Som representanten Pollestad riktig peker på, er det for tiden overproduksjon i flere sektorer i jordbruket. Årsakene til det er flere ting. Gode inntektsmuligheter over flere år har bidratt til investerings- og produksjonsvilje i landbruket selv. Den økte produksjonen har vært en ambisjon for et samlet storting i flere år, og jeg tror nok særlig Senterpartiet har vært opptatt av det. Vi ser at etterspørselen etter viktige produkter fra det norske jordbruket bremser opp og delvis faller akkurat nå. Det er en krevende situasjon for landbruket. Det gir et betydelig press på inntektene, og alle taper på det.
Så er det riktig at både forrige og denne regjering må ta et visst ansvar for denne situasjonen. Det er ikke riktig at økte kvotegrenser for melk bidrar. Alle som øker produksjonen, må kjøpe kvote fra noen andre, og samlet kvotevolum settes etter råd fra markedsregulator og faglaga.
Konsesjonsgrenser er et strukturvirkemiddel. Økningen for kylling ble gjort da markedet var i sterk vekst. Etter det opplevde dette markedet en kraftig reduksjon i etterspørselen i forbindelse med narasindebatten. Handelsavtaler, både under denne og forrige regjering, virker også inn. Det samme gjør arbeidet for å redusere matsvinn. Derfor er antakelig utviklingen i etterspørselen den største utfordringen for jordbruket framover. Og det er grunnen til at jordbruksavtalene de to–tre siste årene har prioritert produksjonene hvor markedet gjør det mulig å øke produksjonen, som korn, storfe, frukt og grønt.
Jordbruksavtalen sier at jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjonen. Og vi sier i Granavolden-plattformen at vi vil videreføre produsentenes ansvar for markedsbalanseringen, der produsentsamvirkene står for markedsreguleringen.
Dette er en situasjon som jeg som landbruks- og matminister tar svært alvorlig. Det er satt i verk ekstraordinære tiltak for å redusere overproduksjonen i svineholdet. Jeg vil ha god dialog med landbruket selv med sikte på å gjennomføre tiltak som kan bidra til markedsbalanse for jordbruksråvarer. Det vil også bli et viktig tema i jordbruksoppgjøret til våren.