Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 14 i Stortingets spørretime 20.11.2013

Spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp)

Er statsråden enig i at driftsgranskningene viser de økonomiske realitetene for godt drevne gårdsbruk?

Spørsmål

Driftsgranskningene i jord- og skogbruk utgis av Norsk institutt for landsbruksøkonomisk forskning. Driftsgranskningene undersøker økonomiske for­hold på gårdsbruk der en viktig del av den samla inntekten til familien kommer fra jordbruket. Siste regnskapstall, fra 2011, omfatter 857 enkeltbruk. Vederlag til familiens arbeid og egenkapital pr. årsverk er 200 200 kroner.

Er statsråden enig i at driftsgranskningene viser de økonomiske realitetene for godt drevne gårdsbruk?

President

Det er riktig at driftsgranskingene for 2011 viser et gjennomsnittlig vederlag til familiens arbeid og egenkapital per årsverk på vel 200.000 kroner. Det er riktig nok uten verdien av jordbruksfradraget, som i dette materialet har en gjennomsnittsverdi på 28.000 kroner per årsverk.

Dette var situasjonen etter da 6 år med rød-grønt flertallsstyre.

Det aktuelle resultatmålet er likevel ikke uten videre den beste måten for å vurdere lønnsomheten i jordbruket, eller jordbrukshusholdningenes inntektssituasjon. Selv om driftsgranskingene represen­terer bruk over en viss minstestørrelse, sto jordbruket i 2011 likevel bare for 37 prosent av familiens inntekt, iflg. NILF. De samme familiene som representanten Lundteigen refererer til, hadde en samlet inntekt på vel 725.000 kroner i 2011, som er om lag på høyde med de samlede inntektene for familier ellers i samfunnet.

I resultatmålet ”vederlag til familiens arbeid” er lønn til innleid arbeidskraft trukket fra. Det betyr at brukerfamilien kan leie folk til å drive bruket, og i noen tilfeller velge å kjøre dette resultatmålet i null, mens begge brukerne selv tar annet eget arbeid.

President, jeg er enig i at dette ikke er en høy inntekt for jordbruksdelen isolert. Selv om drifts­granskings­brukene er over gjennomsnittlig store, er det også med en del bruk med bare noen hundre timers arbeidsinnsats. For en del mindre private næringsdrivende kan det antas at familien maksimerer velferd for familien like mye som overskudd i næring.

Variasjonene i økonomisk resultat for likeartede bruk tyder også på variasjon i kvaliteten på drifta. Hvis vi for eksempel ser på gjennomsnitts­bruk med melk på Østlandet, så hadde den beste tredelen et driftsoverskudd på 552.000 kroner, mens den svakeste tredelen hadde et driftsoverskudd på 203.000 kroner.

Det foregår mange tilpasninger, og det er mange arbeidskombinasjoner i jordbrukshusholdningene. Bøndene er næringsdrivende og har selv betydelig innflytelse på - og ansvar for - sitt eget resultat, gjennom drift og investeringer.

Representanten Lundteigen vet godt at det er blant grunnene til at det bare er inntektsutviklingen i jordbruket som vurderes i jordbruksforhandlingene, ikke nivået.

President, inntekten representanten Lundteigen nevner, er altså resultat av brukernes tilpasning til da 6 år med rød-grønt styre.

Den regjeringen jeg er en del av, vil legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Og vi vil prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å utgjøre en hovedinntektskilde for brukerne.

Men myndighetene kan bare gi næringsdrivende inntektsmuligheter gjennom rammevilkårene som legges. Det er brukerne selv som må skape resultatet.