Landbruks- og matministerens innlegg til Stortingets behandling om avvikling av pelsdyrnæringen

Dokument 8:27 S (2014-2015), Innst. 57 S (2015-2016)

Stortingsrepresentant Hansson har fremmet et forslag om umiddelbart å igangsette avvikling av norsk pelsdyroppdrett, og om å utrede et import- og omsetningsforbud av produkter fra fangst eller dyrehold som ikke kan påvises godkjent etter norske forskrifter.

Pelsdyrutvalget leverte sin innstilling 15. desember 2014, og Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget. Regjeringen har i budsjettproposisjonen sagt at den tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om oppfølging av NOU om norsk pelsdyrhold høsten 2016.

Regjeringen har ikke – slik som forslagsstilleren – allerede tatt stilling til spørsmålet om en eventuell avvikling, og skal i saken til Stortinget derfor nettopp vurdere dette ut fra et korrekt og tilstrekkelig grunnlag. Dette må baseres bl.a. på en gjennomgang av pelsdyrutvalgets rapport og høringsuttalelsene til denne. Videre krever det en nærmere gjennomgang av oppdretternes rettsstilling ved en eventuell avvikling, en beregning av de økonomiske konsekvensene for oppdretterne med tanke på en eventuell kompensasjon til oppdretterne og en vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser. Saken må også belyse dyrevelferden i pelsdyrnæringen, som er motstandernes sentrale argument for avviklingen av næringen.

La meg slå fast at de uakseptable eksemplene som vi har sett på brudd på lover og regler, må tas tak i, og det er gjort. Men det gir oss heller ikke retten til å skjære alle over en kam av den grunn.

Forslagsstilleren nevner at både Veterinærinstituttet og Den norske veterinærforening mener at pelsdyrholdet i Norge bør avvikles, men det er i høringen av pelsdyrutvalgets rapport også kommet faglige innspill fra veterinærer som støtter næringen. Det er viktig at den avgjørelsen Stortinget fatter, er basert på et best mulig grunnlag, og jeg mener at dette sikres ved å følge den prosessen som regjeringen har lagt opp til. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall mener det er naturlig å ta stilling til spørsmålet om framtiden for næringen når regjeringen legger fram sin sak for Stortinget.

Jeg vil ellers kort kommentere en mindretallsmerknad om at Norge bør følge etter flere land som «enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring». Det vises her til bl.a. Danmark og Sverige som eksempler. For Danmarks vedkommende siktes det nok til at revehold utfases endelig fra 2024, men det kan likevel være misvisende å trekke fram Danmark i en slik sammenheng ettersom dette er verdens største produsent av minkskinn. I 2013 eksporterte Danmark minkskinn for 13,4 mrd. DKK og sysselsatte ca. 6 000 mennesker. I Sverige er reveproduksjon blitt avviklet etter at det ble innført strengere krav til hvordan rever kunne holdes, men når det gjelder mink, er produksjonen større enn i Norge.

Det er ellers riktig som det blir påpekt, at tilskudd til frakt av pelsdyrfôr avvikles fra og med 2016. Dette tilskuddet var i år på ca. 17,8 mill. kr. De vesentlige tilskuddene som gjenstår, er da avløsertilskudd og tilskudd til avlstiltak som de senere år har vært på henholdsvis ca. 14 mill. kr og ca. 1 mill. kr.

Når det gjelder representanten Hanssons forslag om import- og omsetningsforbud av produkter fra fangst eller dyrehold som ikke kan påvises godkjent etter norske forskrifter, er dette ganske vidt formulert. Regjeringen vil i den grad det anses hensiktsmessig, komme tilbake til dette også i saken om pelsdyr til Stortinget.

Jeg kan til slutt legge til at når det gjelder representanten Pollestad, har jeg stor forståelse for at næringen er utålmodig. Men jeg mener likevel at det er vår plikt å gjøre en grundig jobb før vi legger fram denne saken for Stortinget, for det er en del ting her som må utredes grundig.