Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling av ”representantforslag om å lovfeste god handelsskikk for å sikre viktige forbrukerinteresser ” Dokument 8:12 (2014-2015)

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

President

Jeg har, helt siden jeg ble Landbruks- og matminister vært opptatt av å jobbe for at forbrukerne får rimeligere og bedre utvalg av matvarer. 

Det er imidlertid en del barrierer i Norge som hindrer et større mangfold i norske butikker, og det mener jeg det er viktig å gjøre noe med. Jeg deler derfor forslagsstillernes beskrivelse av utfordringene i det norske dagligvaremarkedetet, og jeg mener vi må finne treffsikre virkemidler for å gjøre noe med dette. 

Fra juni til juli i 2014 opplevde vi et prishopp på mat som var ekstraordinært stort. 3,2 prosent var den sterkeste månedlige økningen siden juli 1982. Representanter for dagligvarekjedene pekte raskt på jordbruksoppgjøret. Jeg visste at bare en liten del av denne økningen kunne forklares med jordbruksoppgjøret, og jeg ba derfor bransjen om en forklaring og  tok initiativ til møter med dagligvarekjedene og leverandørene. 

Møtene ga nyttig informasjon om matprisutviklingen i Norge. Prisene gikk som ventet noe ned igjen etter oppgangen i juni/juli og i hele siste halvdel av 2014 falt matvareprisene.  Jeg tror at den oppmerksomheten vi har rundt matprisene har bidratt til at forbrukerne er mer opptatt av pris, og at dagligvarebransjen også må være litt mer opptatt av matprisene enn det de var sist sommer. 

Forholdene i matmarkedet og verdikjeden for mat er utredet flere ganger, blant annet av Matkjedeutvalget i 2011, og sist av Dagligvarelovutvalget i 2013. Disse utredningene har konkludert med at konkurranseforholdene og den samfunnsøkonomiske effektiviteten ikke er tilfredsstillende.  

Matmarkedet er et stort marked og det omsettes varer for over 200 milliarder kroner årlig.  Markedet preges av en sterk markedskonsentrasjon på leverandør-, distribusjons- og dagligvareleddet. Norge er blant landene i Europa med høyest markedskonsentrasjon. 

Det norske matmarkedet har også gjennomgående mindre utvalg og høyere priser enn andre land vi kan sammenligne oss med. Undersøkelser har vist at norske forbrukere har det minste utvalget av matvarer i Norden, og møter de høyeste prisene.  

Konkurranseforholdene er avgjørende for pris og utvalg, og matvareprisene og mangfold i butikkene i Norge er stadig gjenstand for debatt. Det er bra. Debatt skaper oppmerksomhet og dagligvarekjedene og matindustrien merker presset fra forbrukerne på en helt annen måte. 

For Regjeringen er det viktig å komme med tiltak som møter utfordringer med krevende konkurranse. Det er nødvendig å se hele verdikjeden i sammenheng: fra primærproduksjonen, via industri og leverandørbransjen til dagligvarebransjen. 

Jeg har allerede startet arbeidet med effektivisering av primærproduksjonen. Regjeringen er også opptatt av markedskonsentrasjon og konkurransebegrensninger på industri- og leverandørleddet og Markedsbalanseringsutvalget skal levere sin rapport i juni 2015.

President, 

Utfordringer knyttet til konkurranseforhold, effektivitet og strukturen i verdikjeden for mat byr på sammensatte problemstillinger. Utfordringene går også på tvers av politikkområder og rammebetingelser, som for eksempel importvernet. Det er viktig for meg å bruke tid på å undersøke nærmere og vite at de virkemidlene vi setter inn faktisk løser de utfordringene vi ønsker å løse. 

Med utgangspunkt i Matkjedeutvalget og Dagligvarelovutvalgets rapporter, og en rekke andre innspill som er kommet i prosessen, vurderer Regjeringen ulike tiltak. 

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.