Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 28 Stortingets spørretime 14.11.2018 om utslipp i jordbruket

Spørsmål fra representanten Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål:
Statsråden har i Stortinget 7. november 2018 bekrefta at setningen 'Jordbruket må redusere utslipp per produsert enhet' betyr at enheten eksempelvis for kjøtt er de ulike kjøttslagene; storfe, lam, gris eller kylling. Produksjonen av storfekjøtt kan skje med melkekuer eller ammekuer. Melkeproduksjon er mer energieffektivt enn ammekuproduksjon fordi det gir oss både kjøtt og melk.
Mener statsråden det er i tråd med målet om å redusere klimagassutslipp at storfekjøttet produseres med flere melkekuer og færre ammekuer enn i dag?

Svar:
Det er tredje uke i løpet av en måned at representanten Lundteigen, stiller spørsmål rundt dette temaet. Jeg merker meg at representanten viser overraskende stor interesse for klimaarbeidet i jordbruket. Jeg skal forsøke å svare klart og tydelig:

  1. Norsk jordbruk skal til enhver tid produsere det forbrukerne etterspør, og som det er grunnlag for å produsere i Norge.
  1. Det er et mål at utslippene per produserte enhet er så lave som mulig. Det vil si at utslippene per produsert kilo storfekjøtt, per kilo lammekjøtt, per liter melk, per produsert kilo hvete, per produsert tomat, per produsert agurk også videre, er så lave som mulig.

President, forskningen ved NMBU viser at når det skal produseres en gitt mengde melk og storfekjøtt, altså den mengde kjøtt og melk som forbrukerne etterspør, blir klimaavtrykket det samme uavhengig av hvilken kombinasjon av melkekyr og ammekyr som benyttes. Om det skjer med få melkekyr med høy ytelse og mange ammekyr, eller ved flere melkekyr med lavere ytelse og færre ammekyr, blir klimagassene om lag de samme.

President, jeg vil igjen presisere at god agronomi er godt klimaarbeid i jordbruket, og at god dyrevelferd og høy kompetanse hos bonden også er nødvendig for å nå klimamålene for sektoren.

Til toppen