Historisk arkiv

Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling av representantforslag om handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i mat og dyr. Dokument 8:5 S (2014-2015)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete

President,

Jeg deler fullt ut forslagstillernes bekymring for den globale utviklingen når det gjelder antibiotikaresistens. Dette er en av de absolutt største helseutfordringene vi står overfor i dag. Overforbruk og feil bruk av antibiotika har bidratt til denne situasjonen, og problemet er økende på verdensbasis.

Jeg har valgt å møte utfordringene på mine ansvarsområder vesentlig mer offensivt enn mine forgjengere. For meg har det vært viktig å handle raskt og iverksette nødvendige tiltak på eget ansvarsområde uten å vente på strategier og handlingsplaner. Jeg er allerede i gang med en rekke tiltak innenfor flere av de åtte innsatsområdene som den tverrsektorielle ekspertgruppen har foreslått.

I budsjettproposisjonen for 2015 har jeg varslet en styrking av både overvåking og forskning knyttet til antibiotikaresistens, og jeg omdisponerte også på slutten av fjoråret ekstra midler til nye forskningsprosjekter på området. Dette vil bidra til bedre kunnskap om reservoarer av antibiotikaresistens i dyr, mat og miljø og om konsekvenser av ulike typer resistens i matkjeden.

Mattilsynet har også bestilt flere risikovurderinger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet på dette området. Det gjelder resistens i matkjeden, betydningen av resistens hos kjæledyr og betydningen av bruk av koksidiostatika i fôr og mulig utvikling av resistens. Disse risikovurderingene ventes å foreligge i løpet av 2015.

Jeg venter at disse forskningsprosjektene og risikovurderingene vil gi ny kunnskap som kan bidra til nye kunnskapsbaserte og målrettede tiltak for å begrense videre utvikling av antibiotikaresistens.

President,

Videre har jeg gitt min tilslutning til en svært ambisiøs strategi for å forsøke å hindre at den antibiotikaresistente bakterien LA-MRSA får fotfeste i norsk svinehold. Forslag om en ny kompensasjonsordning for produksjonstap for eiere av svinebesetninger som får påvist denne bakterien, ble sendt på høring i slutten av februar.

Ved et nytt utbrudd av LA-MRSA i februar i år, er det mistanke om at en smittet røkter er smittekilden. Dette viser at gode forebyggingstiltak er avgjørende om man skal hindre at bakterien sprer seg. På møte med næringen 25. februar utfordret jeg næringen på å skjerpe tiltakene for å redusere faren for å innføre og spre denne typen smitte, både når det gjelder røktere og andre besøkende og rutiner for handel med levende dyr. Vi skal ha et nytt oppfølgingsmøte i morgen. 

Sammen med Helse- og omsorgsdepartementet har vi sendt ut et rundskriv til kommunene for å klargjøre rettigheter og plikter etter matloven og smittevernloven. Det skal nå bli lettere for svineprodusenter og røktere å få testet om de er bærere av LA-MRSA bakterier. I rundskrivet omtales også andre smitteforebyggende tiltak næringen bør overholde for å få spredningen av LA-MRSA under kontroll.

President,

I kampen mot økende antibiotikaresistens er det likevel helt nødvendig med et samarbeid mellom mange sektorer. Ikke minst gjelder det human- og veterinærsiden gjennom det som kalles ”Èn helse-prinsippet”.  Men også annen landbruksproduksjon enn dyrehold og havbruk samt miljøet i vid forstand er viktige områder for spredning av resistente mikrober og resistensgener. En helhetlig, tverrsektoriell tilnærming er derfor nødvendig.

Det er grunnen til at regjeringen har bestemt at det skal lages en nasjonal, tverrsektoriell strategi mot antibiotikaresistens. Strategien skal inneholde minst ett overordnet, målbart mål for hver sektor. Den skal være ferdig innen utgangen av første halvår i år. Strategien vil bygge på ekspertgruppens rapport fra 18. august i fjor.

Jeg har vært opptatt av en dynamisk tilnærming til utfordringene på området og har ikke sett behov for å prioritere bruk av ressurser til å lage en egen handlingsplan knyttet til antibiotikaresistens i matproduksjonskjeden. Det viktigste er å handle, og det er vi godt i gang med.

Selv om norsk husdyrhold og matproduksjon i internasjonal sammenheng er i en svært god situasjon, må utfordringene knyttet til antibiotikaresistens i dyr og mat først og fremst møtes gjennom internasjonalt samarbeid. Jeg har tatt opp flere utfordringer på dette området med EUs kommissær for mattrygghet og helse, herunder forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i den internasjonale fjørfeavlen og praksis for veterinærers utlevering av antibiotika.

I mange EU-land har veterinærene fremdeles fortjeneste på å selge antibiotika. Den siste problemstillingen vil jeg i samarbeid med HOD, KLD og NFD følge opp videre overfor EU som for tiden arbeider med en revisjon av regelverket for utlevering og bruk av legemidler til dyr. Jeg hadde også nylig et møte med den svenske landsbygdsministeren og danske fødevareministeren hvor det ble enighet om et tettere nordisk samarbeid i forhold både til EU, FAO og andre internasjonale arenaer.

Jeg kan forsikre President, at tiltak mot videre utvikling av antibiotikaresistens vil ha høy prioritert fra regjeringens side også på dette området.