«Kysten – et arktisk eventyr»

Håp i Havet konferansen 2014

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers innlegg under konferansen håp i Havet i Tromsø 20. februar 2014.

*Sjekk mot fremføring*

Kjære studenter, kjære gjester

Det er en stor glede for meg å åpne Håp i Havet 2014! Takk for invitasjonen, og gratulerer til styret med et interessant og spennende program. Dere har virkelig truffet blink med temaet!

Siden Håp i Havet første gang så dagens lys i 2000, har konferansen etablert seg som et verdifullt møtested mellom nåtid og fremtid for de marine næringene. Et sted der studenter og mulige arbeidsgivere kan bli introdusert for hverandre, og like viktig har konferansen blitt som faglig forum for alle som er opptatt av kystens verdiskaping og bærekraft. Så takk til arrangørene for invitasjonen til å komme hit i dag for å snakke om et kjært tema; viktigheten av å satse på kunnskap i marin næring.

Som nasjon gir vår nordlige beliggenhet oss et fordelaktig utgangpunkt og et godt fundament for fremtidig verdiskapning. Men, våre geografiske fordeler i nord gir oss ingen uttelling uten at vi samtidig har tilgang på relevant kompetanse. 

Dere har valgt å kalle årets konferanse ”Kysten – et arktisk eventyr”. En tittel som vitner om store muligheter og store forventninger. Dette er en innstilling som ubetinget deles av regjeringen. 

Vi har sagt at vi ønsker en resultatorientert politikk som legger forholdene til rette slik at vi kan gripe de enorme mulighetene i denne landsdelen. Veien dit går gjennom en bevisst satsing på kunnskap. 

Norge er ikke alene om å sette likhetstegn mellom den arktiske regionen og mulighetene her. For en måned siden stod jeg på en annen talerstol ved UiT – Norges arktiske universitet, og hilste rekordmange gjester velkommen til Arctic Frontiers. Fra 31 nasjoner verden over var ledere for næringsliv, forvaltning og forskning kommet hit for å bli oppdatert på og lære mer om utviklingen i nordområdene. Det viser at også verden har klare forventninger til utviklingen i nordområdene.  

Kampen om kompetansen

Vi som har funnet veien hit i dag, har gjort det fordi vi har noe felles. På ulike måter har vi gjort valg i retning marin sektor.

Vi har tro på næringen, og de uante mulighetene som venter for den som velger havet og kysten som arbeidsområde. 

Til dere som er studenter; når dere  er ferdig med studiene og klare for arbeidslivet, venter oppgaver som betrodde medarbeidere innenfor blå forskning, forvaltning og næringsliv.  

Disse samfunnssektorene bør merke seg at det er kamp om de gode hodene. Når nå studentene ønsker seg en tettere kobling mot næringslivet og ønsker seg lokale praktikantstillinger, må næringslivet plukke opp denne hansken: Det er bli viktig å få kommunisert hvilke spennende yrkesveier som kan tilbys dem som skal inn i arbeidslivet. Vi trenger det påfyllet de nyutdannede representerer, for å sikre tilgangen på talenter og nytenking og dermed utvikling av de marine næringene.

Muligheter forutsetter kompetanse

I 2013 satte Norge ny rekord for sjømateksport. Vi eksporterte sjømat til en verdi av formidable 61 milliarder kroner. Økningen er 17 prosent sammenliknet med 2012.  Den viktigste årsaken til veksten er økt etterspørsel etter laks.  

Vi har et fantastisk utgangspunkt i Barentshavet, verdens rikeste matfat. Dagens gunstige situasjon med historisk høye torskekvoter i Barentshavet, er bygd på en solid grunnmur av forskningskunnskap, og ikke minst på det gode fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland. Samtidig er det et paradoks at det ikke er mulig å tjene mer penger på en så ettertraktet vare som sjømat fra våre klare, kalde farvann er.  Vi må derfor jobbe målrettet for å forbedre markedet for norsk fisk, og for at torsken blir satt bedre pris på – bokstavelig talt. 

Lønnsomhetsutfordringen i fiskeindustrien er også vel kjent, og en av hovedgrunnene til at den forrige regjeringen oppnevnte sjømatindustriutvalget. Utvalget skal gjennomgå hele verdikjeden, og vil innen utgangen av 2014 komme med anbefalinger til tiltak for å skape levedyktige bedrifter også i industrileddet. Trygge, helårige og  lønnsommearbeidsplasser er en viktig forutsetning for å kunne øke verdiskapingen i sjømatnæringen. 

Laksesektorens suksess bør være til betydelig inspirasjon. 

At denne sektoren lykkes så godt, viser mulighetene og verdiskapingspotensialet i hele bredden av norsk sjømatnæring.  

En mulighet for å sikre større verdiskaping i Nord-Norge, er levendelagring av torsk. Og i løpet av våren vil jeg presentere en strategi for levendelagring som jeg tror kan være et verdifullt bidrag på sikt. Denne muligheten vil kunne jevne ut noe av sesongtoppene, stabilisere leveransene til fiskeindustrien i Nord-Norge, og ikke minst bidra til å øke kvaliteten på råstoffet. Og da  er det gledelig å kunne lese i Nordlys i dag at Nergaard AS vil bygge 5-stjerners torskehotell på Senja.

Utviklingen av laksenæringen er for øvrig et gyllent eksempel på hvordan kompetanse er avgjørende for å utvikle nye næringer. På 1960-tallet var det en professor Skjervold på landbrukshøyskolen på Ås som forsket på landbruksdyr. 

En dag fikk han ideen om å utvikle et nytt husdyr: laksen. Omgivelsene stilte seg både hoderistende og undrende til prosjektet, men Skjervold lot seg ikke hindre. 

Professoren hadde trygghet i sin kompetanse og tro på sukess.

For nye  industrielle eventyr  blir bare til ved betydelig forskningsinnsats der vi tør å tenke nytt og samtidig har relevante utdanninger som gjør det mulig å ta ideene i bruk. 

Og hva laksen angår... Det er i dag ingen som trekker på smilebåndet over professoren som ga oss oppdrettslaksen. Tvert imot gleder vi oss stort over et økende antall arbeidsplasser og gode inntekter fra laksenæringen og dens leverandører.

Konkurransekraft

Sjømatnæringen er i dag en av Norges fremste kunnskapsklynger. Nærhet til store markeder for fersk sjømat, samt kunnskap fra landbasert foredling av fisk, gjør at mye ligger til rette for økt verdiskaping i foredlingsleddet. 

Selv om vi har fantastiske råvarer rett utenfor kysten vår, må vi tilby rammebetingelser som gjør at foredlingsindustrien kan tjene penger.

Skal hvitfisknæringenvokse i Norge, trengs det omstilling og nytenking som kan bidra til å trygge arbeidsplassene. Sammenlikner vi fiskeri og landbruk, har den grønne næringsmiddelindustrien gjennomgått betydelige endringer for å forbedre lønnsomheten. 

Hvitfiskindustrien trenger større oppmerksomhet, og det må satses på økt kvalitet, bedre markedsadgang og mer forskning og innovasjon. Det siste er  ikke minst viktig!  

Den samlede marine næringens posisjon i dag er et eksempel på hvordan kunnskap driver frem næringsutvikling. At forskning og innovasjon er de viktigste driverne også for fremtidig verdiskaping, kan jeg ikke få understreket nok. 

Som nasjon er vi verdensledende når det gjelder marin forskning og teknologiutvikling. Men den teknologiske utviklingen går raskt.

Selv om erfaring verdsettes høyt, kan ikke morgendagens næringsliv bygges på gårdagens kunnskap alene. Det er i dag vi må legge grunnlaget for morgendagens prestasjoner. Fordi kunnskapsutvikling er en avgjørende faktor for styrket norsk konkurransekraft, er dette et område som regjeringen satser tungt på.  Statsministeren har sågar uttalt at kunnskap er den nye oljen! 

Forskning på havmiljø og ressurser er viktig for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Men også annen forskning er av stor betydning for fremtidens sjømatnæring; jeg nevner markedsforskning og teknologiutvikling, som kan påvirke driftsøkonomien i hele næringskjeden positivt. 

Regjeringens mål er at forskning på sikt skal utgjøre tre prosent av BNP, og at næringen selv skal finansiere to tredeler av dette. Jeg mener forskningsinnsatsen fra fiskeri- og havbruksnæringen i dag viser at næringen har vilje, men dersom fremtidsambisjonen om vekst skal nås, må innsatsen trappes opp. Norge vil aldri være billigst, derfor må vi være nytenkende og smartest. Det langsiktige målet må være at innovasjonstakten øker raskere enn kostnadene.

Med en eksport på 95 prosent av sjømaten vi produserer, sjømatnæringen lykkes internasjonalt. Å lykkes ute er helt avgjørende for om vi lykkes hjemme. 

Derfor må vi prioritere det internasjonale perspektivet. Det gjelder både internasjonalt handelssamarbeid og forskning, forvaltning og utvikling. 

Teknologi og kunnskap kan også i seg selv bli en stor eksportvare. Med den kompetansen og kunnskapen som allerede finnes hos leverandørsegmentet for sjømatnæringen i Norge, er det ikke tvil om at leverandørsiden har store muligheter til å kunne hevde seg og stå på egne bein i internasjonal sammenheng. 

Dere som nå står foran en karriere i sjømatnæringen, vil kunne komme til å arbeide med andre arter, organismer og marine prosesser enn de tradisjonelle høstingsmulighetene vi kjenner fra den blå sektoren i dag. Forsker Runar Gjerp Solstad er et glimrende eksempel på dette. Hans forskning på bruk av enzymer fra kråkeboller for å ta knekken på bakterier, er banebrytende og livsviktig - fordi vi trenger nye medisiner til erstatning for antibiotika for å drepe bakterier som er farlige, og som er blitt resistente mot antibiotika. 

Internasjonalt, men også nasjonalt snakkes det mye om ”den nye bioøkonomien” – dvs. et næringsliv som i mye større grad enn i dag er basert på bruk av fornybare og biologiske ressurser.

Ny kunnskap innenfor biologi- og kjemi har resultert i prosessteknologi som gjør det mulig å utnytte disse ressursene mye mer effektivt og lønnsomt enn tidligere. 

I Europa er bioøkonomien synonymt med ”grønn økonomi”, men her hos oss er den både ”blå” og ”grønn” – blågrønn. Det gjør oss litt unike, og gir muligheter for å konkurrere internasjonalt i nisjer der det ikke er så trangt om plassen. Vår ressursbase er på en særlig måte knyttet til det som kan utnyttes på, i og under havet, og til de kunnskapsmiljøene som har innrettet seg mot disse ressursene. 

Leting etter ny kunnskap har gitt oss nøkler til det skattkammeret som havet er, og som kan åpne for ny vekst og nye arbeidsplasser. Det er den nordlige regionen et levende eksempel på. Her finner vi mangfoldet sjømatnæringen representerer – samtidig som det systematisk bygges ny kunnskap og investeres i nye muligheter.

Et område hvor Norge har gode muligheter til å hevde seg internasjonalt, er marin bioprospektering. I de store havområdene som Norge forvalter, lever det trolig mer enn 10 000 arter som er lite undersøkt, og som kan ha en nøkkelrolle i blant annet farmasøytisk industri og matvareindustri. Det gir svært spennende perspektiver.

Forskningsmiljøene i Tromsø, men også andre steder i landet har målbevisst satset på å bygge opp kompetanse og teknologi som basis for å utvikle marin bioprospektering til ny forsknings- og næringsvirksomhet. Vi ser fremvekst av lønnsom industri som er basert på at restråstoff og marine oljer blir utnyttet. DenoMega i Ålesund, produserer  f. eks lukt- og smaksfrie omega-3-oljer som man til og med kan bake kaker av. Og – vi ser nå også andre grensesprengende industrielle resultater av bioprospektering og marin bioteknologi.  Bare i Tromsø-området finnes omlag 25 slike nye bedrifter. 

Hovedvekten av deres omsetning i dag er innenfor råstoff til forproduksjon og ernæring. Dette er et forskningsområde som vil øke, men vi trenger stadig ny kompetanse for å sikre et bærekraftig uttak av marine ressurser. Hvis vi utvider perspektivet, og ser litt fremover, så er det ikke så vanskelig å forestille seg næringsvekst basert på havet her i nord. For å få til en slik utvikling trengs mer kompetanse på arktiske forhold, både innenfor biologiske disipliner men ikke minst ingeniørkompetanse knyttet til maritime operasjoner.  

Verdiskaping innen 2050

Som fiskeriminister er jeg stolt over å ha blitt satt til å utvikle politikk for en næring som skaper så store verdier, og som betyr så mye for bosetting og sysselsetting langs hele kysten. Det er regjeringens mål å utvikle Nord-Norge til å bli en av Norges mest skapende regioner. Slik kan vi bidra til at nordområdene styrkes til å bli et kraftsenter for bærekraftig verdiskaping. 

Forskerne bak rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 har slått fast at fra dagens omsetning på rundt 90 milliarder kroner, antas omsetningen fra de marine næringene å kunne vokse til hele 550 milliarder i 2050. Regjeringen vil arbeide for å virkeliggjøre denne visjonen. Samtidig vil det bidra til at Norge blir mindre avhengig av olje- og gassnæringen fremover.  Da handler det om å legge til rette for at den enkelte region kan utvikle sine naturgitte fortrinn og å styrke utdannings- og forskningsmiljøene.

Marin møteplass for morgendagens ledere

Bygget på edle tradisjoner og kunnskap utviklet gjennom generasjoner er Norge i dag verdens nest største sjømateksportør.

Norsk sjømateksport er stor nok til å forandre globale spisevaner, og hver eneste dag serveres det 31 millioner norske sjømatmåltider rundt om i verden. Dette kan vi være stolte av! 

En av regjeringens uttalte målsettinger å sikre god rekruttering til fiskerinæringen. Undervisningskvotene er et virkemiddel for å styrke opplæringen innenfor fiske og fangst. Jeg ønsker konkret å se på mulighetene for at ungdom som tar fiskeriutdanning, kan få med seg sin egen ”lærlingekvote” ut i den båten der man skal være lærling.

Skal sjømatnæringen bli den fremtidsnæringen vi ønsker, må fokuset på kompetanse og arbeidskraft skjerpes. Næringen må i enda større grad synliggjøre mangfoldet av karrieremuligheter og trekke veksler på et bredt kunnskapsregister. 

Et godt tiltak som departementet har vært med på å finansiere, er Marin Student Boot Camp. 

Boot Campen er et rekrutteringsprosjekt som ble arrangert for første gang i Norge under årets Sjømatdager på Hell. En gruppe studenter fra norske universiteter og høgskoler med tverrfaglig bakgrunn samles for å bryne seg på en aktuell problemstilling i sjømatnæringen. Prosjektet er åpent også for andre enn studenter i marine fag. Responsen fra studentene var overveldende. De 16 studentene som ble plukket ut og gjennomførte prosjektet, var dyktige og en inspirasjon for oss som fikk møte dem. Tre av dem har allerede sikret seg sommerjobb hos Sintef! 

Fra 2015 vil Nærings- og fiskeridepartementet derfor støtte gjennomføringen av tre slike årlige marine møteplasser på tvers av fag, og mellom studenter og næringsaktører, i nord, i vest og i midtnorge. Arrangementene skal organiseres i tilknytning til sentrale konferanser innenfor fiskeri- og havbruk. Jeg ønsker at den i nord skal alternere mellom Tromsø og Bodø.

Hvorfor ønsker jeg at flere studenter skal få denne muligheten? Hensikten er tredelt:

  1. Jeg ønsker at studenter med ulik fagbakgrunn skal bli bedre kjent med bredden av norsk sjømatnæring.
  2. Jeg ønsker å utfordre morgendagens eksperter, ledere og sjømatarbeidstakere til å bryne seg på aktuelle utfordringer og bidra til hva som kan være fremtidens løsninger i marin sektor.
  3. Jeg ønsker å legge til rette for at studentene som deltar kan knytte nettverk for videre karriere. 

Det er en av regjeringens uttalte målsettinger å sikre god rekruttering til sjømatnæringen. Neste gang det inviteres til marin student camp håper jeg mange av dere vil ta utfordringen!   

Kysten har virkelig alle forutsetninger for å bli et arktisk eventyr!

Med disse ordene ønsker jeg dere alle en utbytterik konferanse.

Takk for oppmerksomheten.