Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 26 i Stortingets spørretime 18.12.2013

Spørsmål fra Knut Storberget (A)

Tall fra Norsk institutt for landbruksforskning viser et inntektshopp i snitt for norske bønder i 2012 på 46 200 kroner. Gode avlinger, betydelig effektivisering og politiske rammevilkår kan forklare noe av økningen. Lønnsomheten må likevel forsterkes ytterligere. Vil statsråden legge til rette for ytterligere vekst i inntektene i årene som kommer, og i så fall hvordan?

Spørsmål:

Tall fra Norsk institutt for landbruksforskning viser et inntektshopp i snitt for norske bønder i 2012 på 46 200 kroner. Gode avlinger, betydelig effektivisering og politiske rammevilkår kan forklare noe av økningen. Lønnsomheten må likevel forsterkes ytterligere.

Vil statsråden legge til rette for ytterligere vekst i inntektene i årene som kommer, og i så fall hvordan?

President,

La meg først si at jeg syns det er bra at vi registrerer inntekstvekst i 2012. Jeg synes det er bra når selvstendig næringsdrivende lykkes. Samtidig skal vi ha med oss at 2011 som er sammenlignings­grunnlag ble et dårlig år, som de også var inne på, med inntektsreduksjon på grunn av sviktende avlinger, og som følge av en regnskapsteknisk omlegging pga. samvirkeloven og føring av etterbetalinger.

Mange av de politiske rammevilkårene for bøndene legges innenfor rammen av jordbruksavtalen. Vi er i departementet i gang med forberedelsene til vårens forhandlinger, og jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj på hvordan vi vil prioritere bruken av virkemidler.

Men, det går fram av Regjeringens politiske plattform at vi skal legge vekt på forutsigbarhet og reformer som skal gi økt lønnsomhet. Vi skal legge til rette for økt produksjon og prioritere heltidsbonden sterkere.

Jeg vil gå gjennom tilskuddsordningene for å målrette dem bedre og prioritere ordninger som kommer bonden direkte til gode. Jeg vil se på investeringsvirkemidlene, med sikte på rekruttering og jeg vil gjennomgå og fjerne unødvendige hindringer for effektiv drift. Jeg vil også vurdere tiltak som kan bidra til reduserte kostnader i produksjonen. Det kan for eksempel være gjennom økt produksjon som utnytter utstyret bedre, eller gjennom veiledning.

Det er jo forskjellen mellom brutto inntekter og kostnader bonden lever av. Lavere kostnader vil også øke konkurransekraften og bidra til at norske produsenter lettere kan konkurrere med den økende importen. Da vil også enhetskostnadene bli lavere.

Og, president, som representanten Storberget refererer til i spørsmålet, så er det mange forhold i inntektsdannelsen som den enkelte bonde rår over selv. Effektivitetsframgangen må fortsette. Jordkvaliteten og arealproduktiviteten må bedres. Brukets ressurser og teknologien må utnyttes på en bedre måte.

Sånn er det i alle næringer. Det er kontinuerlig forbedringsarbeid for å bedre den økonomiske bunnlinja. Og spredningen i resultat for like bruk i NILFs driftsgranskinger viser at det fortsatt er mye å hente i profesjonali­sering av drifta. Jeg ser fram til forhandlingene og til arbeidet med å modernisere politikken.