Seminar om handelspolitikk hos Norsk landbrukssamvirke

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Norsk landbrukssamvirke, 3. februar 2015

-Vår norske matpakke smaker. Vi har dyktige bønder og en rik natur som gir gode råvarer. Derfor mener Regjeringen at norsk landbruksproduksjon tåler konkurranse på kvalitet fra andre land. I den sammenheng gjelder det å finne en riktig balanse, både i innenrikspolitikken, utenrikspolitikken og i handelspolitikken, sa statssekretær Stub i sin tale ved et seminar om handelspolitikk hos Norsk landbrukssamvirke 3. februar 2015.

Kjære alle sammen. Takk for invitasjonen.

Det er en glede for meg å åpne dette seminaret om handelspolitikk, ikke minst fordi det arrangeres av dere i Norsk Landbrukssamvirke. Dere har en viktig og engasjert stemme i samfunnsdebatten. Dere har viktig kunnskap og erfaring som vi politikere setter stor pris på. 

Regjeringen er opptatt av sammenhengen mellom utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Og i handelspolitikken gjør den seg spesielt gjeldende. Norges velstand og sysselsetting er helt avhengig av vår deltakelse i den internasjonale handelen. Da må vi være vår handelspolitikk bevisst.

Kanskje ikke så overraskende, mener jeg at vi må starte i Europa. EUs medlemsland er våre viktigste handelspartnere. EØS-avtalen sørger for tilgang til vårt desidert viktigste marked – det indre marked. Går det nedover der, har det betydning for oss. For dette er sikkert: Til tross for at Norge fremstår motstrøms i dagens Europa, så påvirkes vi av det som skjer der ute.

Tallenes tale er klar. Om lag 3/4 av vår utenrikshandel er med EU. Ca. 2/3 av norske investeringer går til EU, mens 2/3 av utenlandske investeringer i Norge stammer fra EU. Dette handler om våre nærområder, våre naboer, våre samarbeidspartnere, våre nærmeste allierte og våre handelspartnere. Derfor satser regjeringen på europeisk samarbeid. Derfor slår vi ring om EØS-avtalen.

Om handel med landbruksvarer i EØS

EUs felles landbrukspolitikk og frihandelen i EU knyttet til landbruksvarer omfattes ikke av EØS-avtalen. Avtalen har likevel betydning for norsk matproduksjon og handel med landbruksvarer.

Gjennom EØS-avtalen er det vedtatt et omfattende regelverk på matområdet, det som gjelder mattrygghet og veterinære forhold. Samtidig har EØS-avtalens generelle regler betydning for flere sider av landbrukssektoren. Det kan være arbeidsinnvandring, regler om boplikt eller tekniske standarder.  

Selve handelen med landbruksvarer er, som dere nok kjenner til, delt i to: Bearbeidede landbruksprodukter, som syltetøy, supper og musli, er regulert i EØS-avtalens protokoll 3. Formålet med denne protokollen er råvareprisutjevning for å bidra til like konkurransevilkår for næringsmiddelindustrien – ikke gradvis liberalisering.

EØS-avtalens artikkel 19 slår fast at vi annethvert år skal gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksprodukter, som kjøtt, ost, melk og grønnsaker. Og ja, disse forhandlingene skjer med sikte på gradvis liberalisering.

Om de pågående forhandlingene

Siden 1994 har Norge og EU gjennomført to avtaler under artikkel 19. Den første trådte i kraft 1. juli 2003 og den siste 1. januar 2012. Ved begge avtalene var de forutgående prosessene lange og tunge – og de bar preg av offensivt press fra EU. Det ser vi også nå. EUs press om ny runde er kommet raskt etter forrige avtale – skjønt det følger to års syklusen til artikkel 19. De siste forhandlingene ble opprinnelig avsluttet i 2010.

I dag er det første dag i forhandlingene under artikkel 19. Det gjør at det er begrenset hva jeg kan si om status akkurat nå. Men jeg regner med at vi alle har lest Nationen, der statsråden siteres på at utgangspunktet er å gi så lite som mulig. Vi håper på gode forhandlinger. Mellom to handelspartnere, to venner. Men den forrige regjeringens politikk må forventes å gjøre forhandlingene krevende for Norge.

Vi mener forholdet ble satt på prøve, da den forrige regjeringen innførte ostetollen. Ostetollen kom da Europa stod midt i en dyp og akutt økonomisk krise. Landene i EU hadde lovet hverandre at de ikke skulle møte krisen med proteksjonisme. At vi som et av Europas rikeste land gikk inn for å øke tollen i en slik situasjon falt naturlig nok ikke i god jord. Det har blitt forstått som et dårlig politisk signal, spesielt av våre naboland Sverige og Danmark.

Våre uenigheter om ostetollen er kjente. Vi skulle gjerne ha sett ostetollen reversert. Men vi aksepterer selvsagt også at det ikke er flertall for dette på Stortinget nå. Det er det vi forholder oss til. Og vi vil arbeide hardt for å ivareta norske interesser i forhandlingene. Men hovedpoenget vårt med ostetollen er, at vi også vil arbeide hardt for å ivareta et forutsigbart og godt forhold til EU. Det er vi tjent med, både i landbrukssektoren og i verdiskapingen ellers.

For igjen: det er ingen tvil om at vår verdiskapning og konkurransekraft er sterkt knyttet til utviklingen i resten av Europa. Det betyr at de grep Europa tar for å styrke vekst og konkurransekraft fremover også er viktige for oss. Det betyr at dersom det fortsatt skal gå godt i Norge, må vi bidra i det europeiske samarbeidet. Vi må utnytte alle anledninger vi har til å bidra i å utforme, videreutvikle, og forenkle det felles settet med regelverk som gjelder i det indre marked. For at det skal fungere bedre. For at det skal lønne seg å drive en bedrift i Europa, lønne seg å skape arbeidsplasser.

Vår verdiskaping i Europa

Den nye EU-kommisjonen har satt økonomisk vekst og sysselsetting øverst på prioriteringslisten sin. Det er ikke tilfeldig. Europa på har opplevd en langvarig økonomisk krise. Arbeidsledigheten er høy. Behovet for ny vekst er stort.

Norge derimot har hatt en god økonomisk utvikling de siste 20 årene. Vi har høy sysselsetting og høyt nivå på BNP per innbygger. Høy verdiskaping er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde høy velferd over tid. Men, som den siste tids utvikling viser, vi kan ikke belage oss på at høye råvarepriser skal vare evig. Regjeringen er derfor opptatt av at Norge trenger flere økonomiske ben å stå på.

En sunn økonomi preges av et næringsliv som forandrer seg i tråd med utviklingen i verden og i markedene. Vi kommer aldri til å ha de laveste lønnskostnadene. Vi er dyrere enn de vi konkurrerer med. Derfor må vi være smartest. Da må vi ha høyere utdanning og forskning av høy kvalitet, og i verdensklasse.

Men, det er ikke slik at vi kan gjøre alt selv. Unødvendig å si, men nesten all teknologisk forskning skjer i utlandet. Hvis vi skal holde høyt internasjonalt nivå, må vi gå inn i allianser med de beste miljøene i verden. EUs program for forskning og innovasjon Horisont 2020 er et eksempel på det.

Norge deltar, og det dreier seg om mye penger. Regjeringen vil derfor at norsk deltakelse utnyttes til fulle og har fremlagt en strategi for vår deltakelse i Horisont 2020. Vi må sørge for at lærere, studenter, forskere og bedrifter over hele landet er godt kjent med mulighetene for å få EU-finansiering til sine prosjekter, og hjelpe dem til å nå opp i konkurransen om midlene.

Norges forskningsråd og Innovasjon Norge er sentrale aktører i dette støtte – og mobiliseringsarbeidet.  I strategien rettes det også klare forventinger til at universiteter og høyskoler spiller en veilednings- og mobiliseringsrolle i sine regioner.

Høgskolen i Hedmark samarbeider f.eks. med flere bedrifter i fylket med utgangspunkt i bioteknologiske databaser og moderne avlsmetoder for husdyr, oppdrettsfisk og matplanter. Grunnlaget er hentet fra landbruket, men teknologien og kompetansen markedsføres og selges internasjonalt. Hedmark Kunnskapspark er pådriver og arbeidet er nå sikret anerkjennelse og langsiktig finansiering gjennom Arena-programmet Heidner.

Regjeringen legger som sagt store ressurser inn i Horisont 2020, og vi har konkrete mål om å få noe tilbake. Både på kort sikt, og på lang sikt. Vi høster, som vi sår. Det er viktig at vi går sammen med våre europeiske kolleger for å bane vei til nye tanker om bærekraftig vekst.   

TTIP

Et annet sentralt grep som kan bidra til etterlengtet vekst i Europa, er det transatlantiske handels- og investeringspartnerskapet – TTIP – som nå forhandles frem mellom EU og USA. Betydningen kan vanskelig overdrives. Verdens største frihandelsområde! Kvantesprang i de økonomiske forbindelser over Atlanteren. Ringvirkningene for oss kan bli store. 70% av norsk vareimport kommer fra EU og USA, og de mottar hele 86% av vår eksport. Dette gjelder dermed også norsk velferd, norske arbeidsplasser, norsk konkurranseevne.

At TTIP vil være viktig også for oss, bekreftes gjennom en foreløpig kartlegging departementene har gjort av konsekvenser for Norge. Først og fremst er det grunn til å være optimistisk: TTIP vil trolig gi betydelig økonomisk vekst i våre to desidert viktigste markeder. Det er gunstig for norsk økonomi.

Men vi står også overfor mulige utfordringer. TTIP vil kunne gi eksportører i EU bedre vilkår i USA enn norske eksportører. Samtidig vil norske eksportører kunne miste fortrinn de har hatt i EU i forhold til konkurrenter fra USA.

Særlig for sjømateksporten kan det slå alvorlig ut, siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport verken til EU eller USA.

Regjeringen følger forhandlingene nøye. Vi innhenter relevant informasjon fra tilgjengelige kanaler og formidler norske posisjoner på områder som er viktige for oss.

I møter med både EU og USA forstår de at EØS- og EFTA-landene kan bli særlig berørt av en TTIP-avtale. De er derfor enige i behovet for åpenhet og at vi holdes orienterte om utviklingen i forhandlingene.

Vi har opprettet en handelspolitisk dialog med USA sammen med de andre EFTA-landene hvor TTIP et blant temaene på agendaen. To møter er avholdt og neste møte er planlagt i juni. Overfor EU har vi også tett kontakt. Kommisjonen har stilt seg positive til en dialog med Norge og de andre EØS-landene om de områdene av TTIP-forhandlingene som berører EØS-avtalen, især det som gjelder det regulatoriske samarbeidet. Kommisjonen ga blant annet en første statusoppdatering på møtet i EØS-komiteen 12. desember, og flere vil komme etter hvert som forhandlingene skrider frem.

Vi ønsker å bidra til åpenhet om de vurderinger Regjeringen gjør om. Det være seg vurderinger rundt mulige konsekvenser av TTIPs for Norge og vurderinger om mulige norske veivalg.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet, med næringsministeren i spissen, som følger TTIP i Regjeringen. NFD har igangsatt en prosess for å videreutvikle norske posisjoner i lys av fremgangen i TTIP-forhandlingene. Det er gjennomført en runde med sentrale norske aktører som en del av dette arbeidet i januar. Noen av dere har kanskje allerede deltatt på dialogmøter allerede. Og flere av dere har vært aktive i det norske ordskiftet.

Jeg vet at dere har mange meninger om TTIP. Med lav eksportandel av landbruksvarer i utgangspunktet vil ikke TTIP få store konsekvenser for akkurat eksportdelen, men TTIP vil kunne ha betydning for rammevilkårene for norsk landbruk som sådan og matindustrien. Og la det være klart: Vi vil gjerne høre deres tanker. Diskutere. Utveksle informasjon og kunnskap. For det er gjennom informasjonsdeling, kunnskapsinnhenting og meningsbrytning at vi best kan belyse en sak. Og TTIP er unektelig en av de store sakene vi må forholde oss til fremover.

Interessen for TTIP er tilsvarende stor. Det er mange som spør. Om hva vi i Regjeringen gjør. Om hva vi vet. Om hva vi tenker.  Som norske myndigheter, er det vårt mål å opptre samlet og koordinerte i vår kommunikasjon med tredjeparter som EU og USA, og samtidig bidra til en åpen og faktabasert debatt om TTIP her hjemme.

En uttalt bekymring som jeg har registrert både her hjemme og i Europa er bekymringen for lavere standarder. Lavere standarder innenfor eksempelvis helse, miljø, og ikke minst relevant for dere; mattrygghet. Der er både EU og USA selv veldig klare. Ingen standarder skal senkes som følge av TTIP. Her har også Regjeringen klare felles interesser med forhandlingspartene, og viktigheten av å opprettholde høye standarder er vi tydelige i våre møter med dem.

Vi vet ennå ikke hvordan enden på TTIP-visa blir. Ennå er året ungt, og det gjelder å smøre seg med tålmodighet - og å smøre en god matpakke for arbeidsdagene som vi vet kommer.

Avslutning

Vår norske matpakke smaker. Vi har dyktige bønder og en rik natur som gir gode råvarer. Derfor mener Regjeringen at norsk landbruksproduksjon tåler konkurranse på kvalitet fra andre land. I den sammenheng gjelder det å finne en riktig balanse, både i innenrikspolitikken, utenrikspolitikken og i handelspolitikken.

De som sitter ved forhandlingsbordet for artikkel 19 i dag gjør sitt aller beste. For å finne riktig balanse. For å ivareta norske interesser, og for å ivareta norske landbruksprodukter.

Takk for oppmerksomheten – og riktig godt seminar!