Landbruks- og matministerens innlegg i debatt om jordbruksoppgjøret i Stortinget, 15.06.06 - St.prp. nr. 68 og Innst. S. nr 236 (2005-2006)

Jordbruksavtalen som behandles i kveld er en god avtale for jord­bruket. Det er den beste på veldig mange år. Den gir jordbruket et nødvendig inntektsløft, og følger opp – punkt for punkt – med tiltak for å nå målsettingene flertallsregjeringen har beskrevet for land­brukspoli­tikken i vår politiske plattform – Soria Moria erklæringen.

Avtalen:

• styrker distrikts- og strukturprofilen,
• den prioriterer bønder som henter en vesentlig del av inntektene fra gården
• bedrer kapital­tilgangen ved å øke investerings­virkemidlene
• styrker miljø­profilen
• styrker tiltak for beiting med husdyr vesentlig
• forbedrer velferdsordningene
• styrker det økologiske jordbruket kraftig
• og den legger til rette for næringsutvikling

Alt dette, samtidig som den ivaretar verdikjedeperspektiver og tar hensyn til konkurransekraft i industrien. Det er god landbruks­poli­tikk. Det bygger opp under de målene vi har for landbruks­politikk i Norge – og tar samtidig tak i noe av det som ble forsømt under samarbeidsregjeringen.

Til tross for en rekke kritiske merknader og forslag til alternative vedtak – herunder å avvise hele avtalen - hevder opposisjonen at avtalen ikke representerer noen kursendring – verken i ramme, utforming eller struktur. Det er riktig at årets avtale ikke repre­sen­terer noen revolusjon – det er uklokt å revolusjonere ramme­be­ting­elser for næringsdrivende med generasjonsperspektiv - men det er en klar kursendring.

- Under Bondevik II ble målprisene økt for å kutte i overføringene, dvs i de vel 5 pro­millene av BNP vi bruker på å ha et aktivt jordbruk over hele landet.

- Bondevik II omfordelte produksjonstilskudd fra de minste til de store. Denne avtalen gjør det motsatte.

- Bondevik II satte i verk en rekke strukturtiltak. Denne avtalen endrer kursen på en ansvarlig måte.

- Bondevik II la til rette for nisjene og de største. Denne avtalen tar også ansvar for alle i mellom. Der de fleste er. Ryggraden i distriktsjordbruket.

- Bondvik II ga ikke noen nivåheving i inntektene i sitt første virkeår. Tvert om. De prøvde bare i sitt siste – valgåret.

Et aktivt landbruk over hele landet har som forutsetning at jordbruks­drift er tilstrekkelig lønnsomt i et mangfold av produksjoner og bruksstørrelser. Med økende internasjonal konkurranse er vi nødt til å se at tiltak over budsjettet antagelig i økende grad blir viktig for å nå dette målet. Utvidelsen av jordbruksfradraget er et godt grep, både fordi skattetiltak ikke berøres av WTO-avtalen og fordi det treffer foretak som forsøker å leve av jordbruk på en god måte, både med fullt fradrag i bunnen og økt prosentvis fradrag deretter.

Samtidig må midlene på jordbruksavtalen også stimulere utvikling og å ta i bruk hele gårdens ressurser, og flere markeder. Derfor er satsing på grønt reiseliv, skog og bioenergi og økologisk jordbruk viktige deler av avtalen. Det samme er økningen i investerings­virke­midlene. Mange er nå i en investeringsfase. Invester­ingstilskuddene reduserer viktige flaskehalser og bidrar til jevnere inntektsfordeling over genera­sjons­intervallene. Jeg er åpen for – som flere nevner i innst­illingen – å styrke investerings­virke­midlene ytterligere.

Flere har pekt på at avtalen benytter Budsjettnemndas prognose for reduksjon i arbeidsforbruket, på vel 4 prosent, i oppbyggingen av rammen. Partene har lang tradisjon for å legge Bud­sjett­nemndas tall til grunn. Det er også gjort i år. Partene har gjort anslag over utvikl­ingen i driftskostnader, kapitalkostnader, redusert arbeids­forbruk og økning i inntekter. I tillegg er det lagt inn en nivåheving og andel av produktivitetsgevinsten på hele 270 mill. kroner.

Jeg mener det viktigste vi som politikere kan gjøre for å bremse strukturutviklingen, er å gi et økonomisk grunnlag som gjør det interessant å drive i ulik skala. Vi øker strukturtilskuddene med 100 millioner, vi setter et tak på investeringsstøtte pr foretak så midlene fordeles på flere. Og vi sørger for at mer av melke­kvotene kan fordeles på mange. Fram til neste år er partene enige om å gå igjennom struktur­spørs­målene og omsetning av melkekvoter.

For meg og Regjeringen er beiting og kulturlandskap en helt sentral del av en god landbrukspolitikk som skal bidra til å gi landbruket legitimitet framover. Derfor har vi en bevisst strategi hvor det å få flere dyr ut på beite, er et viktig tiltak. Sammen med en satsing på bioenergi, skal det synes i kulturlandskapet at vi har et aktivt landbruk over hele landet. Det er viktig i samspillet med reiselivet. Og det er viktig for å sikre en bred oppslutning om et landbruk som leverer levende bygder, trygg mat og et velpleid landskap. Denne jordbruksavtalen bidrar på en god måte til å utvikle dette landbruket videre.