Landbruks- og matministerens innlegg under Stortingets behandling av Prop. 118 S (2019-2020) - Endringer i statsbudsjettet 2020 (Jordbruksoppgjøret 2020 m.m.)

• Se hele saken på stortinget.no

Korona har gjort denne våren ekstraordinær på mange måter. Det har vært mye usikkerhet, og i vår avlyste SSB publiseringen av sine økonomiske prognoser. Budsjettnemnda hadde ikke tilstrekkelig faglig grunnlag til å lage ordinært grunnlagsmateriale med inntektsutvikling for 2020. Etter dialog med jordbruksorganisasjonene ble vi enige om å gjennomføre forenklede forhandlinger, og det vil jeg takke organisasjonene for. De kunne ikke i disse forhandlingene ta utgangspunkt i et ordinært grunnlagsmateriale, og antall tema ble derfor begrenset. Hensikten var å sikre best mulig forutsigbarhet for landets matprodusenter og bringe mest mulig normalitet inn i en unormal situasjon. Det gjorde det mulig å styrke grunnlaget for produksjon av plantevekster til mat for inneværende sesong.

I en krevende tid med betydelig usikkerhet i store deler av norsk næringsliv er det viktig og bra at vi kan få på plass en jordbruksavtale også denne våren – en avtale som gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen vår. Den viderefører satsingen på landbruk i distriktene i en vanskelig tid som vi nå er inne i.

Dette var forenklede forhandlinger og en spesiell jordbruksavtale i et spesielt år. Samtidig viser avtalen noen tydelige politiske prioriteringer som er viktige for meg og politikken jeg står for. Avtalen legger til rette for økt selvforsyning og norsk matproduksjon ved å styrke økonomien i korn, poteter, frukt og grønt. Vi begynner oppfølgingen av arbeidet i utvalget for innovasjon og vekst på grøntsektoren. Det skal også arbeides videre med å få økt bruk av norske fôrressurser. Avtalen har en tydelig distriktsprofil gjennom forsterket kanaliseringspolitikk og gjennom høyere tilskudd til utmarksbeite, styrkede fraktordninger og økt distriktstilskudd for frukt, bær og grønnsaker. Klimainnsatsen forsterkes gjennom satsing på utslippskutt og klimatilpasning, bl.a. gjennom tiltak som er miljøvennlige, gjødselspredning, satsing på biogass og teknologiutvikling.

Partene var altså enige om å gjennomføre ordinære forhandlinger i 2020 i et unormalt år. Partene er også enige om å gjennomføre ordinære forhandlinger i 2021, med et fullstendig grunnlagsmateriale. Da vil kanskje også forhandlingene legge til grunn flere tema enn det har vært i dette oppgjøret.