,

Tid for lærelyst synes jeg er en flott tittel å snakke ut i fra. Vi burde sikkert  snakke mer om lyst i departementet.. Det blir helst til at vi snakker om rettigheter og plikter, om planer, ferdigheter, gjennomføring og resultater. Vi fokuserer på konsekvensene av avbrutt utdanning og manglende ferdigheter. Men ingenting er mer effektivt for å få resultater enn at elevene og lærlingene drives av lyst til å lære. Vi trenger motiverte elever og vi trenger motiverte og motiverende lærere og instruktører.

Vi trenger både lærelyst og ”lærerlyst” om vi skal løfte oss som kunnskapsnasjon.

Folk er ulike, men få av oss får opp lysten av klager og kritikk. Derfor er svartmalingen som vi ser en del tendenser til når det gjelder omtalen av norsk skole og opplæring farlig og noe som kan bidra til en nedadgående spiral. Vi vil ikke lykkes i å motivere flere flinke ungdommer til å søke seg mot læreryrket eller flere lærere til å stå lengre i jobb om vi skal ha et konstant negativt fokus på skolen. Det er ingen tvil om at det ligger krevende oppgaver foran oss for å øke kvaliteten i grunnopplæringen og møte de nye kravene som det moderne arbeidslivet vil kreve, men vi har et godt utgangspunkt å bygge videre på.

Vi har en høyt utdannet befolkning, vi har dyktige fagarbeidere. Vi legger mye ressurser inn i skole og opplæring. Vi har elever som trives godt på skolen, som er kreative, selvstendige og har høy selvtillit. Det er relativt små forskjeller mellom skoler i Norge. Vi har mange dyktige og entusiastiske lærere og skoleledere. Lærerne gir uttrykk for at de trives godt i jobben, og mange skoler og skoleeiere jobber godt og systematisk for å forbedre elevenes kunnskapsnivå og ferdigheter. Fellesskolen vår sikrer alle lik tilgang på opplæring uavhengig av foreldrenes økonomi. Utviklingen av grunnopplæringen må bygge på det gode arbeidet som blir gjort.

Det må gå an å ha to tanker i hodet på en gang: Vi har mye å være stolte av og mye å bygge videre på, samtidig må vi strekke oss mot mer læring, bedre gjennomføring og like muligheter for alle. 

Lærelyst og motivasjon må drives fram gjennom høy kvalitet i opplæringstilbudet. Den absolutte nøkkelfaktoren i dette er den gode læreren.

Det finnes mange historier om den gode læreren. For mange av oss har den gode eller de gode lærerne vi har møtt gjennom utdanningsløpet hatt helt avgjørende betydning både for hva vi har lært, hvilke valg vi har tatt og hvem vi har blitt. Mange av oss har lagret gode minner om den læreren som gjorde at vi følte oss sett og hørt og trodd på, som brant for faget sitt og for elevene, som hadde kunnskaper og likte jobben med å formidle dem.

Mange har historier om kreative lærere som la hodet i bløtt for å komme opp med måter å formidle stoffet på som kunne trenge igjennom til selv de mest hardbarka skolevegrerne.

En som har mange inspirerende fortellinger om lærerjobben er den irsk-amerikanske forfatteren og tidligere yrkesfaglæreren Frank Mccourt. I boka ” Læreren” skriver han om sine år som lærer ved Mckee vocational and technical high school i New York. Det er en fargerik forsamling av elever han er satt til å undervise, og han forteller levende om den utfordrende jobben som lærer i videregående skole. Han sier at du er ”drillsersjant, rabbiner, en skulder å gråte på, tuktmester, sanger, halvstudert røver, kontorist, dommer, klovn, rådgiver, den som håndhever kleskoden, dirigent, apologet, filosof, steppdanser, politiker, terapeut, tosk, trafikkpoliti, prest, mor-far-bror-søster-onkel-tante, bokholder kritiker, psykolog, siste strå.” Elevene hans er lite entusiastiske til fellesfag som engelsk, ikke ukjent fra våre skoler heller. Hans metoder for å fenge elevene skrivelyst er rimelig kreative og bygger på en tro på at en må bygge på elevens sterke sider og gjøre oppgavene relevante. Han har merket seg at elevene skriver svært så kreativt og avansert når de skriver falske meldinger på vegne av foreldrene sine.. Noe som er utbredt blant elevene hans. Denne ”skrivekunsten” tenker han at det må kunne bygges videre på, og snart får han elevene til å hive seg over oppgaven å skrive unnskyldninger på vegne av historiske skikkelser fra Adam og Eva til Hitler. Det går så det griner.

Jeg er ikke sikker på om alle hans metoder ville få godkjent stempel i vår skole eller lærerutdanning, men essensen er en lærer som både kan sine fag, som vet å bygge på de ressursene elevene sitter inne med og vet å gjøre opplæringen relevant for elevene.

Læreren er den viktigste faktoren for å skape lærelyst og for kvaliteten i skolen. Det er det er en av nøkkelforklaringene bak den finske suksessen: Dyktige lærere. Lærere som har høy status og prestisje i samfunnet. Forhold som gjør at de dyktigste studentene ønsker å konkurrere om å bli lærere.

Uten entusiastiske, kompetente og tilstrekkelig mange lærere får vi ikke mer læring. Derfor vil lærerkompetanse stå høyt på vår dagsorden denne høsten:

Vi skal videreføre kompetansesatsingen som fulgte Kunnskapsløftet. Dere vet at det er for tidelig å snakke om budsjettsiden av saken – men jeg minner om hva statsministeren sa i sin nyttårstale, og i kvalitetsmeldingen har vi sagt følgende:

”Vi vil invitere foreldre og skolens folk over hele landet til samtaler. Men fremfor alt vil vi styrke innsatsen i skolen. Vi vil forbedre leseopplæringen, sørge for bedre lærerutdanning og at flere lærere får etter- og videreutdanning.”

Vi har skjerpet kravene til lærerkompetanse for ansettelse i ungdomsskolen. I kvalitetsmeldingen som jeg snart skal komme nærmere inn på har vi sagt at vi vil utvikle tilbud for skolelederutdanning og vurdere om dette skal bli et obligatorisk krav for ansettelse av skoleledere. Vi har fastsatt nye forskrifter for rådgivernes kompetanse. Og vi har over de siste tre årene brukt over 1 mrd på kompetanseheving i forbindelse med kunnskapsløftet.

Mot slutten av høstsesjonen kommer stortingsmeldingen om lærerutdanning, lærerrolle og lærerrekruttering.

Dette vil til sammen gi et helhetlig løft både for å gjøre framtidas nyutdannede lærere bedre rustet, og backe opp de lærerne som er i skolen nå. Jeg skal komme nærmere tilbake til hva vi sier i kvalitetsmeldingen om kompetanseheving for dagens lærere og skoleledere. Vi vet at dette vil ha stor betydning i hvert eneste klasserom. Godt kvalifiserte lærere er viktig for lærelysten og ikke minst for LÆRERLYSTEN. Lærere som opplever seg godt rustet og forberedt til å møte elevene vil oppleve mindre av det praksissjokket mange snakker om i dag.

Hvorfor?
Hvorfor trenger vi felles innsats for mer lærelyst og bedre kvalitet i grunnopplæringen? Det er mulig at litt for mye av den utdanningspolitiske debatten dreier seg om hvordan og at det å få tydeligere fram HVORFOR kan bidra til økt lærelyst og motivasjon både hos elevene og hos foreldre som vi trenger et aktivt engasjement fra. Den utdanningpolitiske debatten kan lett blir litt innadvendt og sentrert rundt strukturerer og prosesser, om planer, programmer, lovbestemmelser uten at vi alltid ser himmelen over det vi holder på med!

Og det er virkelig store perspektiver over utdanningspolitikken. Utdanning handler om mulighetene den enkelte vil ha for å lykkes i sitt liv eller ikke.
Det handler om hvorvidt Norge skal utvikles videre som velferdssamfunn eller forvitre til et land med store sosiale forskjeller. Det handler om hvordan vi skal løse vår tids helse- og miljøutfordringer slik at enda flere kan få en god livskvalitet nå og i framtida. Det dreier seg om forvaltningen av vår viktigste nasjonalformue – nemlig våre samlede menneskelige ressurser.
 
Hvorfor trenger vi økt kvalitet? Vi har store utfordringer:

• En tredjedel av ungdom i Norge fullfører ikke videregående.
• Vi har høy ungdomsledighet blant unge immigranter
• Mange går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter.
• En høy andel helt unge er trygdemottakere seks år etter skolegang, med små utsikter til å komme inn i arbeidsmarkedet

Dette er tall som viser at vi sløser med talent og menneskelige ressurser i Norge, og at vi ikke gi alle like muligheter. Dette må vi gjøre noe med fordi vi ønsker et samfunn med små sosiale forskjeller og hvor folk kan leve av eget arbeid, og fordi det er innbyggernes kompetanse vi skal leve av i framtida.

Kravene til nødvendig kompetanse har endret seg mye i løpet av de siste tiårene, og det blir stadig færre muligheter i arbeidslivet for unge som ikke har fått med seg god nok kunnskap i opplæringen. Det er en klar sammenheng mellom mangel på kompetanse og ekskludering fra arbeidslivet, lav samfunnsdeltakelse og dårligere helse. For eksempel har mange av de unge som står utenfor arbeidslivet, ikke fullført videregående opplæring.

Stortingsmeldingen Kvalitet i skolen
Rett før sommerferien la Kunnskapsministeren fram stortingsmeldingen Kvalitet i skolen. Meldingen tar først og fremst for seg grunnskolen, men bygger på den samme tankegangen som stortingsmeldingen om utdanning og sosial utjevning: At vi må tenke helhet og sammenheng fra barnehage til videregående opplæring, at tidlig innsats er viktig hele veien – ikke minst vil gjennomføring i videregående opplæring være avhengig av tidlig innsats og høy kvalitet i det pedagogiske tilbudet fra førskolealder av og gjennom grunnskolen.

Stortingsmeldingen …og ingen sto igjen… om utdanning og sosial utjevning fra 2006 konkluderte med at det er kvalitetssvikt i norsk skole som gjør at familiebakgrunn spiller en så stor rolle for hvordan våre elever gjør det og i hvilken grad de gjennomfører videregående opplæring. Vi må ha like høye forventninger til alle elever og øke skolens evne til å kompensere for sosial ulikhet. 

Det er små sosiale forskjeller i vårt utdanningssystem sammenlignet med de fleste andre land, men det skyldes i stor grad at vi i vårt samfunn har små forskjeller. Skolen vår reproduserer sosiale forskjeller i en grad vi ikke kan slå oss til ro med.

Vi har en inkluderende skole, men vi lykkes ikke godt nok i å inkludere ale i læringsfellesskapet. Det som er en styrke er at våre elever i hovedsak er samlet i en felles skole der unge fra hele det norske samfunnet møtes og lærer sammen.

De største utfordringene
For mange elever går ut av 10-årig grunnskole uten de grunnleggende ferdighetene som er avgjørende for å klare seg godt senere i livet. Dette er vel kjent fra internasjonale undersøkelser.

Dårlige leseferdigheter begrenser mulighetene til fullverdig deltagelse på mange samfunnsarenaer. Det gir færre valgmuligheter for senere utdanning og yrke, og sjansen for å falle utenfor arbeidslivet er stor. Nesten halvparten av 50−60-åringene som har trøbbel med å lese, er uføretrygdet. Om man ikke mestrer lesekunsten går det lett ut over muligheter for deltakelse i andre områder av samfunnslivet og i demokratiske prosesser, til å følge med i mediene og til å mestre dagliglivet. Ulikhet i leseferdigheter forklarer også mye av de kjønnsforskjellene vi ser i skolen, ved at flere gutter har problemer med å lese enn jenter.

At ikke flere gjennomfører videregående opplæring er en annen stor utfordring, og en problemstilling vår regjering har prioritert høyt fra den tiltrådte. Et uttrykk for dette var GIVO-utvalget som la fram mange viktige forslag.   Omtrent 30 prosent av de som begynner i videregående opplæring har ikke fullført etter 5 år. Innenfor dette overordnede bildet er det imidlertid store variasjoner. Det er forskjeller i gjennomføring mellom allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Nesten tre av ti elever og lærlinger på yrkesfaglige studieretninger slutter underveis i utdanningsløpet. Til sammenligning var det kun seks prosent av elevene på allmennfaglige studieretninger som sluttet. Mens 84 prosent på allmennfaglige studieretninger oppnådde formell kompetanse i løpet av fem år, var tilsvarende tall for elever og lærlinger på yrkesfaglige studieretninger 54 prosent. Dette er alvorlig. Mange av disse ungdommene får seg kanskje jobb i dag, men de er sårbare for svingninger i arbeidsmarkedet og sjansene for å falle helt utenfor arbeidsmarkedet er mye større enn for dem som har fullført videregående opplæring.

Samtidig er andelen lærlinger som består fag- og svenneprøven, svært høy i de aller fleste fag. Det store problemet er med andre ord alle elevene og lærlingene i fag- og yrkesopplæringen som slutter i løpet av opplæringen.

Til tross for at norske elever opplever at de har det bra på skolen, er det for mye bråk og sløsing med tid i klasserommene. Elevundersøkelsen fra 2007 viser at mye tid brukes til andre ting enn til læring. 30 prosent av elevene i videregående opplæring oppgir at de ofte eller alltid blir forstyrret av andre elever som lager bråk og uro. En av tre elever rapporterer også om at læreren må vente lenge før elevene roer seg og timen kan begynne. God lærelyst krever også høyt læringstrykk og klare forventninger til elevene. I en undersøkelse finner forskerne at lærerne stiller svake krav til innsats. Tilbakemeldinger som fremmer lærelysten og mestring, ser generelt ut til å ha vært en mangelvare i grunnopplæringen.

Mål for å møte utfordringene
I stortingsmeldingensetter vi oss tre klare mål: Dette er mål som bare kan nås ved at alle ansvarlige trekker i samme retning, og vi inviterer til felles innsats mot disse målene.

De tre målene er:
A. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv
B. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet
C. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

Tidlig innsats – hele tiden
Vi vet at den viktigste årsaken til manglende gjennomføring av videregående opplæring er karakternivået fra grunnskolen. Dårligere karakterer gir dårligere gjennomføring. Derfor må vi lykkes med å gi elevene bedre ferdigheter tidlig i opplæringen.

Tidlig innsats følger to spor. Det ene er innsats de første årene i førskolealder og grunnopplæringen. Det andre er å sette inn tiltak så snart det er avdekket et problem, uansett når i skoleløpet dette er. Derfor vil vi blant annet innføre obligatoriske kartleggingsprøver i lesing og regning ved starten på 1. trinn i videregående opplæring. Regneprøvene kan første gang gjennomføres høsten 2009, mens leseprøvene vil være ferdig til høsten 2010. Med disse prøvene vil skolene finne ut hvilke elever som har særskilte problemer og som trenger spesiell oppfølging. Dette vil gi skolene bedre mulighet til tidlig å hjelpe elever med særskilte utfordringer. Det gir økt mestring og lærerlyst og bidrar til å forebygge at elever avbryter videregående opplæring fordi de har for svakt grunnlag til å følge med i fagene.

Nødvendig med god lærerkompetanse
Som sagt innledningsvis er læreren og instruktørens faglige og metodiske kompetanse den nøkkelfaktoren for økt lærelyst. Det er vesentlige forskjeller i faglig fordypning blant lærerne i videregående opplæring.
Norsklærere har størst faglig fordypning, mens i matematikk er det bare åtte prosent som har mastergrad eller hovedfag. Lærere som underviser i naturfag har sterkest utdanningsbakgrunn i biologi, der om lag en tredjedel har mastergrad eller hovedfag i biologi. Det er lærere som underviser i samfunnsfagene som har svakest utdanningsbakgrunn blant alle lærerne i videregående opplæring. Lærere som underviser i fellesfag på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, har gjennomgående lavere utdanning i undervisningsfagene enn lærerne som underviser på de studieforberedende utdanningsprogrammene.

Et varig system for videreutdanning
Departementet vil sette i verk et varig system for videreutdanning for lærere. Videreutdanningen skal målrettes mot fagområder og tema der det nasjonalt er særlig lav faglig lærerkompetanse. Grunnskolen vil prioriteres først.

I den nye satsingen vil det nasjonalt bli fastsatt hvilke fag som skal prioriteres. Staten finansierer studieplasser for et gitt antall lærere og gir kommunene tilbud om å benytte studieplassene. Det er også aktuelt at staten dekker en andel av vikarutgiftene. En nærmere utforming av satsingen skal drøftes med KS og organisasjonene.

Kompetanse for rektorer
Skoleledelsen betyr mye for læring og læringsmiljø. Rektorene har i løpet av den senere tid også fått utvidet ansvar og myndighet, ikke minst av administrativ karakter. I Norge har vi få nasjonale krav ved ansettelse i rektorstillinger sammenlignet med andre land.

Departementet vil styrke skoleledelsen ved å innføre skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer. Staten dekker kostnadene for studieplassene. Utdanningen skal ha et omfang på 30 studiepoeng og at den skal gjennomføres innenfor en periode på maksimalt to år. Opplæringen skal være knyttet til rektors praksis på egen skole. Utdanningen skal være en del av en masterutdanning i skoleledelse. Om lag halvparten av dagens rektorer ikke har formell kompetanse i skoleledelse. Tilbudet om opplæring vil derfor også bli gitt til denne gruppen.

Bedre gjennomføringen
Det er avgjørende å øke gjennomføringen i videregående opplæring blant ungdom, i tillegg til å sørge for at flere voksne tar videregående opplæring. Potensialet for å styrke gjennomføringen av videregående opplæring blant ungdom er vesentlig.

Praksisbrevet
Mange har etterlyst et kortere, mer praksisrettet løp, som ungdom kan søke på. Vi har derfor satt i gang utprøving av praksisbrev, der elever som avslutter ungdomsskolen skal kunne få opplæring i et planlagt toårig løp i bedrift. Det spesielle med ordningen er at den tilrettelegger opplæringen med vekt på praktisk opplæring de første årene og gir en mulighet til å avlegge en prøve etter to års opplæring. Etter endt opplæring skal kandidaten ha en formell og gjenkjennelig kompetanse som arbeidslivet kan etterspørre. Kompetansemålene skal hentes fra ordinære læreplaner, slik at praksisbrevet også skal kunne inngå i et fagbrev uten forsinkelse. Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men er særlig rettet mot de som etter avsluttet grunnskole ønsker en mer praktisk opplæring og vil kunne ha nytte av å arbeide mot et nærmere mål enn fagbrev etter fire års opplæring.

For å prøve ut ordningen ble det etablert et forsøksprosjekt i tre fag i Oslo, Rogaland og Vestfold fra høsten 2007. Fra i høst vil forsøket utvides slik at det er åpent for alle. Det vil så bli tatt stilling til om ordningen skal innføres på mer permanent basis og i en bredere skala. Utdanningsdirektoratet vil fra høsten starte opp en evaluering.

Karlsen-utvalget
Det er viktig at vi har en fag- og yrkesopplæring som er attraktiv og av høy kvalitet. Halvparten av norsk ungdom velger yrkesfag, men til tross for dette har yrkesutdanningen kommet noe i skyggen av andre utdanninger. Derfor ble Utvalget for fag- og yrkesopplæringen oppnevnt for knapt et år siden. Utvalget skal analysere endringer og utvikling på en rekke felt som vil ha betydning for fag- og yrkesopplæringen, og foreslå tiltak knyttet til hvordan man best mulig møter denne utviklingen.

Forbundssekretær Rolf Jørn Karlsen leder utvalget, som består av representanter fra både nasjonale og internasjonale forskermiljøer, partene i arbeidslivet, privat og offentlig sektor. Utvalget skal levere sin innstilling 1. oktober 2008.

Styrket rådgivning
Mange elever går ut av grunnskolen uten tilstrekkelige kunnskaper om hva de kan velge i videregående opplæring.
Vi har styrket rådgivingen i videregående opplæring spesielt rettet mot ungdomstrinnet. I 2007 vedtok Stortinget å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med til sammen 15 mill. kroner for å forebygge omvalg og frafall. Pengene skal brukes til å øke kvaliteten på rådgivning og karriereveiledning til ungdomsskoleelever. Et godt samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene om rådgiving vil bidra til bedre gjennomføring og en mer effektiv bruk av fylkeskommunens ressurser. Fra 2008 er midlene videreført med helårsvirkning med til sammen 27,5 mill. kroner. I tillegg til at det er bevilget til sammen 10 mill. kroner til partnerskap for karriereveiledning i alle fylker,

Utdanningsvalg på ungdomstrinnet
Departementet har fastsatt ny læreplan i Utdanningsvalg. Faget er obligatorisk på ungdomstrinnet fra skoleåret 2008/09. Utdanningsvalg skal knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen ved å la elevene på ungdomstrinnet og prøve ut emner fra de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring og aktuelle yrker. Å prøve ut interesser, evner og anlegg skal  bidra til at flere velger utdanning og yrker fordi de vet hva de går ut på. Faget skal bidra til en økt forståelse for arbeidslivets krav til kunnskap og kompetanse.

Opplæringen i utdanningsvalg skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter fra ulike utdanningsprogram. For å få til dette, kreves god kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv. Her må videregående opplæring se de store mulighetene dette gir. Hvis tilbudet som elevene møter i dette faget, legger til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer og ulike læringsarenaer, vil den videregående skolen få elever som er mer motiverte og i mindre grad har valgt feil. Det kan bli et solid bidrag til bedre gjennomføring.
Videregående opplæring har også betydelig utbytte av faget utdanningsvalg. Jeg ber derfor om at dere tar dette med i vurderingen når dere skal samarbeide med kommunene om tilrettelegging og ressursbruk.

Fag fra videregående på ungdomstrinnet
Sammen med utdanningsvalg har vi også ordningen om at elever på ungdomstrinnet kan følge opplæringen i utvalgte fag fra videregående opplæring. 23. mai fastsatte vi ny forskrift om dette. Ordningen gjelder fagene matematikk, engelsk, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag.

På samme måte som Utdanningsvalg er dette et middel til å hjelpe elevene til å gjøre et bedre valg som kan øke lærelysten og bedre gjennomføringen. Dette stiller krav til videregående opplæring om å utvikle et samarbeid mellom den aktuelle ungdomsskolen/skoleeieren og en videregående skole/skoleeier. Det stilles ikke statlige midler til disposisjon for ordningen. 

Tilbud gjelder for elever som har god nok kompetanse til å delta i opplæring på videregående nivå. Denne vurderingen gjøres i samarbeid mellom elev, foresatte, faglærer og skolens rektor. Samtidig vil jeg understreke at dette er et tilbud, og at ingen har rett til å få ta fag fra videregående opplæring mens de er elever i grunnskolen.


Avslutning
Å skape et godt utdanningssystem krever både langsiktighet, det at vi holde fast med noen viktige hovedstrategier, og samtidig en fleksibilitet og handlekraft til å snu seg rundt og sørge for at opplæringen tar opp i seg samfunnsendringer eller ny kunnskap om hva som gjør at vi lærer. De siste årene er det tatt mange grep som gjør at vi kommer til å skape bedre resultater de neste årene, ikke minst når det gjelder lesing. Dette vil gi mange positive ringvirkninger. Nå er tiden inne for å arbeide systematisk med å videreutvikle kvaliteten i opplæringen og ikke sette i gang nye skippertak. Et forbedret nasjonalt kvalitetsvurderingssystem med nye kartleggingsprøver og nye nasjonale prøver skal gjøre at vi holder resultatene under tett oppsikt og kan gjøre justeringer når det er nødvendig.

På toppen av de politiske grepene og tiltakene trenger vi entusiasmen og stoltheten over den jobben som gjøre i skolen og i lærebedriftene.

Vi har foran oss et nytt skoleår. La oss hver for oss og sammen ta ansvar for at vi har toppmotiverte elever og lærere i vår grunnopplæring og at vi gjør en felles innsats for å strekke oss mot å bli bedre. Dette er lag arbeid på høyde med det beste i Beijing!

Til toppen