Landbruks- og matministerens skriftlig svar på spørsmål nr. 289 fra stortingsrepresentant Knut Storberget - Vedrørende antall gårdsbruk i Norge

Representanten Storberget har stilt følgende spørsmål:

"I fjor hevdet landbruksministeren at reduksjonen i nedgangen av antall gårdsbruk i Norge skyldtes regjeringens politikk og at det var optimisme i næringa. I år ser det ut til at avviklingen av gårdsbruk blir prosentmessig den høyeste på 8 år. Hva har gått galt med regjeringens politikk?" 

Det er flere tegn til en positiv utvikling i jordbruket. Produksjonsviljen er stor, for stor i noen sektorer som i eggproduksjon. Blant annet øker produksjonen av lam og vi har nå markedsdekning etter mange år med underskudd med norsk produksjon. Produksjonen av grønnsaker øker, det er økt interesse for å kjøpe melkekvoter og omsetningen av lokalmat øker. I år har vi også hatt de høyeste kornavlingene per dekar noensinne. 

Utviklingen i antall bruk er et resultat av at en del blir større, noen etablerer seg, noen utvikler mangfoldet, og at noen gir seg og leier ut arealene til andre produsenter. 

Når det gjelder utviklingen i antall bruk i drift fra 2014 til 2015, har vi foreløpig bare tall for antall søknader om produksjonstilskudd i 2015. 

Denne statistikken viser ikke hvor mange bruk som er lagt ned fra år til år, blant annet fordi noen foretak ikke søker produksjons­tilskudd, og fordi foretak som er i driftsfellesskap må sende felles søknad om tilskudd. 

Ny forskrift om produksjonstilskudd og økt oppmerksomhet om bestemmelsen om drifts­fellesskap har bidratt til at antall søknader er redusert. Reduksjonen i antall søknader om produksjonstilskudd (PT) i 2015, overstiger derfor antall bruk som har avsluttet produksjonen, jf. figuren. Tilsvarende ble reduksjonen i perioden 2002-2004 påvirket av tilskuddsreformen den gangen, og endringen i antall søknader avvek fra endring i antall jordbruksbedrifter. 

Årlig endring i antall jordbruksbedrifter (BFJ) og årlig endring i antall søknader om produksjonstilskudd fra åt 2000 – 2015. Endring i prosent. Kilde: Landbruksdirektoratet

Endringer i antall søknader varierer noe fra år til år, og de foreløpige tallene ligger normalt litt lavere enn de endelige. Til tross for det spesielle i 2015, ligger endringen fra 2014 til 2015 om lag på trendlinja for de siste tiårene, og er lavere enn gjennomsnittet i dette århundret, målt i prosent. Fjorårets tall var et av de laveste noen sinne. 

Under regjeringen Stoltenberg II ble antall bedrifter i gjennomsnitt redusert med 2,4 prosent per år. Under denne regjeringen har reduksjonen vært på 2 prosent per år, altså lavere enn under den rød-grønne regjeringen. 

Regjeringen har gjort endringer i landbrukspolitikken for å gjøre det lettere for brukerne å utvide produksjonen og kunne leve av jordbruket. Jordbruket har hatt sterkere inntektsvekst enn andre grupper. Produksjonsutviklingen er positiv, men produksjonen begrenses i noen sektorer av markedets størrelse. Rekordavlinger av korn kan komme til å bidra positivt til arealutviklingen for korn neste år. 

Jeg vil fortsette å legge til rette for et mer effektivt landbruk, med større mangfold og et enklere virkemiddelsett, med færre begrensninger, slik at matproduksjon skal framstå som et enda mer attraktivt yrke for unge driftige bønder. 

Endringer i struktur og sammensetning av jordbruket har vi alltid hatt, det vil vi fortsatt ha, og den vil variere litt fra år til år. 

Med hilsen 

Sylvi Listhaug