Landbruks- og matministerens svar på spørsmål nr. 8 i Stortingets spørretime 15.4.2015

• Les hele debatten på Stortinget

Spørsmål

Statsråden har det siste året snakket mye om forenklinger. Det er min erfaring at få av landets matprodusenter har merket noen særlig endring i tiden som brukes på administrasjon og annet papirarbeid. Hvor mye tid anslår statsråden at norske matprodusenter sparer gjennom de vedtatte forenklingstiltakene?

Svar

President,

Jeg har tidligere svart representanten Pollestad på et liknende spørsmål. For det første vil forenklingstiltakene som ble vedtatt i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2014 bli gjennomført fra budsjettåret 2015. Mange av disse tiltakene vil ikke få merkbar effekt før om noen år. For eksempel vil ikke en omfattende 3-årig utvikling og digitalisering av søknadsprosessen for produksjonstilskudd merkes av bøndene før systemet er satt i funksjon.

For det andre og viktigst: ”forenkling” er som jeg tidligere har forklart til representanten Pollestad mye mer enn den tid bonden bruker på å fylle ut et søknadsskjema.

I forbindelse med jordbruksoppgjøret 2014, ble det også nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av fylkesmann Lars Sponheim med mandat å arbeide videre med forenkling av jordbruksavtalens virkemidler. Gruppa skal avgi endelig rapport innen utgangen av 2015, men la den 15. mars 2015 fram en delrapport til årets jordbruksoppgjør. Jeg vil anbefale representanten Pollestad og andre som er interessert i hva som er forenkling av virkemidlene over jordbruksavtalen å lese hele rapporten, og særlig kapittel 3.1. Der pekes det på 3 hovedområder som kan forenkles:

1. Redusere det totale omfanget av ordninger, slik at det blir færre ordninger å holde oversikt over
2. Forenkle regelverket for en enkeltordning, slik at det blir lettere å forstå for brukerne og forvaltningen 
3. Forenkle og effektivisere forvaltningen av ordningene (uavhengig av endret antall eller regelverk), for å spare tid både i forvaltningen og hos brukerne.

Arbeidsgruppa peker også på at forenklingstiltakene har flere målgrupper. Det er: 

• Forenkling for næringsdrivende, bønder og industri. Det kan være redusert papirarbeid, mindre regelverk å sette seg inn i, enklere å følge regelverket i tråd med formålet for den enkelte ordningen.
• Forenkling for forvaltningen. Det kan være redusert byråkrati, lavere kostnader med å gjennomføre politikken, mindre risiko for feil, utnytte IKT effektivt.
• Forenkling for allmenhet/politikere, av hensyn til demokrati og legitimitet.

Dette er godt i samsvar med de svar jeg tidligere har gitt til Stortinget om forenkling av landbrukspolitikken. Og jeg mener fortsatt at det ikke er noen tvil om at jordbruksoppgjøret i 2014 var et betydelig skritt i riktig retning.

Dette var starten på en helt nødvendig forenkling av landbrukspolitikken. Det kan virke som om representanten Pollestad er bekymret for at forenklingen ikke går raskt nok. Det er jo interessant med tanke på at forenklingsarbeidet stod stille i 8 år da Sp styrte. Men jeg kan garantere at jeg skal bidra til at trykket på dette arbeidet holdes oppe.