Landbruks- og matministerens skriftlig svar på Dokument 8:144 S (2014-2015) Representantforslag om å halvere matkastingen i Norge

Jeg viser til brev av 06.10.2015 fra Stortingets næringskomité hvor det bes om en vurdering fra Landbruks- og matdepartementet av ovennevnte forslag.

I representantforslaget foreslås følgende: 

  1. Stortinget setter som mål at matkastingen i Norge blir halvert fra dagens nivå innen 2026.
  2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan det nasjonale halveringsmålet for kasting av mat kan nås. 

Min vurdering av de enkelte punktene: 

1. Sette som mål at matkastingen i Norge blir halvert fra dagens nivå innen 2026 

Jeg deler forslagsstillernes bekymring for at det i Norge årlig kastes flere hundre tusen tonn spiselig mat, og jeg deler også ønsket om å redusere mengden mat som kastes i Norge i alle ledd av verdikjeden. Regjeringen tar dette på alvor, og det er allerede i gang mange tiltak og prosjekter for å redusere svinnet av mat. 

Sammen med klima- og miljøministeren, fiskeriministeren, helse- og omsorgsministeren og barne-, likestillings- og inkluderingsministeren undertegnet jeg og en samlet matbransje i mai en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Hele bransjen er med på samarbeidet, fra primærnæring til forbrukerleddet. 

Formålet med intensjonsavtalen er å styrke samarbeidet mellom myndighetene og aktørene i hele matkjeden for ytterligere å redusere matsvinn. Intensjonsavtalen vil gjelde til den erstattes av en konkret bransjeavtale når det foreligger statistikk og indikatorer som kan gi grunnlag for konkrete reduksjonsmål. Intensjonsavtalen er et godt utgangspunkt for et bredere samarbeid med hele verdikjeden i matbransjen om hvordan arbeidet med å redusere matsvinn og øke ressursutnyttelsen kan utvikles videre. Målet er å signere bransjeavtalen høsten 2016. 

Regjeringen støtter også bransjens eget prosjekt for forebygging og reduksjon av matsvinn, ForMat, som har vært i gang siden 2010. ForMat-rapportens gallupstudier blant forbrukere, viser at forbrukerne kaster mindre mat i 2014 enn i 2009. Det gjennomføres mange viktige svinnreduserende tiltak i bransjen, som nye emballasjeløsninger, nedprising av varer med kort holdbarhet og nye produkter basert på utsorterte råvarer. 

Opprettelsen av Matsentralen i 2013 er også et viktig tiltak i arbeidet mot matsvinn. Dette er nå den matsentralen i Norden som distribuerer mest overskuddsmat fra bransjen til ideelle organisasjoner. 

Dagligvarebransjen har ofte matvarer som ikke kan anses å være salgsvarer, f.eks. på grunn av datostempling eller emballasjens tilstand. I slike tilfeller står de mellom valget av å gi bort mat til frivillige organisasjoner mv. eller å destruere maten. Merverdiavgiften medfører at bedriftene kan ha et økonomisk insentiv til å destruere varene, ettersom det påløper uttaksmerverdiavgift dersom maten gis bort. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2016 varslet at Finansdepartementet vil sende på alminnelig høring et forslag om at det inntas en egen bestemmelse i merverdiavgiftsloven hvor det gis fritak for uttak av næringsmidler som leveres vederlagsfritt på veldedig grunnlag. 

Landbruks- og matdepartementet bidrar med midler til Forskningsrådets Bionær-program som støtter forskning på sensorteknologi, robotisering og mer miljøvennlige prosesser for å redusere og utnytte matsvinn. 

Norske myndigheter deltar også aktivt i det internasjonale arbeidet med å redusere matsvinn i FN, OECD, EU og Nordisk ministerråd. 

Siden 2009 har Norge hatt forbud mot å kaste matavfall på fyllinga. Dette avfallet går nå oftest til forbrenning, fôrproduksjon eller kompostering, men det er voksende interesse for å øke andelen som utnyttes til biogass. Reelt sett er det dermed bare kravet om avtale med ideelle organisasjoner som skiller den foreløpige lovteksten i Frankrike fra norsk regelverk. 

Alt dette viser at vi er på rett vei med arbeidet mot matsvinn i Norge, uten et slikt forbud som er foreslått i Frankrike og som forslagsstillerne antyder at kan være et hensiktsmessig virkemiddel også i Norge, dersom andre tiltak ikke gir stor nok reduksjon av matkasting. 

Heller enn nye påbud og forbud, vil vi fortsette samarbeidet med bransjen med sikte på å finne velfungerende tiltak for å redusere matsvinnet i Norge. 

Norge har sluttet seg til FNs nye bærekraftsmål, inkludert mål 12.3 om en halvering av matsvinnet innen 2030. Jeg anbefaler at vi holder oss til dette målet som det er enighet om i FN, fremfor å forsere dette med fire år slik som forslagsstillerne foreslår. 

2. Utarbeide en plan for hvordan det nasjonale halveringsmålet for kasting av mat kan nås 

Spørsmålet om utarbeiding av en plan vil det være naturlig å ta stilling til i arbeidet med en forpliktende bransjeavtale som den nåværende intensjonsavtalen om reduksjon av matsvinn skal munne ut i.  

 

Med hilsen      

Sylvi Listhaug 

Til toppen