Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 8 i Stortingets spørretime 10.10.2018 om for sen søknad om produksjonstilskudd

• Les hele debatten og se debatten på Nett-TV på stortinget.no

Spørsmål:

Ein bonde frå Voss har levert søknad om produksjonstilskot nokre timar for seint. Konsekvensen for bonden er at han taper heile tilskotet på 200 000 kroner. Det er klart at forvaltninga ikkje sit klare ved midnatt ved utløp av fristen for å handsame søknadane. Vil statsråden la fornufta sigre i denne saka?

Svar: 

President, jeg ber om forståelse for at jeg ikke kommer til å stå her i Stortinget og saksbehandle enkeltsaker. Jeg vil også vise til mine tre skriftlige svar til Stortinget om den problemstillingen som representanten Pollestad tar opp.

I disse svarene har jeg blant annet redegjort for hvordan dagens søknadssystem ble til, og at jordbruksavtalepartene ga sin tilslutning til dette. Ved Næringskomiteens behandling av jordbruksoppgjøret i 2016 hadde verken Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller Kristelig Folkeparti merknader til at fristene skulle være absolutte, men understreket at informasjon om systemet var viktig.

Så langt jeg har registrert er det ingen som har klaget på dårlig informasjon fra forvaltningen som årsak til for sent innlevert søknad. Alle foretak som søkte om produksjonstilskudd året før får da også tilsendt en melding fra Altinn i forkant av hver søknadsperiode, der Landbruksdirektoratet informerer om kommende søknadsomgang. Det blir samtidig gitt varsel på sms og/eller e-post om at foretaket har mottatt slik informasjon.

Jeg minner om at det også i dag er mulig å få levert inn søknaden senere enn den angitte fristen dersom bonden har en særlig grunn til det. Dette er en sikkerhetsventil ment for bønder som uforskyldt ikke rekker søknadsfristen. At søker for eksempel har glemt fristen eller det har kommet noe i veien på tampen, slik at søker ikke rakk å fylle ut søknaden i tide, vil vanligvis ikke være noe særlig tilfelle.

President, til tross for at jeg mener at det ikke er mangler ved selve systemet, varslet jeg i går at jeg vil foreslå endringer knyttet til praktiseringen av søknadsfristene. Det er to hoved­grunner til dette. For det første, når vi i tørkeforhandlingene baserte det ekstraordinære husdyrtilskuddet på søknadsdata for mars 2018, vil en uheldig konsekvens være at de som glemte fristen den gang heller ikke vil motta dette tilskuddet.

For det andre har jeg allerede i skriftlige svar til Stortinget varslet at jeg ønsket å vurdere endringer sett i lys av erfaringene man har gjort seg så langt. Jeg registrerer at flere har ønsket å gå tilbake til gammelt søknadssystem, med et kronetrekk i en gitt periode etter at fristen er utløpt. Hva slags system som kan være aktuelt fremover i tid må vi komme tilbake til. Det viktigste for meg er å likebehandle bønder som av ulike årsaker ikke har søkt i tide.

President, det vil imidlertid ikke være mulig å ha en flytende frist, slik representanten Pollestad i praksis synes å ta til orde for. Det ligger i fristers natur at de setter en absolutt grense for noe, i dette tilfellet innlevering av søknad. For settes det ikke noen slik grense, har man i realiteten ingen frist. Også i tidligere system var det en endelig frist etter 30 dager med trekk i tilskudd. Det er grunn til å merke seg at det også da var bønder som ikke rakk å levere søknad, og dermed ble avvist. Uavhengig av hvordan man innretter regelverket, vil man også fremover i tid få saker der konsekvensene av å levere søknad etter absolutt frist blir store.

President, i lys av de varslede endringene har jeg instruert direktoratet om å videreføre den lempelige dispensasjonspraksisen som gjaldt i fjor. Jeg understreker for ordens skyld at denne lempingen vil kunne komme alle søkere til gode, og det vil selvfølgelig ikke få noen betydning om man har vært to timer eller to uker for sent ute med å levere søknaden.