Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 14 Stortingets spørretime 16.10.2019

Fra stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål:

Etter framlegg frå regjeringa har eit fleirtal på Stortinget vedteke næringsforbod mot pelsdyrhald. Landbruksministeren har hatt på høyring eit framlegg til kompensasjonsordning for dei som er råka.

Meiner statsråden at denne er god nok?

Svar: 

Pelsdyrbøndene kompenseres på to måter – i tid og i penger. Kompensasjonen i form av tid er den avviklingsperioden som er fastsatt. Det betyr at pelsdyrbøndene kan drive videre og få avkastning av sine investeringer fram til februar 2025. Bøndene kan avvikle når det passer best for den enkelte. I tillegg får pelsdyrbøndene økonomisk kompensasjon. Den dekker også utgiftene til riving og opprydding. Det skal også etableres en ordning for omstillingsmidler.

Jeg vil understreke at forslaget som har vært på høring, er helt i tråd med det forslaget til kompensasjonsordning som ble vedtatt i Stortinget i år. Forslaget ivaretar også pelsdyrbøndenes vern etter Grunnloven og etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelser om eiendomsrett.

Jeg vil gjenta at pelsdyrbøndene for det første får en ganske lang avviklingsperiode. I tillegg vil staten bidra med en samlet utbetaling som er anslått til over 700 mill. kr. Ut fra en gjennomsnittsberegning tilsvarer dette over 3,5 mill. kr per bruk.

Høringsforslaget er utformet i tråd med Stortingets vedtak. Derfor er det også forutsatt at det skal gjøres justeringer dersom det blir urimelige utslag i samlet utmåling av kompensasjon til den enkelte. Både når en skal vurdere ordningen generelt, og når en skal vurdere om det er urimelige utslag i enkelttilfeller, må det gjøres en vurdering av hva den egentlige verdien av pelsdyranleggene er.

Representanten Pollestad spør om min vurdering av ordningen som sådan. Jeg mener at eksempler på takstverdi ikke uten videre kan brukes til å felle en dom over kompensasjonsordningen. Er takstene f.eks. basert på en forventet framtidig avkastning av investeringene, eller bygger de på antatt salgsverdi? Hva slags forutsetninger er lagt til grunn, særlig når det gjelder pris på pelsskinn? Analysene som er utført av Menon og NIBIO, gir grunn til en viss varsomhet når vi vurderer bruksverdi eller en tenkt markedsverdi uten et forbud.

Nå har departementet hatt høring og fått inn 160 høringssvar. Forslaget følger fullt ut stortingsvedtaket. Jeg vil likevel nå ikke konkludere endelig med hvordan forskriften blir på alle punkt, før alle høringsuttalelsene er grundig vurdert.

 

Til toppen