Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 10 i Stortingets spørretime 2.12.2015

Spørsmål fra representanten Knut Storberget (A)

Spørsmål:

Flere kyllingprodusenter går en usikker tid i møte. Mange risikerer å miste sitt levebrød. Det pekes på at manglende markedsregulering, økte konsesjons­grenser, overproduksjon og ustabilt marked gjør situasjonen for mange svært usikker. Statsråden har argumentert for 'å slippe bonden fri' som skal inne­bære størst mulig deregulering og økte konsesjons­grenser generelt og spesielt for kyllingproduksjon.
Er situasjonen for flere kyllingprodusenter 'å slippe bonden fri' eller slippe 'bonden i fritt fall'?

Svar:

Markedsreguleringen for kylling ble vedtatt avviklet i jordbruksavtalen med begge jordbruks­organisasjonene i 2005, og gjennomført med virkning fra 2007, av regjeringen Stoltenberg. Bakgrunnen var blant annet at produksjonen allerede da i praksis var styrt gjennom kontrakter mellom kyllingprodusentene og mottakerne. 

Økningen av konsesjonsgrensene fra 1. januar 2015 var nødvendig for å sikre at også kyllingproduksjonen kan være profesjonell heltidsproduksjon og ikke bare tvinges til å være en tilleggsproduksjon. Konsesjonsgrensene er et strukturvirkemiddel, ikke et markeds­reguleringsvirkemiddel. Men heving av konsesjonsgrenser vil alltid skape noe dynamikk i overgangen til utnytting av de nye grensene, nye grenser som gir lavere produksjonskostnader. 

Kyllingmarkedet har vokst sterkt over lang tid. Hovedårsaken til problemene vi ser i kyllingmarkedet nå, er den store svikten i etterspørselen som fulgte oppmerksomheten omkring antibiotikaresistens. På kort tid sviktet etterspørselen med over 15 prosent. 

En slik etterspørselssvikt var uforutsigbar og ville være svært krevende å håndtere i alle markeder. Det er opp til bransjen selv å regulere produksjonskapasiteten til det markedet etterspør. Det er selvsagt krevende og får konsekvenser for mange produsenter. 

Men det er min oppfatning at bransjen selv har mer effektive virkemidler for å gjøre raske tilpasninger , enn om vi hadde hatt tradisjonell markedsregulering innenfor kyllingsektoren. Da er sannsynlig­­heten stor for at vi, på grunn av for sein nedskalering av produksjonen, ville hatt store og uhåndterlige overskuddslagre. Noe som ville belastet produsentene ytterligere. 

Kyllingmarkedet er nå i ferd med å ta seg opp igjen, og det vil lette situasjonen noe. 

President, å drive næring betyr et kontinuerlig behov for å arbeide med utvikling, risiko og konkurranse om markedet. Strukturendringer er en del av det, og har pågått i mange tiår i jordbruket. Jeg har tillitt til at mottakerne og leverandørene finner de beste løsningene for å tilpasse sin kapasitet til etter­spørselen i markedet.