Historisk arkiv

Kvinnekampen ut i verden

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i Klassekampen 08.03.07

- Norge skal kreve av sine samarbeidspartnere, enten det er regjeringer, internasjonale institusjoner eller frivillige organisasjoner, at de tar kvinnene og likestillingspørsmål på alvor. Gjør de ikke det, må det i det lange løp få konsekvenser for samarbeide, skriver statssekretær Anne F. Stenhammer i en kronikk i Klassekampen 8. mars.

 

Av statssekretær Anne F. Stenhammer (SV), utenriksdepartementet

Norge skal kreve av sine samarbeidspartnere, enten det er regjeringer, internasjonale institusjoner eller frivillige organisasjoner, at de tar kvinnene og likestillingspørsmål på alvor. Gjør de ikke det, må det i det lange løp få konsekvenser for samarbeidet.

I dag lanseres en ny Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet. Dette er en del av Regjeringens satsning på kvinner og likestilling som et av hovedsporene i utviklingssamarbeidet.  Vi ønsker å være en sterk og synlig aktør for å fremme kvinners rettigheter og likestilling i alt utviklingssamarbeidet. Innsatsen skal rettes mot tiltak som bidrar til å endre jenters og kvinners liv i positiv retning. Norge skal være en uredd forkjemper for kvinners rettigheter og likestilling, også der dette er kontroversielt og sensitivt.

Soria Moria-erklæringen fastslår at kvinner og likestilling er en av fem bærebjelker i utviklingssamarbeidet.  Det er bakgrunnen for at vi lanserer denne nye handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet på den internasjonale kvinnedagen. Handlingsplanen har en sterk rettighetsorientert tilnærming. Kvinners politiske og økonomiske deltakelse og rettigheter, kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og bekjempelse av vold mot kvinner skal være de fire sentrale innsatsområdene.

I tillegg til målrettede tiltak for kvinners rettigheter og deltakelse, skal kjønnsperspektivet integreres i alt utviklingssamarbeidet.
 
Handlingsplanen følges opp med økte midler: 390 millioner nye bistandskroner er satt av til målrettede tiltak for kvinner og likestilling. Det inkluderer en ny bevilgning på 200 millioner kroner, som skal benyttes spesielt for innovative og katalytiske tiltak for kvinner og likestilling. 130 millioner er øremerket kvinnerettede tiltak innenfor norsk humanitær innsats, og for fred og forsoning. Totalt kan tre milliarder kroner spores til tiltak som har kvinner og likestilling som del- eller hovedmålsetting i utviklingssamarbeidet.

Mottagerorientering er viktig for norsk bistand. Norge skal støtte opp under samarbeidslandenes egne mål, planer og kompetanse på kvinners rettigheter og likestilling. Ikke minst skal vi være en aktiv støttespiller for de som er engasjert i å få til endringer i de landene vi samarbeider med. Det gjelder både på myndighetsnivå, i sivilt samfunn og blant andre givere. Vi skal støtte kvinners egen organisering og evne til å stille krav til myndighetene.

I 2005 bidro norske myndigheter, i samarbeid med FNs kvinnefond UNIFEM, til at kvinner fra Sudan fikk delta og fremme sine krav og ønsker for fredsbyggingen under giverlandskonferansen som ble arrangert i Oslo. I Liberia bidro et norskstøttet UNIFEM-prosjekt til valget av den første kvinnelige presidenten på det afrikanske kontinentet, Ellen Johnson-Sirleaf. Prosjektet gikk ganske enkelt ut på å mobilisere kvinnelige velgere til å registrere seg og møte opp i valglokalene.

Jenter og kvinner mangler mange steder selvfølgelige rettigheter til å arve og eie jord, hus og annen eiendom på lik linje med menn. De har liten eller ingen tilgang til den politiske og økonomiske makten i samfunnet. Retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet er en forutsetning for dette. Tilgang på seksualopplysning, prevensjon, legal abort, ikke minst loven om selvbestemt abort av 1978, har vært avgjørende for kvinners deltakelse og likestilling i vårt eget land. Norge skal intensivere innsatsen i det internasjonale utviklingssamarbeidet for seksuelle og reproduktive rettigheter. Avkriminalisering av abort er en viktig del av dette. Ikke minst viktig er det at kvinner som har fått utført ulovlig abortinngrep, trygt kan oppsøke behandling dersom det oppstår komplikasjoner – uten å frykte anmeldelse og straffeforfølgelse. 186 kvinner dør hver dag som følge av utrygge aborter.

Den norske kvinnebevegelsen satte vold mot kvinner på dagsordenen i siste halvdel av 1970-tallet. De løftet den kjønnsbestemte volden ut av privatsfæren og bidro avgjørende til at menns vold mot kvinner står på norske politikeres og myndigheters dagsorden. Det er et offentlig ansvar å bekjempe volden, og det er tvingende nødvendig å mobilisere gutter og menn som allierte i kampen mot kvinnemishandling, voldtekt og seksuell trakassering.

Gutter og menns rolle i arbeidet for likestillingsarbeidet står også på dagsordenen. Det er naturlig og riktig at disse to temaene ses i sammenheng. De gode norske erfaringene med Alternativ til Vold, ATV, med behandlingstilbud for menn som utøver vold mot sine partnere er viktige. Norske og nordiske erfaringer og politikk for å fremme menns omsorgsrolle og omsorgsfull maskulinitet er eksempler vi er stolte av å dele med andre.

Likestilling innebærer også at ingen skal diskrimineres på grunnlag av seksuell orientering. I svært mange land er homoseksualitet forbudt ved lov. Enkelte land har dødsstraff for seksuelt samkvem mellom to mennesker av samme kjønn. Norge skal arbeide for avkriminalisering av homofili og mot enhver form for diskriminering og stigmatisering av personer på grunnlag av seksuell orientering. Vi vil i år finansiere en egen stilling i kontoret til FNs Høykommisér for Menneskerettigheter (OHCHR). Vedkommende skal ha ansvar for å arbeide med brudd på menneskerettigheter basert på seksuell legning og kjønnsidentitet.

Regjeringen har en helhetlig og omfattende tilnærming til kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet. Handlingsplanen for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, fra 2006, og handlingsplanen mot menneskehandel 2007-2009 ble begge lansert i 2006. De retter seg mot innsatsområder som er av vital betydning for jenters og kvinners rettigheter og likestilling. Regjeringen vil også revitalisere handlingsplanen mot kvinnelig kjønnslemlestelse fra 2003. Vi vil se oppfølgingen av disse handlingsplanene i sammenheng. 

Likestilling innebærer omfordeling av makt, ressurser og omsorgsansvar mellom menn og kvinner. Ved å gjøre en spesiell innsats for politisk og økonomisk deltakelse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og vold mot kvinner, skal Norge være en målbevisst og uredd forkjemper for kvinners rett til likestilling.