Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 5 i Stortingets spørretime 14.10.2015

Spørsmål fra representanten Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål:

Forekomsten av antibiotikaresistente tarmbakterier (ESBL-produserende og kinolonresistente E. coli) i norsk fjørfe og fjørfekjøtt er en trussel mot folkehelsa. Antibiotikumet narasin er markedsføringsgodkjent i Norge som et koksidiostatika med antibakteriell virkning. Narasin ble patentgodkjent som et antibiotikum i USA 3. august 1982. Mener statsråden at narasin ikke er et antibiotikum?

Svar:

President,

Fôrtilsetningsstoffet narasin er i Norge og EU ikke klassifisert som et antibiotikum, men som et koksidiostatikum. Koksidiostatika er stoff som virker mot koksidier. Koksidier er encellede organismer som opptrer som snyltere i tarmen til en del dyr, særlig slaktekylling. Narasin brukes rutinemessig  for å forebygge tarmsykdom. 

Regelverket om godkjenning og bruk av tilsetningsstoffer i fôr er en del av EØS-avtalen.

Det er kjent at narasin også har en antibakteriell effekt, og enkelte studier indikerer at bruk av narasin kan ha betydning for utvikling av antibiotikaresistens, men her er det behov for mer kunnskap. Det er ikke dokumentert at narasin har betydning for den type antibiotikaresistens som er funnet hos norsk kylling. Mattilsynet har bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å se nærmere på dette, og svar forventes i løpet av 2015. 

I følge Folkehelseinstituttet er det heller ikke dokumentert negative helseeffekter på mennesker som følge av bruk av narasin til fjørfe. 

Bransjen har likevel tatt forbrukeres bekymring for narasin på alvor og arbeider for å kunne fase ut bruken av denne fôrtilsetningen. Det er bra og også i tråd med den nye, nasjonale strategien mot antibiotikaresistens 2015-2020. Flere produsenter tilbyr nå kjøtt fra kyllinger som er fôret opp uten bruk av narasin. 

Enkelte eksperter hevder at narasin er viktig for å ivareta god dyrehelse. Dersom dette middelet forbys i produksjon av kyllingkjøtt, risikerer vi forhøyet antibiotikabruk. 

President,

Det er derfor behov for mer kunnskap før man kan konkludere på gode alternativer til bruk av narasin i kyllingfôret. Regjeringen har intensivert forskningen på dette feltet fordi vi vil bidra til å finne svar på mange spørsmål knyttet til kyllingproduksjonen. 

Det pågår et fireårig forskningsprosjekt ved Veterinærinstituttet i samarbeid med NMBU, Universitetet i Gent og den norske kjøtt- og fôrbransjen som skal frembringe mer kunnskap om alternativer til bruk av koksidiostatika i kyllingproduksjonen. 

Jeg vil følge nøye med utviklingen på dette området, og jeg vil iverksette eventuelle myndighetstiltak dersom Vitenskapskomiteens vurdering eller annen kunnskap tilsier dette. 

Statusrapporten NORM VET 2014 bekrefter at antibiotikaresistens er et begrenset problem blant dyr i Norge. Det skyldes lavt forbruk av antibiotika. Norge og de andre nordiske landene ligger gunstig an sammenlignet med det vesentlig høyere forbruket av antibiotika vi ser i andre land. Restriktiv antibiotikabruk må opprettholdes for å bevare den gunstige situasjonen.