Historisk arkiv

Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 3 i Stortingets spørretime 13.5.2020

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fra representanten Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål: 

Beitekrisa er en stor belastning for reinen i Nordland i år. Men gjennom mange år har kalvetapet i fylket vært på ca. 60 pst. hvert eneste år. Rovvilt gjør at reinen bruker mer energi og, trekker vekk fra fôringsplasser, eller de få områdene hvor det er beiter. Dette fører til at en næring med store problemer blir ekstra utsatt for rovviltets herjinger i år, fordi rovviltforstyrrelser kan være like dødelig som direkte tap til rovvilt.

Hvordan bidrar statsråden til at ekstraordinære fellingstillatelser gis i slike situasjoner?

Svar:

President,

Nasjonal rovviltpolitikk er nedfelt gjennom Stortingets behandling av fire stortingsmeldinger siden 1992 og et stort antall representantforslag. Disse gir nærmere føringer for hvordan rovviltforvaltningen skal innrettes for å nå den todelte målsettingen om rovvilt og beitebruk med lavest mulig konfliktnivå.

Regjeringen følger opp vedtatt politikk ved å legge til rette for måloppnåelse både for konkrete regionvise bestandsmål for rovviltartene og for næringsmessig utnyttelse av utmarksbeitene.

Som landbruks- og matminister er jeg spesielt opptatt av å ivareta beitenæringens interesser i rovviltpolitikken, og jeg gjør dette i dialogen med min kollega i Klima- og miljødepartementet, som har det konstitusjonelle ansvaret for å følge opp Stortinget sine vedtak innenfor rovviltpolitikken.

Den todelte målsettingen innebærer å finne en balanse mellom to hensyn der det alltid vil være en utfordring å holde konflikten på et lavt nivå. Derfor ble det i Granavolden-plattformen tatt inn en presisering om å "sikre en tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr".

Reindriftens og rovviltets overlappende arealbruk gir større utfordringer og færre muligheter til forebyggende tiltak. I Nordland er erstattet rein økt fra omkring 2000 på 2000-tallet til omkring 3000 på 2010-tallet. Totalt for landet økte antall erstattet rein til omkring 20.000 fram til 2008 og har senere variert omkring dette nivået. I driftsåret 2018/2019 ble om lag 18.000 rein erstattet på grunn av rovvilt.

Spørsmålet fra representanten om ekstraordinære fellingstillatelser på rovvilt stilles med bakgrunn i at reindriften i Nordland har utfordringer med snøforholdene og vanskelig tilgjengelige beiter.

For å møte beitekrisen har jeg tatt flere initiativ for å øke bevilgningen til kriseberedskapsfondet for reindriften. Samlet sett vil vi denne vinteren komme opp i et forbruk på om lag 50 mill. kroner til transport og innkjøp av fôr.

Representanten viser til reinens sårbarhet før kalving som i noen områder forverres av snøforholdene. Jeg er enig i at rovviltforstyrrelser vil være særlig utfordrende etter en svært krevende vintersesong for mange reinbeitedistrikt. Beitekrisen og simlenes kondisjon bør derfor inngå som en del av forvaltningens vurderinger for ekstraordinære uttak.

Jeg vil også vise til at det nå pågår ekstraordinære uttak av rovvilt ved Statens Naturoppsyn etter vedtak fra Fylkesmannen eller Miljødirektoratet.