Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 1 i Stortingets spørretime 15.01.2014

• Les hele debatten på Stortinget
  

Spørsmål

Tross politiske mål om det motsatte fortsetter nedbyggingen av norsk matjord i stor stil. Med statsrådens godkjennelse rett før jul vil mer av landets beste matjord forsvinne med utbyggingen av Ikea i Vestby og nye boliger i Trondheim. I motsetning til regjeringen har Ikea imidlertid satt som forutsetning at matproduksjonen i området skal opprettholdes. Vil statsråden la seg inspirere og gå inn for en nullvisjon for jordtap i Norge?  

President,

jordvernspørsmålet har fått stor oppmerksomhet siden ny regjering tiltrådte. Senest i forrige uke var temaet oppe i en interpellasjonsdebatt her i Stortinget, der også representanten Hansson deltok. Jeg er glad for at samtlige representanter som tok ordet, var klare på at vern av matjord er viktig. Samtidig hørte jeg også de aller fleste partiene si at jordvernet må avveies mot andre samfunnshensyn. Omdisponeringstallene over tid viser da også at dyrka mark har blitt omdisponert uansett hvem som har sittet i regjering.

I vår politiske plattform sier denne regjeringen tydelig at vi vil ta vare på god matjord, men balansere mot storsamfunnets behov.

Regjeringen er opptatt av matproduksjonen i Norge. Vi ønsker ikke bare å opprettholde, men øke produksjonen av mat. Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv landbruksproduksjon. Vi må derfor ta vare på store og gode jorder. I tillegg må arealene utnyttes godt. Vi må sørge for høyest mulig produksjon på de arealene vi har til disposisjon. Jeg ønsker å få opp produksjonen blant annet gjennom å sørge for at flere eier den jorda de driver.

President, jeg må likevel svare et tydelig nei på representantens konkrete og visjonære spørsmål: Jeg ønsker å være realpolitiker, og jeg har ikke som ambisjon å gå inn for en nullvisjon for tap av dyrka mark i Norge. Til dette er det altfor mange andre samfunnshensyn som også må ivaretas.

Jeg tror selv Miljøpartiet De Grønne ville få problemer med å nå sine mål dersom vi innfører en nullvisjon. Hvordan skal MDG få bygget ut jernbaneinfrastrukturen uten å omdisponere dyrka mark? Og hvordan skal vi greie å bygge boliger tett på kollektivknutepunkter, så folk kan la bilen stå, uten å ta noe dyrka mark overhodet? Til og med bygging av sykkelveier kan bli en utfordring med representantens nullvisjon.

I mange kommuner ligger den dyrka marka som et belte mellom boligbebyggelsen og marka. Hvordan vil representanten Hansson stille seg hvis valget står mellom å bygge ut på jorder eller å bygge i marka? Og hva hvis valget står mellom dyrka mark og et verdifullt våtmarksområde med mye biologisk mangfold?

Mitt svar på jordvernutfordringen er at kommunene må gjøre en enda bedre jobb. Jeg vil derfor, som jeg også sa under interpellasjonsdebatten forrige uke, ta initiativet til en dialog med KS om hvordan dyrka mark kan ivaretas bedre i kommuneplanarbeidet.

Jeg er også overbevist om at større og mer robuste kommuner er en klok løsning. Store og gode fagmiljøer som vurderer store arealer under ett, vil kunne utforme gode arealplaner som ivaretar dyrka mark. En kommunereform er et av de viktigste grepene for å få til en bedre arealplanlegging.