Historisk arkiv

Kvinneløftet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i VG, 18. januar 2008

Hver dag kjønnslemlestes over 8 000 jenter. Over 6 000 gravide kvinner i Afrika dør. Og over 1 300 jenter og kvinner blir solgt til prostitusjon i Europa.

Dette er uholdbart. Derfor trapper Regjeringen nå opp innsatsen for kvinner og likestilling i bistanden. For hva er situasjonen for mange jenter og kvinner i fattige deler av verden?

Det handler om mangel på rettigheter, om at jenter og kvinner ikke har kontroll over eget liv og egen kropp. Det handler om at jenter systematisk velges bort før eller etter de er født. Det handler om at et enormt antall kvinner dør eller lemlestes fordi de nektes tilgang til sikre abortformer. Det handler om at millioner av kvinner lever i konstant frykt for overgrep og vold fra sin egen ektemann, og om at kvinner utsettes for massevoldtekter som del av en krigsstrategi. Det skjer i Darfur. Det skjer i Kongo, og det skjer mange andre steder.

Kommet lengst
Norge er ett av de landene i verden som har kommet lengst i likestillingsarbeidet. Derfor blir vi hørt når vi snakker om kvinner og likestilling i internasjonale sammenhenger.

I løpet av de siste 45 årene har situasjonen for norske kvinner endret seg dramatisk. Jeg minner om at så seint som i 1970 var det mer enn dobbelt så mange mannlige som kvinnelige studenter ved norske universiteter og høyskoler. I dag gjør jentene det bedre enn guttene på alle nivåer og i alle fag - men unntak av gym! Utdanning, abortkamp, yrkesaktivitet og politisk deltakelse har gitt kvinner makt og uavhengighet. Ja, vi har fortsatt mange utfordringer når det gjelder likestilling her i landet, men vi har vunnet store seire.

På like vilkår
Kvinners innsats og like rettigheter er helt avgjørende for å skape utvikling. Vår egen enorme velstandsvekst hadde ikke vært mulig uten at kvinner deltar fullt ut i utdanning og arbeidsliv. I store deler av verden er kvinner forhindret fra å ta del i samfunnsutviklingen. Når halvparten av befolkningen stenges ute fra arbeidslivet, sier det seg selv at det hemmer den økonomiske framgangen.

Alle må delta i arbeidet for utvikling - alle må få del i belønningen. Kvinner har krav på de samme rettighetene som menn. Dette er hovedbudskapet i Stortingsmeldingen «På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken», som legges fram i dag.

Vi vil jobbe for at kvinner får sin rettmessige plass i politikken. For at kvinner kan leve uten frykt for å bli utsatt for vold og seksuelle overgrep. Vi vil jobbe for at kvinner kan delta på like vilkår i det økonomiske liv.

En måte å bidra til dette på, er å sørge for at kvinner får tilgang til lån, slik at de kan starte egen virksomhet og skaffe seg egne inntekter. Vi vil bidra til å gi jenter like muligheter til helsetjenester og skolegang. To tredeler av alle voksne analfabeter er kvinner. I Afghanistan har Norge sørget for at det er bygd over 100 skoler, slik at tusenvis av jenter for første gang får gå på skole. Kort sagt handler det om å gi jenter over hele verden tilgang til det norske jenter i dag tar som en selvfølge.

Uredd forkjemper
En av de store unnlatelsessyndene i norsk og internasjonal utviklingspolitikk er mangelen på politisk vilje til å gi prioritet til kvinne- og likestillingsarbeidet. Dette ønsker vi å endre. Norge skal være en uredd forkjemper for kvinners rettigheter og likestilling.

De universelle menneskerettighetene gir oss rett og plikt til å bli mer offensive i dette arbeidet. Spørsmål om seksualitet og seksuelle minoriteters rettigheter kan være sensitivt, men også her vil vi snakke med modig og klar røst. Spørsmål som tilgang til prevensjon og trygg og selvbestemt abort er omstridt, også innenfor vår kulturkrets. Vi må utfordre sterke kulturelle krefter. Dette krever en langvarig innsats og god dialog som er tilpasset forholdene i de enkelte land.

Bred front
Stortingsmeldingen «På like vilkår» gir oss muligheten til å diskutere kvinner og likestilling som et eget tema, ikke bare som en del av norsk utviklingssamarbeid. Vi trenger flere målrettede tiltak. I 2000 ble verdens statsledere enige om åtte tusenårsmål for å halvere fattigdommen i verden innen 2015. Vi er nå halvveis, men mye tyder på at vi ikke vil nå målene.

Vi må rette mer av innsatsen direkte mot jenter og kvinner hvis vi skal lykkes i å nå målene. Bedre helse, utdanning og likestilling for kvinner er en sentral del av FNs Tusenårsmål. Kvinner må få en langt sterkere stilling enn de har i dag, ellers vil vi aldri klare å utrydde fattigdommen. Vårt mål må være å bidra til at kvinner og menn har like stor verdi og samme rettigheter uavhengig av hvor de lever i verden. Det kan høres selvfølgelig ut for de fleste. Men dessverre er det ikke det for altfor mange av verdens kvinner.