Landbruks- og matministerens svar på Interpellasjon fra representanten André N. Skjølstad om eksporten av norske landbruksvarer

• Les hele debatten på stortinget.no

Spørsmål fra representanten André N. Skjølstad

"Norge er en eksportverdensmester når det gjelder fiskeriprodukter. Vi selger norsk fisk i det nære og fierne utland, og den norske merke-varen står sterkt. Til tross for tungt norsk engasjement på landbruksmessen Grüne Woche og andre initativer har eksporten av norske landbruksvarer ennå ikke sett samme dimensjoner. I norsk landbruk står vi nå overfor overproduksjon på en rekke områder som gjør at eksport burde være en naturlig del avløsningen. Senest når eksportstøtteordningen blir borte i 2021, blir behovet for mer eksport enda mer framtredende. Dagens eksportstrategi er gammel og gir ikke den tyngden innen eksport som vi trenger. Hvor ser statsråden for seg at framtidens eksportmarkeder for norske landbruksvarer er, og hvilke tiltak bør vi gjennomføre for å gjøre norsk sau til en eksportsuksess på lik linje med norsk laks?"

Svar:

President,

Norsk landbruksproduksjon og landbrukspolitikk har i stor grad vært innrettet mot hjemmemarkedet. For melk og kjøtt har målsettingen vært at norsk produksjon i størst mulig grad skal dekke hjemmemarkedets behov. Det samme gjelder for korn og grøntsektoren. Samtidig har det også vært eksport av landbruksvarer der det har vært forretningsmessig grunnlag for det, for eksempel av norsk Jarlsberg, der 7-8 prosent av norsk melkeproduksjon er utnyttet til eksport. For kjøtt derimot har eksporten hatt mer karakter av reguleringseksport for å løse et midlertidig overskudd i det norske markedet.  

De siste årene har vi sett økt optimisme og stor investeringslyst i landbruket. Utviklingen har gitt en rask økning i produksjonen, særlig i kjøttsektoren. For storfe, der det gjennom årene har vært betydelig supplerende import til norsk produksjon, forventes det at økt norsk produksjon etter hvert vil dekke det nasjonale forbruket.

Selv om pilene peker oppover for norsk landbruk og næringsmiddelindustri, medfører utviklingen også dels betydelige utfordringer i markedet for noen produksjoner. For svin og sau er det nå overskudd i det norske markedet. Tidligere har norsk landbruk kunnet regulere overskuddsproduksjon gjennom eksport. Som følge av ministervedtaket i WTO i Nairobi i 2015 vil ikke Norge lenger kunne gi eksportstøtte for landbruksvarer. Eksportstøtten skal fases ut innen utgangen av 2020. Dette vil særlig ha konsekvenser for osteeksporten, men også for eksporten av bearbeidede landbruksvarer, smør og svinekjøtt.  

Utfordringene knyttet til avsetning av den økende norske landbruksproduksjonen preger nå sektoren. Det er nylig iverksatt tiltak for å balansere markedet, i første rekke i kjøtt og melkesektoren. Dette er viktige og nødvendige tiltak, men i et mer langsiktig perspektiv vil konkurransedyktighet i sektoren og utvikling av, og innpass i, nye markeder være meget viktig. Konkurransedyktighet er nødvendig både for å styrke bedriftenes posisjon i det norske markedet, men også med tanke på nye markeder. Jeg mener sektoren i større grad enn før må tenke internasjonalt for å utnytte de muligheter som ligger på eksportmarkedet, noe som kan bidra positivt til økonomien i næringa. At verdien av eksporten av landbruksvarer har økt med 80 prosent siden 2010, og nå er på 10 mrd. kroner, er i så måte positivt.     

Og her må næringa tenke bredt, nytt og utradisjonelt. For når vi ser på dagens eksport av norske landbruksvarer domineres den ikke av det vi forbinder med basis jordbruksvarer. Dagens eksport domineres av kosttilskudd, dyrefôr til fiskeindustrien, huder og skinn, drikkevarer som akevitt og vann, sjokolade eller soyaprodukter som eksporteres etter videreforedling av importerte soyabønner. Slik videreforedling bidrar også til at bedriftene styrker sin økonomi ved å utnytte kapasitet og kompetanse. En rekke av landbruksproduktene vi eksporterer er helt eller delvis basert på importerte råvarer – fordi norsk landbruk og næringsmiddelindustri er en del av globale verdikjeder.  

Av varer vi tradisjonelt forbinder mer med norsk landbruk, kjenner mange Jarlsberg-osten som et viktig eksportprodukt, men det finnes også et bredt spekter av andre produkter på lista. En bedrift i Sigdal eksporterer knekkebrød til store deler av Europa. En bedrift i Skien eksporterer muffins og cookies til Europa og Asia. I 2017 ble det eksportert fôr til kjæledyr til en verdi av 180 mill. kroner, blant annet gjennom en tollfri eksportkvote vi har forhandlet fram med EU. GENO eksporterer avlsmateriale til en rekke land over hele verden. Yara er i dag verdens største produsent av mineralgjødsel med virksomheter i mer enn 50 land og salg til mer enn 150 land.

President,    

For at eksport skal kunne være aktuelt for virksomheter i landbruket må de ha tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kapital, og vilje til å jobbe langsiktig. Innovasjon Norge forvalter flere risikoavlastende virkemidler og virkemidler knyttet til rådgiving og produktutvikling som skal fremme næringsutvikling og innovasjon i sektoren. Jeg mener at de samlede virkemidlene som vi har gjort tilgjengelig, er et viktig bidrag til at landbrukets virksomheter skal kunne ruste seg for en eventuell eksport. Med kontorer i viktige internasjonale markeder og i alle landets regioner, kan Innovasjon Norge bistå bedrifter med internasjonale ambisjoner.

Denne regjeringen har satset på landbruksbasert næringsutvikling. Stortingsmeldingen om vekst og gründerskap innen landbruksbasert næringer og påfølgende strategi for reiseliv basert landbruket og reindriften sine ressurser, angir retning og ambisjoner for videreutvikling av området.

Dette har vi også fulgt opp gjennom å øke bevilgningen til Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping. Innen lokalmatområdet har vi en svært positiv utvikling å vise til. Bedriftene vokser, blir mer profesjonelle og er flinke til å utnytte de konkurransefortrinnene som norsk landbruk har i merkevarebyggingen av sine produkter. Jeg er overbevist om at flere bedrifter innen lokalmat- og drikke har potensial til å kunne eksportere sine varer til et internasjonalt marked.

Norsk eksport møter også ofte tollsatser inn til andre land. I handelsforhandlinger søker vi å bedre markedsadgangen for produkter der vi har potensial for eksport. Vår eksport av kosttilskudd til EU skjer eksempelvis innenfor kvoter Norge har forhandlet fram i handelsavtalene. I forkant av slike forhandlinger har departementet nær kontakt med næringa for å kartlegge eksportinteressene. Likedan kan det sanitære og fytosanitære regelverket være en utfordring ved eksport til enkelte land. Norske myndigheter arbeider systematisk i handelsforhandlinger for at dette ikke skal bli en eksporthindring.  

Så er det ikke opp til meg som statsråd å peke på hvilke eksakte produkter som kan bli en viktig eksportvare. Men vi har flere gode eksempler på bedrifter som har lyktes delvis med hjelp av de virkemidlene vi har stilt til rådighet. Eksemplene viser både utvikling av nye produkter, også med tanke på eksport, og teknologiske innovasjoner av selve produksjonsprosessen.

Moer gård i Ås driver stort innen konsumeggproduksjon, samt kornproduksjon og skogsdrift – i tillegg til antistoff­produksjon på høner. I samarbeid med en veterinær og en forsker har gården etablert bioteknologiselskapet Norwegian Antibodies AS som framstiller antistoff fra eggeplomma til hønene. Selskapet opererer i et internasjonalt marked der den enkelte leveransen er skreddersydd til bestillinger fra kunder så vel i Kina som i USA. Norsk dyrehelse i verdensklasse, kompetanse og teknologi har vært viktige konkurransefortrinn. Satsingen viser at tradisjonell landbruksvirksomhet kombinert med forskingsdrevet aktivitet, og ikke minst gode ideer, kan gi grobunn til ny næringsvirksomhet som er etterspurt også i et internasjonal marked.

Tilbake til eksporten av knekkebrød: Denne er bl.a. et resultat av prosjektet Åpen innovasjon i norsk cereal-bransje fra 2012, som var ledet av Nofima og støttet av fondet for forskningsavgift. Før prosjektet var det i praksis ikke produksjon av knekkebrød i industriell skala i Norge. Nå eksporterer vi for 135 mill. kr til 19 land.

Jeg vil også trekke fram at landbrukets verdikjede fra primærproduksjon og fram til sluttprodukter utgjør en verdifull plattform for utvikling av andre eksportrettede næringer. Jeg vil særlig fremheve utvikling av teknologi i tilknytning til landbruket. Bedrifter som No fence, Soil Steam international og 7sense Group er bedrifter som har utviklet teknologi basert på norsk landbruk og norske forhold som nå får stor oppmerksomhet internasjonalt.

President,

Representanten Skjelstad trekker fram lakseeksporten som eksempel for andre næringer. Det er mye å lære av denne suksessen, også for landbruksnæringa.

Samtidig er utgangspunktet og de naturlige forutsetningene for landbruket vidt forskjellig fra fiskerinæringa. Lønnsom eksport av landbruksvarer vil derfor måtte være forbeholdt utvalgte produkter der vi har særlige kvalitetsfortrinn eller der vi har kompetanse eller teknologi som gir produktet en merverdi. At vi har slike produkter er det ingen tvil om, det viser eksemplene jeg allerede har trukket fram. At Norge har vunnet gull i verdensmesterskapet i ost to ganger, i 2016 med Kraftkar, og i 2018 med Fanaosten, at vi kan eksportere fenalår til Frankrike og øl til Tyskland, viser også tydelig at vi kan få fram produkter i verdensklasse.

For at eksport skal kunne være aktuelt for virksomheter må vi være flinke til å finne de rette nisjene og vi må være gode på innovasjon. Bedriftene må også ha tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og kapital og vilje samarbeide og jobbe langsiktig, ofte over mange år, før eksporten vil kaste noe særlig av seg.

Jeg har stor tro på at eksport av de rette landbruksproduktene vil kunne være et positivt og nødvendig bidrag for framtidens landbruk i Norge – i en tid hvor verden blir stadig mindre og der vi også må forvente økt konkurransetrykk på landbrukssektoren fra omverdenen.