Likestillingsminister Karita Bekkemellem, forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, justisminister Knut Storberget, utviklingsminister Erik Solheim og utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Kvinner bidrar til konfliktløsning

Artikkel i Aftenposten 8. mars 2006

Kvinner, fred og sikkerhet. All statistikk og all erfaring viser det samme; kvinner rammes hardest av fattigdom. Og om ikke kvinner er i flertall blant de stridende i krig og konflikt, er det kvinner som må ta de største lidelsene i konfliktenes kjølvann.

Fem år etter at FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon nr. 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, gjenstår mye før kvinner deltar i fredsprosesser og fredsbygging på like fot med menn. Det råder fortsatt en oppfatning om at kvinner bare er ofre, ikke aktører.

Kvinners rolle og bidrag til konfliktløsning blir oversett.

Resolusjon 1325 erkjenner at konflikter ikke kan forebygges eller løses uten at kvinner deltar. Dette er en viktig resolusjon, som vi ikke har lov til å glemme. Kvinner fra alle partier på Stortinget har gått i bresjen for resolusjonens innhold. Regjeringen vil være med i denne dugnaden.

Borgerkrig. Borgerkriger har en kjønnsdimensjon. I land som Den demokratiske republikken Kongo eller Sudan risikerer kvinner i langt større grad enn menn å lide fysisk overlast, i form av voldtekt, tortur og lemlestelse, slaveri og frihetsberøvelse. De mest brutale konfliktene skjer oftest i land der menneskerettighetene ikke blir respektert, der kvinner er lite representert i samfunnslivet, og der vold mot kvinner er et stort problem i kvinners hverdag.

På tross av lidelsene er det først og fremst kvinner som holder det lille som gjenstår av samfunnsfunksjoner oppe i områder preget av langvarig krig. Kvinner utfører det meste av produktivt arbeid, og tar i mange samfunn ansvaret for barnas skolegang og helse. Denne kjønnsdimensjonen ved konflikt glemmes ofte fordi den faller utenfor den rene slagmarken.

Krig og konflikt rammer kvinner, menn, gutter og jenter på forskjellige måter. For å legge grunnlaget for fred, demokrati og utvikling på likeverdige premisser, er det helt nødvendig å dra nytte av menneskers erfaringer, kunnskap og ressurser, uansett kjønn, og sørge for at deres behov blir ivaretatt.

Spør man kvinner hva de ønsker seg som et første resultat av en fredsprosess, gir de andre svar enn menn. Derfor blir fredsavtalene bedre når også kvinner blir hørt. Deltakelse av kvinner i beslutningene på like fot med menn, er en nødvendighet for et samfunns fulle politiske og økonomiske utvikling, for å forebygge voldelige konflikter og sikre varig stabilitet og utvikling.

Kjønnsperspektiv. Resolusjon 1325 var og er et gjennombrudd i arbeidet med å integrere kjønnsperspektivet i konfliktsammenheng. Den krever at alle involverte parter respekterer og beskytter kvinners og jenters menneskerettigheter, forebygger kjønnsbasert vold, og at de fremmer likeverdig deltakelse for kvinner i fredsbygging og gjenoppbygging etter konflikt.

Ansvaret for oppfølgingen ligger hos FNs medlemsland og hos de internasjonale organisasjonene som har ansvar for å fremme fred og utvikling, inkludert FN, NATO, OSSE, EU og AU. Norge har lenge tatt til orde for at så vel kvinners som menns interesser og erfaringer må inn på alle politiske, økonomiske og sosiale områder. Men vi har ikke vært slagkraftige nok.

Også på norsk side har vi manglet en samlet strategi og en handlingsplan som ser kjønnsperspektivet i sammenheng i vår internasjonale og regionale innsats for fredsbygging. Sørger vi selv for en rimelig kjønnsbalanse når vi deltar i fredsoperasjoner? Kan vi gjøre mer for å rekruttere kvinner? Er vårt eget arbeid for å styrke kvinner i konfliktområder godt nok?

Handlingsplan. Vi lanserer derfor i dag Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av resolusjon 1325. Vi vil intensivere innsatsen både for å øke kvinners deltakelse i sivile og militære fredsoperasjoner, i fredsmekling og i fredsbygging, og for å styrke beskyttelse av kvinners menneskerettigheter i konfliktrammede områder. Norge skal være en tydelig fredsnasjon og føre en politikk som fremmer rettferdighet mellom kjønnene, også i global sammenheng.

Handlingsplanen har klare og målbare ambisjoner for vår innsats nasjonalt og internasjonalt. Gjennomføringen av planen blir det viktigste. Derfor skal framdriften evalueres årlig i forbindelse med FNs markering av resolusjon 1325 i oktober, og planen skal være et levende dokument som er åpent for endringer og tilføyelser.

Vi vil holde orden i eget hus, og være pådriver og vaktbikkje internasjonalt. Gjennomføring av resolusjon 1325 bør være en norsk merkesak i arbeidet for fred og utvikling.

Kvinner på Stortinget har vist vei. Regjeringen ser fram til å gjøre sin del av jobben!