Kvinnelige forskere fortsatt underrepresentert

Antallet kvinnelige forskere i Europa er økende. Likevel er kvinner stadig underrepresentert i enkelte vitenskapelige disipliner, og fortsatt er det få som besitter toppstillinger innen forskning.

Dette kommer frem i den nye rapporten «She Figures», som er utarbeidet av Europakommisjonens generaldirektorat for forskning, innovasjon og vitenskap (DG RTD) og Eurostat, i samarbeid med Helsinkigruppen for kvinner og forskning. I tillegg til EUs medlemsland er også Norge med i undersøkelsen.

Kvinner forblir en minoritet
Ifølge Europakommisjonens pressemelding om rapporten utgjør kvinner 33 prosent av alle europeiske forskere, 20 prosent av professorene og 15,5 prosent av institusjonsledere innenfor høyere utdanning.

Ifølge forsknings- og innovasjonskommissær Máire Geoghegan-Quinn er kvinner fortsatt en minoritet i europeisk forskning. Hun mener det eksisterer et slags glasstak som hindrer kvinner i å nå toppstillinger. Geoghegan-Quinn sier Kommisjonen nå ønsker å bidra til endring.

– Kommisjonen ønsker å fremme likestilling innenfor forskningen gjennom forskningsprogrammene og bidra til å forandre institusjonell kultur, sier hun i pressemeldingen.

Beslutningstakende posisjoner
Det fremgår av rapporten at kvinneandelen blant forskere i næringslivet generelt er lav. Kvinner representerer rundt 40 prosent av alle forskere innen universitets- og høyskolesektoren, 40 prosent av forskere i offentlig sektor og kun 19 prosent av forskere i foretakssektoren. Inndelingen er basert på den såkalte Frascati-manualen utgitt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).   

Til tross for at antallet kvinner i samtlige sektorer øker raskere enn antallet menn, når kvinnelige forskere fortsatt ikke opp når det gjelder beslutningstakende posisjoner. Det kommer ikke minst til syne i vitenskapelige styrer og styringsstrukturer, hvor man i gjennomsnitt finner to menn per kvinne.

I rapporten kommer det imidlertid frem at Norge, Sverige og Finland skiller seg ut fra andre europeiske land på dette området, hvor andelen kvinner er 46 prosent, 49 prosent og 45 prosent. Ifølge rapporten kommer dette trolig av at man i disse landene er forpliktet til å ha minst 40 prosent kvinner i nasjonale forskningskomiteer og lignende organer.

Norge på topp
På enkelte områder ligger Norge på topp i Europa, for eksempel når det gjelder andelen kvinnelige ledere av institusjoner innenfor høyere utdanning, hvor vi er oppe i 31,8 prosent.

På andre områder indikerer rapporten at Norge har et forbedringspotensial. Når det gjelder andelen kvinnelige professorer plasserer Norge seg bare litt over EU-gjennomsnittet, med 19,8 prosent mot 21,4 prosent - langt unna topplandet Romania, med 35,6 prosent. Norge befinner seg imidlertid foran Sverige og Danmark, hvor tallet ligger på henholdsvis 20 prosent og 15 prosent.

– Norge er opptatt av kjønnsbalanse i forskningen både nasjonalt og i EU-forskningen. Dette fremgår både av den nye forskningsmeldingen som ble lagt frem nylig, samt av de innspill Norge har gitt til utviklingen av det nye rammeprogrammet for forskning og innovasjon – Horisont 2020, sier forskningsråd ved EU-delegasjonen Erik Yssen.

Få kvinner innen naturvitenskap
Kvinneandelen er generelt lav innenfor naturvitenskap og teknologi, ifølge rapporten. Landene med de laveste andelene kvinnelige forskere på dette området er Luxembourg (3 prosent), Ungarn (7 prosent), Norge (7 prosent) og Danmark (8 prosent), mens andelen i Romania og Slovenia er på henholdsvis 39 og 25 prosent. 

Innenfor utdanning fremholder rapporten at det er flere kvinnelige studenter og akademikere enn mannlige, mens det er flere menn enn kvinner på doktorgradsnivå. Bedre kjønnsbalanse og likestilling er blant hovedprioriteringene til Kommisjonen framover, både når det gjelder forskningsprogrammene og når det gjelder utviklingen av det europeiske forskningsområdet – European Research Area (ERA).

Kjønnsbalanse og likestilling er nedfelt som hovedprinsipper for utviklingen av ERA. Kommisjonen ber her medlemslandene om å bidra til å fjerne barrierer for å rekruttere og beholde kvinnelige forskere, samt til å ta tak i ubalansen mellom menn og kvinner i beslutningsposisjoner.