Landbruks- og matministerens svar på spørsmål om økologisk landbruk

Svar på skriftlig spørsmål nr. 1422 fra representanten Pål Farstad (V)

Jeg viser til brev datert 10. september 2015 der spørsmål fra representanten Pål Farstad er sendt meg til skriftlig besvarelse. Spørsmålet lyder:

"Hva har landbruksministeren tenkt å sette i verk av konkrete tiltak, for som minimum å nå målet om 15 prosent omsetning og 15 prosent økologisk landbruksareal innen 2020?" 

Å oppnå at 15 prosent av matproduksjonen og 15 prosent av matforbruket skal være økologisk i 2020 er et ambisiøst mål. Den økologiske produksjonen varierer mellom de ulike produksjonsområdene, men utgjør fortsatt små andeler av den totale produksjonen. På forbrukssida ser vi nå en positiv utvikling med en sterk omsetningsvekst i 2014. Til tross for dette er totalandelen av omsetning av økologiske varer fortsatt lav. I målet om omsetning av økologisk mat inngår både norske og importerte varer.  

Innsatsen for å nå målene om økologisk landbruk må vurderes ut fra et helhetlig perspektiv. Det er nødvendig å legge til rette for en balansert utvikling mellom produksjon og forbruk av økologisk mat, der markedets etterspørsel bør være styrende for den økologiske produksjonen. Dette er også lagt til grunn i Landbruks- og matdepartementets handlingsplan Økonomisk, agronomisk – økologisk! fra 2009, i Meld. St. 9 (2011-2012) og i de årlige proposisjonene til Stortinget om jordbruksoppgjøret.    

Politikken og virkemiddelbruken bør tilpasses for å bidra til å hindre ubalanse mellom produksjon og forbruk. Statens tilbud til jordbrukets næringsorganisasjoner i de årlige jordbruksoppgjørene bygger på virkemiddelvurderinger og prognoser fra Landbruksdirektoratet, og er også jevnlig understøttet av evalueringer. De økonomiske virkemidlene blir derfor prioritert ut fra gjeldende behov. Det legges til grunn at økologiske produsenter skal ha et utkomme minst på nivå med øvrig jordbruksproduksjon. Dette skjer blant annet gjennom direkte tilskudd over jordbruksavtalen og ved at økologiske matvarer har en merverdi for forbrukerne, som gir grunnlag for høyere pris i markedet. 

I jordbruksoppgjøret for 2015 ble tilskuddene til økologisk produksjon av grønnsaker, frukt og bær økt, mens de øvrige tilskuddene for å fremme økologisk produksjon i stor grad ble videreført. Det ble videre satt av 32 mill. kroner til utviklingsmidler, som skal bidra til økt produksjon og forbruk gjennom generisk markedsføring, prosjektmidler til prosjekter som bidrar til kunnskapsutvikling og til å redusere barrierer knyttet til økologisk produksjon og marked og til satsingen gjennom foregangsfylker. 

Norsk Landbruksrådgiving er en viktig aktør for økologiske produsenter gjennom å veilede produsenter før, under og etter omlegging til økologisk produksjon. Norsk Landbruksrådgiving fikk i jordbruksoppgjøret 2015 i oppgave å intensivere innsatsen for å rekruttere nye økologiske produsenter. 

Virksomhetsoverdragelsen fra NIBIO til stiftelsen NORSØK på Tingvoll innebærer en forsterket satsing på å fremme produksjon og forbruk av økologisk mat. Det legges nå til rette for at NORSØK blir en bidragsyter til å nå Stortingets mål på dette området.               

Jeg vil også legge fram en strategi for arbeidet med å fremme økologisk produksjon og forbruk av matvarer, slik Stortinget har bedt om. Jeg viser i denne sammenheng til at Riksrevisjonen nå gjennomfører en forvaltningsrevisjon på dette området, og jeg ønsker å utvikle strategien også i lys av de analyser og vurderinger Riksrevisjonen vil komme med. 

Med hilsen       

Sylvi Listhaug