Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 17 Stortingets spørretime 17.10.2018 om nye klimakrav i norsk landbruksnæring

• Les hele debatten og se debatten på Nett-TV på stortinget.no 

President,

Målene for landbrukspolitikken ligger til grunn når regjeringen forhandler med jordbruket om en gjensidig avtale om utslippsreduksjoner. Det er noe Klima- og miljøministeren og jeg hele tiden har understreket i vår dialog med jordbruket. Jordbruket sin viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er det viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport.

Det er samtidig et mål at vi skal ha et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Dette innebærer blant annet at jordbruket i en klimasammenheng må redusere utslippene per produserte enhet, i tillegg til å øke opptaket av CO2 og ikke minst tilpasse produksjonen til et klima i endring. De siste somrene har vært krevende for norske bønder, der vi har opplevd både nedbørsrekorder og tørke. Dette viser at det er nødvendig å ruste seg for at dette kan gjenta seg også fremover.

President, jeg er glad for at jordbrukets organisasjoner har sagt seg villige til å gå i dialog med regjeringen om en gjensidig avtale om utslippsreduksjoner fra sektoren. Jordbruket skal ha stor fleksibilitet knyttet til hvilke tiltak som gjennomføres. Det er også nødvendig at begge parter gjennom sine virkemidler legger til rette for at utslippene i jordbruket reduseres.

Jordbruksavtalen skal vris i en mer klimavennlig retning, og i  jordbruksoppgjøret 2018 var det en tydelig satsing på klima- og miljøtiltak. Blant annet med en styrking av midlene til forskning, utvikling og kompetansebygging knyttet til jordbrukets klimautfordringer og klimatilpasning, utvikling av klimavennlig teknologi og tiltak som skal bidra til reduserte utslipp. Dette er et langsiktig arbeid, som blir viktig å prioritere også fremover. Vi styrket også satsingen på konkrete tiltak som har en direkte effekt på klimagassutslippene fra jordbruket.

President, jeg er enig i at de klimagassreduksjoner som skal skje innenfor jordbruksproduksjonen må måles som reduksjon per produsert enhet. I forhandlingene med jordbruket ser vi også på tiltak som skjer i andre sektorer enn det som er definert som jordbruk i klimagassregnskapet, for eksempel innen transport og bygg. Det er nødvendig at begge parter gjennom sine virkemidler legger til rette for at utslippene i jordbruket reduseres. Det ligger med andre ord en gjensidighet, mellom staten og jordbruket, til grunn for forhandlingene om en slik avtale.