Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon nr. 10 fra Line Henriette Hjemdal (KrF)

Jordvern

Line Henriette Hjemdal (KrF): Det er bred enighet om at jordvern er avgjørende for å sikre fremtidens jordbruk og matproduksjon. Det bygges ned mer matjord enn de målene som er bestemt. Den kraftigste nedbyggingen skjer i de regionene som forvalter landets beste matjord. Det er ingen grunn til å anta at denne trenden vil snu, da det er i disse regionene at også utbyggingspresset øker mest. Det er gjentatte ganger slått fast at matjorda må vernes mot ytterligere nedbygging, for å nå målet om økt matproduksjon med hensikt å øke selvforsyningsgraden. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at vi når de fastsatte omdisponeringsmålene?

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): Det er bred enighet om at jordvern er avgjørende for å sikre fremtidens jordbruk og matproduksjon. Det bygges ned mer matjord enn de målene som er bestemt. Den kraftigste nedbyggingen skjer i de regionene som forvalter landets beste matjord. Det er ingen grunn til å anta at denne trenden vil snu, da det er i disse regionene at også utbyggingspresset øker mest. Det er gjentatte ganger slått fast at matjorda må vernes mot ytterligere nedbygging, for å nå målet om økt matproduksjon med hensikt å øke selvforsyningsgraden. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at vi når de fastsatte omdisponeringsmålene?

Statsråd Sylvi Listhaug: Innledningsvis ønsker jeg å takke for interpellasjonen. Representanten Hjemdal retter oppmerksomheten på en viktig sak.

Jeg registrerer at jordvernspørsmålet har fått betydelig oppmerksomhet siden jeg tiltrådte som statsråd. Det har nok sammenheng med de to innsigelsessakene som ikke var avgjort av den forrige regjeringen på grunn av intern uenighet, og som derfor måtte sluttbehandles av denne regjeringen.

Både Vestby-saken og Trondheim-saken fikk betydelig oppmerksomhet i årets valgkamp. Jeg har som statsråd hele tiden vært tydelig på at klarsignal i disse sakene var valgkampløfter fra både Høyre og Fremskrittspartiet, og sånn sett i realiteten avklart fra vår side før jeg tiltrådte statsrådsposten. For meg har det vært viktig å følge opp løftene fra valgkampen. Jeg har samtidig signalisert klart at min anbefaling i disse to sakene på ingen måte innebærer noen blankofullmakt til norske kommuner om å bygge ned matjord.

I vår politiske plattform sier vi at vi vil ta vare på god matjord, men balansere mot storsamfunnets behov. Vi ønsker også å arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat ut fra beredskapshensyn.

Også i et internasjonalt perspektiv er dette en viktig sak. Vi blir stadig flere mennesker, og flyttestrømmene fortsetter å gå fra bygdene til byer og tettsteder, både her hjemme og ute. Det gir press på dyrket mark. Vi har altså de samme utfordringene nasjonalt som globalt. Til tross for dette har det aldri vært produsert mer mat enn de siste årene nasjonalt og internasjonalt.

Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv landbruksproduksjon. Dette er noe næringskomiteen også har kommentert i sin innstilling til budsjettet for 2014:

«Komiteen viser til at det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Dette har blitt trukket frem av både den rød-grønne regjeringen og Solberg-regjeringen.»

Det står videre:

«Komiteen viser til at en voksende befolkning, økt omdisponering og færre bruk resulterer i at det nå må produseres mer per bruk og dekar dyrket mark.»

Alle disse målene tilsier at det er viktig med god arealplanlegging for i størst mulig grad å verne matjord.

Jeg mener også det er viktig å rette oppmerksomheten mot selve utnyttingen av jordbruksarealene. Vi må sørge for høyest mulig produksjon på de arealene vi har til disposisjon. På mine rundreiser i landet den siste tiden har jeg fått klare meldinger om at den høye andelen leiejord er en hemsko i så henseende. En stadig større del av det som produseres, produseres på leiejord. Ikke alle er interessert i å forvalte den jorda som leies, like godt som den de eier. Det er jo sånn at det er vanlig ikke å vaske leiebilen – man tar ikke så godt vare på det man ikke eier selv. Grøfting og drenering blir bedre ivaretatt på den jorda man eier, og det har også vært en tendens til at arealet skrumper ved bortleie, mens det øker når eieren driver selv. Derfor mener jeg at vi er nødt til å gjøre noe med regelverket...

Derfor mener jeg at vi er nødt til å gjøre noe med regelverket, f.eks. når det gjelder fradelingsbestemmelsene i jordloven. Det er viktig både å ta vare på mest mulig matjord og samtidig se på muligheten for at den jorda som faktisk finnes, blir av bedre kvalitet, for å øke produksjonen.

Selv om utgangspunktet er et ønske om å holde omdisponeringstallene lave, mener jeg at en nullvisjon er helt urealistisk på dette området. Fordi mye av den dyrkede marka befinner seg der utbyggingspresset er størst, vil det i disse områdene være mange andre samfunnsinteresser som trenger arealer. Denne regjeringen er som sagt opptatt av å balansere jordvernet mot andre samfunnshensyn. Også under den rød-grønne regjeringen foregikk det en betydelig omdisponering av dyrket mark – f.eks. godkjente den forrige regjeringen en omdisponering av 400 dekar matjord i Trondheim til næringsareal, slik at bl.a. REMA 1000 kunne bygge nytt sentrallager. Dette stiller kritikken mot at IKEA får bygge på 70 dekar i et underlig lys.

Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet vi har i dag for å forvalte arealene og ta vare på matjorda. Først og fremst mener jeg det blir viktig å få kommunene til å gjøre en god jobb med sine arealplaner. Denne regjeringen har stor tro på lokaldemokratiet og mener det er lokalt man kjenner sine utfordringer best.

Det er viktig at kommunene har gode fagmiljøer og høy kompetanse. Da vil de også være i stand til å utarbeide kvalitativt gode arealplaner. Dette vet vi er en utfordring i noen kommuner.

Også av hensyn til jordvernet trenger Norge større og mer robuste kommuner. En kommunereform er et av de viktigste grepene for å få til en bedre arealplanlegging. Jeg er derfor glad for at regjeringen er i gang med å planlegge en kommunereform. I store kommuner vil det være mulig å vurdere store arealer under ett, og det vil være flere områder tilgjengelig med sikte på utbygging. I store kommuner vil det også være mulig å bygge opp store og gode fagmiljøer.

Etter min vurdering er kommunene en nøkkelfaktor i arbeidet med å ivareta dyrket mark. Jeg vil derfor ta et initiativ overfor KS med sikte på en dialog om hvordan dyrket mark kan ivaretas i kommuneplanleggingen på en enda bedre måte enn i dag.

Denne regjeringen er opptatt av å bygge landet. Dette gjelder både veier, jernbane og boliger. Vi ønsker ikke at offentlige reguleringer unødvendig skal forsinke eller fordyre dette. Innsigelser fra mange ulike statlige myndigheter kan være en utfordring i så måte. Derfor er jeg opptatt av at nasjonale hensyn, som vern av matjord, klargjøres tidlig i planprosessen. Jeg ønsker å bidra til økt bevissthet om betydningen av å komme tidlig på banen. Greier vi dette når det gjelder vern av matjord, tror jeg det kan være et godt bidrag til å holde omdisponeringen nede.

Denne regjeringen ønsker et sterkt jordvern. Samtidig har samfunnet et ansvar for å legge til rette for at det kan bygges boliger. Et av de store temaene de siste årene har vært høye boligpriser i og rundt de store byene og tettstedene. Dette er en konsekvens av at det bygges for få boliger i forhold til etterspørselen. Derfor må det legges til rette for at det kan bygges flere boliger i pressområder, men det bør også bygges tettere og høyere.

Samfunnet har også behov for en utbygging av jernbane og veier framover, og det nye politiske flertallet har ambisiøse planer på dette området. Dette vil også i noen grad føre til behov for å bygge ned matjord. Samfunnet har behov for å legge til rette for næringsareal, som gjør det mulig å bygge opp nye arbeidsplasser.

Det viktigste grepet for å holde nedbyggingen av matjord på et så lavt nivå som mulig er å gjennomføre en kommunereform som gir større og mer robuste kommuner. På denne måten får en sett større arealer i sammenheng. I dag konkurrerer nabokommuner om å tiltrekke seg innbyggere og næringsliv. Større kommuner kan også gjøre det lettere å tiltrekke seg arealplanleggingskompetanse og bygge opp gode fagmiljøer.

For meg som landbruks- og matminister er det avgjørende å sikre ressursgrunnlaget for matproduksjonen. Derfor er jordvern viktig.