Landbruks- og matministerens svar i Stortinget på interpellasjon nr. 4 fra Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP): 

”Spørsmål om dyrevelferd i pelsdyrnæringen er igjen aktualisert, nå gjennom dokumentaren ”Pels”, som ble vist på NRK i desember. Flere av de holdningene og håndteringen av dyr som kom frem der viser at den fortsatt er mangelfull, noe vi ikke kan si oss fornøyd med. Vi kan ikke gå på akkord med dyrevelferden. Pelsdyrutvalget la frem sin innstilling (NOU 2014:15) som må gjennomgås nøye, men interpellanten er særlig opptatt av de svakheter som avdekkes knyttet til dyrevelferd. Både økt forskning på avl og styrket tilsyn er etter interpellantens syn to viktige faktorer for bedret dyrevelferd. 

Hva mener statsråden vil være de viktigste faktorene for å sikre god dyrevelferd, dersom pelsdyrnæringen skal kunne fortsette?”

Svar fra landbruks- og matminister Sylvi Listhaug:

• Se hele interpellasjonen på stortinget.no

Takk for interpellasjonen fra representanten Morten Ørsal Johansen om dyrevelferd i pelsdyrnæringen. 

Jeg er opptatt av at det må sikres god dyrevelferd i pelsdyrnæringen på samme måte som i andre husdyrnæringer. Jeg reagerte derfor på filmen ”Pels” som viste flere alvorlige brudd på dyrevelferdsregelverket, og uakseptable holdninger og manglende respekt for dyr og regelverk. Næringen må sørge for at dette tar slutt, selv om det også må sies at forholdene som belyses i filmen ikke nødvendigvis er representative for næringen. Både jeg og Mattilsynet har hatt møter med Norges Pelsdyralslag om det som kom frem i filmen.  

President,

Utvalget som har gjennomgått pelsdyrnæringen, har pekt på flere tiltak som kan styrke dyrevelferden. Blant disse er tiltak som gjelder de forhold interpellanten er opptatt av, nemlig tiltak for å styrke og systematisere avlsarbeidet for å få mer tillitsfulle dyr og rask bruk av opptrappende virkemidler fra Mattilsynets side, for å få enda bedre tilsyn og oppfølging. Når det gjelder tiltak for å styrke avlsarbeidet, fokuseres det på mer enn bare forskning. 

Det er altså riktig at utvalget har pekt på at pelsdyrenes tillitsfullhet overfor mennesker er ett av de områder der det fortsatt er velferdsutfordringer for pelsdyr. Dette vises blant annet ved at det i tester har blitt avdekket store forskjeller mellom oppdrettere når det gjelder tillitsfullhet hos dyrene. Jeg er også enig i at et offentlig tilsyn som kan reagere raskt og hensiktsmessig ved avdekking av alvorlige brudd på regelverket, er nødvendig, slik utvalgets flertall har pekt på.

President, 

Jeg forventer at Mattilsynet vil gjennomgå tilsynsmetodikk og organisering av tilsynet i etterkant av filmen ”Pels”, og Mattilsynet har selv varslet dette. Tilsyn med pelsdyrnæringen har ellers vært intensivert de senere årene som følge av en prioritering fra Landbruks- og matdepartementet. Jeg har videreført prioriteringen av tilsyn med pelsdyrnæringen, og det er ingen andre typer dyrehold som inspiseres like mye av Mattilsynet som pelsdyr. 

Regjeringen har nå også effektivisert Mattilsynet slik at det har gått fra tre til to forvaltningsnivåer, og antall regioner i organisasjonen er redusert fra åtte til fem. Endringene vil gi et mer helhetlig og effektivt Mattilsyn hvor det er et mål å øke tilsynsproduksjonen med 25 prosent i løpet av fire år. I praksis blir det færre ledere, en reduksjon på 30%, mindre administrasjon og flere medarbeidere ute i felt til å drive tilsyn og veiledning. Dette vil bidra til enda bedre dyrevelferd i flere husdyrnæringer. I forbindelse med omorganiseringen av Mattilsynet opprettes det også en egen seksjon for dyrevelferd. 

Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte også den første juli 2014 en ny forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven. Formålet er å fremme god velferd og respekt for dyr gjennom en forutsigbar, effektiv og ensartet bruk av overtredelsesgebyr. Mattilsynet har hatt hjemmel i dyrevelferdsloven § 34 til å ilegge overtredelsesgebyr siden loven trådte i kraft første januar 2010, men hjemmelen har ikke vært tatt i bruk i påvente av den nye forskriften. Med dette kan Mattilsynet ta i bruk et nytt virkemiddel for å fremme etterlevelse av dyrevelferdsloven. 

Det er likevel ikke riktig av meg allerede nå å trekke konklusjoner om, og å rangere de viktigste faktorene og satsingsområdene som kan sikre god dyrevelferd i pelsdyrnæringen i framtiden. Grunnen til dette er at utvalgets rapport nå er sendt på høring, med høringsfrist 27. april. 

Jeg forventer at det vil komme mange og fyldige høringsinnspill, både om tiltak for å gi næringen en bærekraftig utvikling med god dyrevelferd og om styrt avvikling. 

President,

Debatten som skal komme, og konklusjonene som skal trekkes av regjeringen, må ta hensyn til det som kommer frem i denne prosessen.