Konferanse om næringspolitikk, landbruk og EU

Oslo, 6. februar 2014

- Vi skal føre en mer aktiv politikk for å ivareta Norges interesser overfor EU. Vi baserer oss på EØS-avtalen og vårt øvrige avtaleverk med EU, inkludert Schengen-avtalen. Dette avtaleverket har bred støtte i Stortinget. Nøkkelen i europaarbeidet ligger i sterk politisk forankring, sterkt engasjement og god samordning, sa statssekretær Ingvild Næss Stub bl.a. i sitt innlegg ved en konferanse om EU og næringspolitikk i Oslo 6. februar.

Momenter til innlegg

 

  • Vi skal føre en mer aktiv politikk for å ivareta Norges interesser overfor EU. Vi baserer oss på EØS-avtalen og vårt øvrige avtaleverk med EU, inkludert Schengen-avtalen. Dette avtaleverket har bred støtte i Stortinget. Nøkkelen i europaarbeidet ligger i sterk politisk forankring, sterkt engasjement og god samordning. Det er nødvendig for å oppnå de målsettingene vi har satt oss. 

 

  • For en relativt liten åpen økonomi som Norge er det særlig viktig med sterk konkurransekraft, sikre markedsadgang og like konkurransevilkår for norske bedrifter i det europeiske markedet og bredere globalt. Dette bidrar til norsk verdiskaping og sysselsetting - selve grunnlaget for å opprettholde en bærekraftig velferdsstat.

 

  • EØS-avtalen gir oss et avtalebasert forhold til hovedtyngden av land i Europa. Den gir oss rettigheter, plikter og en forutsigbar ramme for et bredt og effektivt samarbeid med de land som står oss nærmest, inkludert våre nordiske naboland. EØS-avtalen tjener oss godt, noe som også ble bekreftet rapporten fra Sejersted-utvalget i 2012, som ble nedsatt av forrige regjering.

 

  • Tallene viser at Norge har sterke økonomiske bånd til Europa (se vedlegg nedenfor). Et økonomisk sterkt EU er positivt for norsk økonomi, og det er i norsk interesse at EU får fart på veksten – og på sysselsettingen.

 

Vi er opptatt av gjennomføringskraften i norsk europapolitikk. Den bør bli bedre, spesielt på tre måter:

 

a. Vi må engasjere oss i viktige EU-prosesser med betydning for Norge. EU-regler for det indre marked må tas inn i norsk rett. Da er det avgjørende at de ligger så tett opp til norske prioriteringer som mulig. Skal vi medvirke, må vi engasjere oss tidlig. Det nytter ikke å vente til reglene er ferdig utformet og vedtatt. Da er det for sent. 

 

b. Vi må holde regelverk i EØS-avtalen oppdatert. Vi må sørge for at nytt EU-regelverk for det indre marked innlemmes i EØS-avtalen på en effektiv måte. Mye har blitt liggende, det er skapt et stort etterslep, og mange saker har tatt ubegrunnet lang tid. Dette er uheldig, både for forutsigbarhet og konkurransevilkår til norske næringsliv og for vårt forhold til EU.

 

c. Vi må være gode på samordning. Mye av EUs regelverk er sektorovergripende og går på tvers av departementenes ansvarfordeling. Regelverket kan også reise prinsipielle og horisontale problemstillinger og utfordringer som må håndteres på en konsistent måte. En EU/EØS-politikk preget av kvalitet og effektivitet krever en systematisk samordning i Norge. Dette vil gi større gjennomslag i vår dialog med EU og bedre løsninger for Norge.

  

  • Det aller meste av EU- og EØS-regelverk er politisk ukontroversielt, men ikke mindre viktig av den grunn for norsk næringsliv, arbeidstakere, studenter og forskere. Vi må få de ukontroversielle sakene unna, slik at vi bruker energien på de viktige spørsmålene.

 

  • Enkelte har forsøkt å konstruere en motsetning mellom regjeringens ønske om et godt samarbeidsklima med EU og det å stå opp for norske interesser. Det er det selvsagt ikke. Poenget med et godt samarbeidsklima er nettopp å skape et godt grunnlag for å ivareta våre interesser i viktige saker og på felt hvor Norge har tunge interesser, som energi, fiskeri, telekommunikasjon og skipsfart. 

 

  • En aktiv europapolitikk krever konkret handling. Derfor gir vi nå et første skriftlig bidrag til EUs langsiktige arbeid i energi- og klimapolitikken, noe forrige regjering ikke gjorde. Vi har også en klar ambisjon om å gjøre dette på andre viktige områder fremover. På denne måten ivaretar vi norske interesser.

 

  • Vi skal ikke bare vente på hva som kommer fra EU, med ta initiativ for å utforme bedre politiske løsninger for Norge innenfor det europeiske samarbeidet. F.eks. har samferdselsministeren tatt initiativ overfor EU-kommisjonen for å avklare hva man i felleskap kan gjøre for å unngå at kostnadskuttene i internasjonal luftfart fører til usunn konkurranse og bruk av uønskede ansettelsesvilkår i det indre markedet.

 

  • God europapolitikk skal være et lagarbeid. Når vi ikke er medlem av EU, er det ekstra viktig å bruke alle de arenaer og kanaler vi har. Regjeringen vil involvere berørte parter som organisasjoner, kommuner, fylker og ikke minst næringslivet.

 

Nærmere om det indre marked og norsk næringsliv

 

  • Det indre marked er av stor betydning for norsk næringsliv og norsk økonomi. Innad i EU er det stor aktivitet for å forbedre og revitalisere det indre marked. Dette gjelder både på tjeneste- og vareområdet. Vi følger utviklingen tett, blant annet gjennom deltakelse i flere av Kommisjonens ekspertgrupper, bruk av nasjonale eksperter, og deltakelse i det europeiske SMB-nettverket.

 

  • EU fremhever viktigheten av et velfungerende indre marked i sine handlingsplaner og arbeidsprogram på alle nivå, og gjennomfører en rekke tiltak med dette for øye. Mange nøkkeltiltak som forenkling av regelverket for offentlige anskaffelser, standardisering og det indre marked for maritim transport er vedtatt. Kommisjonen har også lagt fram forslag til behandling, som for e-ID og e-signatur, og pakken om markedsovervåkning og produktsikkerhet for varer. Utover dette venter vi fortsatt på forslag om revisjon av EUs avfallspolitikk.

 

  • Samspillet mellom disse tiltakene og regjeringens politiske prioriteringer er viktig. Når regjeringen nå identifiserer aktuelle tiltak for å nå målsettingene på de åtte hovedområdene som er definert, vil vi også se på hvordan tiltak i EU og EØS kan bidra til å nå disse målsettingene.

 

  • Regjeringen har allerede styrket dialogen rundt arbeidsprogrammet for EU/EØS-saker for 2014. Dette har ført til flere innspill fra en rekke aktører, inkludert på lokalt og regionalt nivå. I denne dialogen er også Kommisjonens arbeid for å sikre utvikling av et enklere regelverk (REFIT- Regulatory Fitness and Performance') trukket fram. Kommisjonen ønsker å sikre at nytt regelverk er 'fit for purpose' og bidrar til å skape mer vekt og sysselsetting. Målsettinger vi støtter fullt ut.

 

  • Det er oppstart for EUs nye programmer i år, Norge deltar i mange av de. Vi mener at god utnyttelse av de mulighetene som ligger i programmene kan bidra til vår ambisjoner om at Norge er ett av de mest innovative landene i Europa.

 

  • Horisont 2020, EUs program for forskning og utdanning, er det desidert største av programmene vi deltar i. Gjennom programmet får norske aktører muligheter for å søke om prosjektmidler, dra nytte av andres erfaringer og bidra til å utvikle et europeisk kunnskapsgrunnlag.

 

  • Forsknings- og innovasjonssamarbeidet i EU, og ikke minst Horisont 2020, skal bidra til Europas konkurranseevne og til å sikre bærekraftig økonomisk vekst og arbeidsplasser. Dette bidrar også til politikkutformingen på en rekke områder som er viktige for Norge, slik som klima, energi og helse, samt også blå vekst (satsing på maritim sektor). Det er derfor viktig at norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor er aktive deltakere i Horisont 2020, og gir aktive innspill til KDs utkast til nasjonal strategi, som sendes på høring i februar. Samarbeid og mobilisering vil her være et sentralt tema.

 

Fisk

 

  • Vi har et mål om å bedre markedsadgangen for norske sjømatprodusenter på det europeiske markedet. EU mottar 59 % av den norske sjømateksporten. Dette gjør vi blant annet i forhandlingene med EU om fiskekvoter for perioden 2014 – 2019, og i forhandlingene om handelsavtaler med andre land. Norsk sjømateksport til Europa betyr også mange arbeidsplasser, både her hjemme og i europeisk fiskeforedling.

 

  • EUs felles fiskeripolitikk er som kjent ikke en del av EØS-avtalen. Men vi har tett kontakt med EU i fiskeripolitikk og forvaltningsspørsmål. Norge har sterke interesser av en bærekraftig ressursutnyttelse av fiskeriressursene i Europa.

 

  • Det bilaterale samarbeidet med EU på fiskeri- og havbrukssiden har eksistert siden slutten av 1970-tallet. Samarbeidet er både mangfoldig og mangeartet. Det er inngått en rekke avtaler om kontrollsamarbeid og tekniske reguleringer, forvaltnings-strategier for kvotefastsettelse og senest et felles utkastforbud i Skagerrak. EUs reform av fiskeripolitikken er et skritt i riktig retning.

 

  • Vårt fokus på bærekraftig forvalting av fiskeriressursene kommer særlig til syne i makrellstriden og sildesaken. Her ønsker regjeringen å fortsette forhandlingene med tanke på en god og snarlig løsning.

 

Landbruk

 

  • EUs felles landbrukspolitikk er ikke en del av EØS-avtalen og gjelder derfor ikke Norge. Likevel påvirkes norsk landbruk av harmonisert regelverk på matområdet som tas inn gjennom EØS-avtalen, EØS-avtalens bestemmelser om handel med bearbeidede landbruksvarer og EØS-avtalens bestemmelser om handel med basislandbruksvarer.

 

  • Importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres. Dette er det rom for, både i EØS-avtalen og i vårt forhold til EU.

 

  • Regjeringen ønsker å endre det foreliggende tollregimet for ost og kjøtt. Vi er av den oppfatning at dette vil gagne både norske forbrukere og norsk matvareindustri. Regjeringens målsetting om å foreta en omlegging av dagens tollregime for ost og kjøtt, er basert på politiske hensyn. Vi ønsker å legge til rette for at økt handel med landbruksvarer og ivareta hensynet til forbrukerne. Det at regjeringens holdning på dette området samtidig ses på som positivt av EU, er bra. Vi vil understreke at en fremtidig endring av tollregimet vil skje i dialog med involverte aktører, og er avhengig av flertall i Stortinget. Det er de samme forbeholdene som statsråd Helgesen tok på EØS-rådsmøtet i november. 

   

EU/USA – TTIP

 

  • EUs forhandlinger med USA om en omfattende handels- og investeringsavtale åpner spennende muligheter for det transatlantiske samarbeidet. Siden Norge er tett integrert med EU gjennom EØS-avtalen vil TTIP også ha betydning for oss.

 

  • I denne sammenhengen er det spesielt regulatoriske endringer som kan ha en betydning for Norge. Disse endringene vil påvirke utformingen av europeisk regelverk, som igjen tas inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen.

 

  • En handels- og investeringsavtale mellom EU og USA vil kunne skape vekst og sysselsetting på begge sider av Atlanteren. Det er positivt også for Norge.

 

  • På den andre siden vil forhandlingene kunne ha implikasjoner for norske bedrifters konkurransekraft, både i det indre markedet og på det amerikanske markedet.

 

  • Vi vil foreløpig ikke spekulere i hvilke konsekvenser denne avtalen kan få for Norge. Prosessen er fortsatt i startfasen, og det er mange interessemotsetninger mellom EU og USA som gjør at forhandlingsutfallet er usikkert.

 

  • Vi følger derfor forhandlingene tett og bruker alle tilgjengelige kanaler for å konsulere EU og USA underveis i prosessen. Dette inkluderer blant annet konsultasjons- og samarbeidsmekanismene som ligger i EØS-avtalen og norsk deltakelse i Kommisjonens arbeidsstruktur. Videre vil vi invitere næringslivet og interesseorganisasjoner til å komme med innspill under den pågående prosessen.

 

VEDLEGG:  

Noen nøkkeltall:

 

  • EU er Norges viktigste handelspartner. I 2013 gikk 81 prosent av norsk eksport til EU, mens 64 prosent av vareimporten kommer fra EU. (Kilde: SSB).  

 

  • For tjenester viser også tallene sterke bånd mellom Norge og EU. I første kvartal 2013 gikk 53 prosent av Norges eksport av ikke-finansielle tjenester til EU. Tilsvarende kom 72 prosent av importen av slike tjenester til Norge fra EU.

 

  • Inkluderer man sesongarbeidere var det nærmere 300.000 sysselsatte EØS-borgere i Norge i 2012 (Kilde: SSB). Disse personene jobber i alle sektorer og bidrar positivt til norsk verdiskaping.

 

  • I 2012 var norske direkteinvesteringer i EU 32 milliarder kroner. Det tilsvarer 51 prosent av norske direkteinvesteringer i utlandet. På den andre siden var EUs direkteinvesteringer i Norge 80,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer 78 prosent av utenlandske direkteinvesteringer i Norge. Samtidig investerer Statens Pensjonsfond – utland en stor del av oljeformuen i det europeiske markedet.

 

  • Handelsstrømmer og høye investeringer viser ikke bare at Europa er viktig for Norge, men også at Norge er viktig for Europa.

 

  • 59 % av norsk sjømateksport i 2013 gikk til EU.

 

  • Norsk sjømatnæring bidro i 2010 med en total verdiskaping i form av bidrag til BNP på ca. 46,5 mrd. NOK, en sysselsetting på ca. 44 000 årsverk og en produksjonsverdi på ca. 137 mrd. NOK (Kilde: SINTEF).