Historisk arkiv

Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 25 i Stortingets spørretime 18.12.2013

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp)

Norge produserer stadig mindre korn. Norge forbruker stadig mer korn. Hva betyr dette for Norges produksjon av jordbruksmatvarer?

Spørsmål:

Norge produserer stadig mindre korn. Norge forbruker stadig mer korn. Hva betyr dette for Norges produksjon av jordbruksmatvarer?

President,

Norsk kornproduksjon er en viktig del av norsk landbruksproduksjon. Fôrkornproduksjonen er råvare i kraftfôret til husdyra og matkornproduksjonen er grunnlaget for norsk matmelproduksjon og norskproduserte brød- og bakervarer.

Kornproduksjonen i Norge var sterkt økende fra 1970 og til 1991 da det norske kornarealet var på sitt høyeste. Fra 1991 og fram til 2013 har kornarealet vært fallende og blitt redusert med totalt om lag 750 000 dekar. I perioden 2005 til 2013 er kornarealet redusert med 11 prosent eller 350 000 dekar.

Gjennomsnittlig kornproduksjon det siste tiåret var for første gang på lenge litt lavere enn tiåret før, særlig på grunn av reduksjon i kornarealet, men også fordi avlingsøkningen per dekar har avtatt.

På grunn av utfordringer med forurensing og avrenning i enkelte deler av korndistriktene, har kornarealer blitt graslagt. Det har også vært ønsket politikk å stimulere til storfekjøttproduksjon med ammekyr, det har igjen medført omlegging fra korn til gras. På Østlandet er over 200 000 dekar korn erstattet med eng.

Det har vært en målsetning å stimulere til økt matkorndyrking i Norge. Fra en svært beskjeden norsk matkornandel på 1970-tallet, er vi nå i gode avlingsår så godt som selvforsynte med matkorn.

Variasjonen i været gjør at kornproduksjonen varierer mye fra år til år, både totalt og for matkornandelen spesielt.  En illustrasjon på dette er at den norske importen av matkorn har vært høy de siste årene på grunn av dårlige somre i Norge, med lave avlinger og dårlig kvalitet på kornet.

President, Norge vil fortsatt være avhengig av importerte fôrressurser i kraftfôret for å kunne nå målsettingen om en effektiv og økt norsk landbruksproduksjon. Økt andel matkorn, økt etterspørsel etter lyst kjøtt og økende proteininnhold i kraftfôret, har gitt behov for økt import av fôrråvarer de siste årene. Andelen norske råvarer i kraftfôret har derfor vært fallende. Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser 67 prosent norskandel i 2003 og 62 prosent i 2011. I 2012 var norskandelen en del lavere, 55 prosent, da grunnet vanskelige værforhold i 2011 og 2012 som tidligere nevnt.

Regjeringen vil at norsk kornproduksjon fortsatt skal spille en viktig rolle som bidrag til norsk matforsyning og i vårt arbeid med matvaresikkerhet.

For å få økt norsk kornproduksjon, vil det bl.a. være viktig med tiltak som kan bedre arealproduktiviteten. Her må kornprodusentene selv ta ansvar, men også rådgivingstjenesten og forskningen har viktige oppgaver.

Det er behov for kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling for å øke produktiviteten, bl.a. gjennom forbedret plantemateriale, sortstilpassing, tiltak for å bedre jordkvaliteten og god dyrkingspraksis.