Tilskudd treffer mål

Av: Ekspedisjonssjef Leif Forsell

Det bærer fort galt av sted om det legges et ”rettferdighetsmål” til grunn i vurderingen av produksjonstilskuddene isolert.

Listene som viser tildeling av produksjonstilskudd til foretak i jordbruket skaper igjen en fordelingsdiskusjon. Iflg. Nationen er en vesentlig hensikt å skape debatt om landbrukspolitikken. Spørsmålet er likevel hvor meningsfull debatt det er mulig å få med grunnlag i disse listene isolert, skriver ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet, Leif Forsell, i dette innlegget som står i dagens utgave av Nationen.

Rettferdighetsmål
Bønder er næringsdrivende. Det er nødvendig å se bøndenes inntektsoppbygging i sammenheng for å vurdere om fordelingen av den delen av støtten som kalles produksjonstilskudd er målrettet og effektiv i forhold til å oppfylle politiske mål og bidra til utjevning i nettoinntektene. Det bærer fort galt av sted om det legges et ”rettferdighetsmål” til grunn i vurderingen av produksjonstilskuddene isolert. Debatten synes å gå som om de såkalte produksjonstilskuddene var bøndenes netto inntekt, som om bønder var lønnsmottagere og en bonde er en bonde med samme bidrag til fellesgoder og samme kostnader, uansett driftsomfang og arbeidsinnsats.

Budsjettstøtte
Produksjonstilskudd brukes som betegnelse på den delen av budsjettstøtten til jordbruket som utbetales etter søknad til Statens landbruksforvaltning, med opplysning om areal, antall dyr, avløsning m.v. De er derfor lette å få oversikt over. Produksjonstilskuddene utgjør bare om lag 2/3 av budsjettstøtten (bl.a. ikke distriktstilskudd, frakttilskudd eller investeringstilskudd) og ytterligere langt mindre av totalstøtten til jordbruket, når skjermingsstøtten inkluderes.

Brutto inntekter er ca 30 mrd. kr
-
om lag 2/3 er markedsinntekter (inkl. skjermingsstøtte)
- om lag 1/3 er tilskudd fra budsjettet


Markedsinntekter
Tilskudd
 _

Totale kostnader er ca 21 mrd. kr
- om lag 2/3 er driftskostnader
- om lag 1/3 er kapitalkostnader


Driftskostnader
Kapitalkostnader

 =

Vederlag til arbeid og egenkapital, vel 9 mrd. kr
(nettoinntekt)

Nettoinntekt

Figur 1. Bøndenes inntektsoppbygging iflg. Totalregnskapet.

I tillegg blir verdien av nettoinntekten også påvirket av det skattemessige jordbruksfradraget. Dette fradraget alene tilsvarer om lag 1 ¼ milliarder kroner omregnet til annen type støtte.

Inntektsoppbygging og støtteformer
Som næringsdrivende har bøndene inntekter fra markedet, og deler av denne inntekten kan betraktes som skjermingsstøtte pga. høye tollsatser, de mottar budsjettstøtte fra staten og de har kostnader. Brutto inntekter minus kostnader gir nettoinntekten. Grovt sett for hele jordbruket i gjennomsnitt utgjør produksjonstilskuddene knapt ¼ av brutto inntekter.

Om lag 2/3 av brutto inntekter går til dekning av kostnader i produksjonen. Dette gjennomsnittet skjuler stor variasjon. F.eks. vil produksjonstilskuddene utgjøre nesten 2/3 av brutto inntekter for et lite sauebruk, men null prosent av brutto inntekter i kyllingproduksjonen. Ved økende besetningsstørrelse vil andelen produksjonstilskudd avta, fordi de første enhetene får mest. Det er åpenbart meningsløst å diskutere hvorvidt det er ”rettferdig” at kyllingprodusentene ikke får produksjonstilskudd i det hele tatt, mens saueholdet får så mye. Kyllingprodusentene og kraftfôrkrevende produksjoner ellers, får i hovedsak skjermingsstøtte. Produksjonstilskuddene går i stor grad til det grasbaserte husdyrholdet og får dermed også en tydelig geografisk fordeling. 

Figur 2. Oppbygging av brutto inntekter i noen produksjoner. 
Figur 2. Oppbygging av brutto inntekter i noen produksjoner.

Distriktsvis fordeling
Det har ingen mening å vurdere den distriktsvise fordelingen av støtten til jordbruket, med grunnlag i fordelingen av produksjonstilskuddene. De inkluderer bl.a. ikke distriktstilskuddene som bare går til distriktene og betales ut etter produserte mengder, ikke basert på søknad til SLF. Når aggregerte støttetall, f.eks. på kommunenivå vurderes, må det også tas hensyn til annen budsjettstøtte før det er meningsfylt å nærme seg en konklusjon om fordeling av budsjettstøtten. Distriktstilskuddene er veldig skjevfordelt mellom distrikter. Det er hensikten og en hovedbegrunnelse er at også produksjonskostnadene er ”skjevfordelt”. Og det bør også skjeles til hvorvidt det foregår jordbruk i kommunen. Det ytes naturlig nok mer jordbruksstøtte til kommuner med jordbruk.

Figur 3. Distriktstilskudd til melkeproduksjon med 20 kyr i ulike områder (ikke med i oversikten over ”produksjonstilskudd”). Kr pr bruk
Figur 3. Distriktstilskudd til melkeproduksjon med 20 kyr i ulike områder (ikke med i oversikten over ”produksjonstilskudd”). Kr pr bruk.

Bidrag til næringsdrift
Jordbruksoverføringene er statens bidrag til næringsdriften. Produksjonstilskuddene skal bl.a. bidra til å skape lønnsomhet i ulike produksjoner, distrikter og i ulikt driftsomfang for å bidra til å nå målene i landbrukspolitikken. De ulike produksjonsformene mottar ulike typer økonomisk støtte og støtteintensiteten varierer med ulike karakteristika ved produksjonen; bl.a. tollvernet/markedsmulighetene, korn-/kraftfôrpolitikken, kostnadsbildet og direkte og indirekte vil også bidrag til produksjon av kollektive goder ha betydning i støtteutmålingen.

Hvilken type støtte et bruk mottar er ikke avgjørende. Men støtten, og vilkårene for den, må sammen med markedsinntektene og fratrukket kostnadene, skape mulighet for lønnsomhet. Hvilken skjorte som passer, er avhengig av resten av antrekket. Og i fordelingssammenheng er det fordelingen av nettoinntekten som bør ha betydning, ikke den isolerte fordelingen av noe av støtten.