Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 12 i Stortingets spørretime 3.6.2015

Spørsmål fra representanten Knut Storberget (A)

Spørsmål

Vi kaster for mye mat i Norge. Husholdningene, butikker og andre kaster over 25 prosent av maten. Eksempelvis er det anslått at vi i Norge kaster 190 000 brød daglig. I Frankrike er det nylig vedtatt lovgivning som bidrar til at de store dagligvarekjedene i stedet for å kaste mat, donerer mat som er spiselig.

Er dette et tiltak regjeringen mener vil kunne være aktuelt, og hva slags andre tiltak vil regjeringen iverksette for å redusere omfanget av mat som vi kaster?

President 

Jeg er enig med representanten Storberget i at vi kaster for mye mat i Norge. Regjeringen tar dette på alvor, og det er allerede i gang mange tiltak og prosjekter for å redusere svinnet av mat. 

Jeg og fire andre ministre og bransjen undertegnet nå i mai en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Hele bransjen er med på samarbeidet, fra primærnæring til forbrukerleddet. Målet er at intensjonsavtalen skal munne ut i en forpliktende bransjeavtale. 

Regjeringen støtter også bransjens eget prosjekt for forebygging og reduksjon av matsvinn, ForMat, som har vært i gang siden 2010. ForMat-rapportens gallupstudier blant forbrukere viser at forbrukerne kaster mindre mat i 2014 enn i 2009.  

Det gjennomføres mange svinnreduserende tiltak i bransjen som nye emballasjeløsninger, nedprising av varer med kort holdbarhet og nye produkter basert på utsorterte råvarer.

Opprettelsen av Matsentralen i 2013 er også et viktig element i arbeidet mot matsvinn. Dette er nå den matsentralen i Norden som distribuerer mest overskuddsmat fra bransjen og til ideelle organisasjoner. 

Siden 2009 har vi hatt forbud mot å kaste matavfall på fyllinga. Dette avfallet går nå oftest til forbrenning, fôrproduksjon eller kompostering, men det er voksende interesse for å øke andelen som utnyttes til biogass. Reelt sett er det bare kravet om avtale med ideelle organisasjoner som skiller den foreløpige lovteksten i Frankrike fra norsk regelverk. 

Alt dette viser at vi er på rett vei med arbeidet mot matsvinn i Norge, uten et slikt forbud som er foreslått i Frankrike. 

Den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt en ny lov som forbyr de store matvarekjedene å destruere usolgte matvarer. Loven er imidlertid ikke endelig vedtatt ennå. Den skal behandles og vedtas i Senatet for at den skal være gyldig. Etter det jeg har fått opplyst, skal Senatet diskutere loven i juni. 

Den foreløpige lovteksten pålegger supermarkedene å donere usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at kassert mat går til dyrefor, kompost eller energiformål. Alle de store matvarekjedene i Frankrike må heretter inngå kontrakter med ideelle organisasjoner som skal formidle usolgte matvarer til dem som trenger det. Det er stilt spørsmål ved om de ideelle organisasjonene har kapasitet til å kunne ta imot så mye mat som det her er snakk om. 

Den samme innvendingen kan også reises for Norges del. Jeg har fått opplyst at én av matvarekjedene i Norge har gitt overskuddsmat til ideelle organisasjoner i ti år, og de ønsker at alle deres butikker skal gjøre dette. Grunnet manglende kapasitet hos de ideelle organisasjonene, er det bare en tredjedel av kjedens butikker som gjør dette i dag. 

Opprettelsen av matsentralen i Oslo bidrar til å øke denne kapasiteten. De ideelle organisasjonene samarbeider også som aldri før om dette, og det er også interesse i flere andre byer for å opprette matsentraler. 

Heller enn nye påbud og forbud, vil vi fortsette samarbeidet med bransjen med sikte på å finne velfungerende tiltak for å redusere matsvinnet i Norge.