Landbruks- og matministerens innlegg under behandlingen av Jordbruksoppgjøret 2021 m.m. på Stortinget

• Les hele debatten på stortinget.no og se Nett-TV på stortinget.no

President, 

Jordbruket har hatt noen krevende år, år med mye regn, ekstrem tørke, overproduksjon og nedskalering av melkeproduksjonen. Så kom pandemien og ga store omveltninger i markedet, men også økt etterspørsel etter norsk mat, historisk lave renter og billig energi. Det viser oss at jordbruket og politikkutviklingen må forholde seg til veldig mange ytre forhold når vi legger til rette for å nå målene i jordbrukspolitikken.

Derfor var det viktig at vi fikk landet en god handelsavtale med Storbritannia. Det gir større sikkerhet for handelen med britene og for jordbrukets hjemmemarked i et generasjonsperspektiv. Jeg er veldig glad for at et bredt flertall stiller seg bak det ambisiøse jordvernmålet og tiltakene i den oppdaterte jordvernstrategien. I behandlingen av klimaplanen slo Stortinget fast at klimaavtalen med jordbruket skal være grunnlaget for det meget viktige klimaarbeidet i jordbruket mot 2030. Disse sakene har fundamental betydning for produksjonsmulighetene i jordbruket vårt. De gir bedre forutsigbarhet, og er dermed også viktige for måloppnåelsen på lengre sikt og for de årlige jordbruksoppgjørene.

Jordbruket prioriterte flere ting i årets krav, både investeringer, struktur, klima, velferd og norsk handel. Men aller øverst sto inntekt. Jordbruket kom inn i forhandlingene med en inntektsutvikling siden 2014, hvor gapet til lønnsmottakerne var redusert målt i kroner. Med det utgangspunktet tilbød staten mulighet for kronemessig lik utvikling til 2022 som start i forhandlingene om ytterligere reduksjon av inntektsgapet. Krav og tilbud brukte de samme prognosene for 2022, men begge er også tydelige på at det er betydelig usikkerhet om utviklingen når markedet igjen normaliseres, bl.a. følger vi spesielt med på gjødselprisene.

I flere saker de siste årene har vi i fellesskap med jordbruket kommet fram til løsninger og avtaler. Jeg håpet at jordbruket også i år ville undersøke hva vi kunne kommet fram til ved forhandlingsbordet. Jeg var forhandlingsdyktig på alle elementer i virkemiddelbruken. Jordbruket har en unik sjanse til å påvirke rammebetingelsene sine gjennom forhandlinger. Jeg mener det er en god måte å samhandle med ansvarlige organisasjoner på. Vi får aldri vite hvilke løsninger og felles prioriteringer vi kunne funnet fram til i år. Det er i tråd med etablert praksis at Stortinget i dag vedtar statens utgangspunkt for forhandlinger som årets jordbruksoppgjør. Jeg registrerer at opposisjonens alternativer er sprikende.

Så har det vært en diskusjon om inntekter, om inntektsvariasjon og måling av inntekt hos bønder som private næringsdrivende opp mot inntektsmålet. Det er et tema som har fulgt jordbrukspolitikken i mange tiår. Vi setter nå ned et ekspertutvalg for å gå igjennom grunnlag og forutsetninger for inntektsmålingen og beregningene i grunnlagsmaterialet.

Under regjeringen Solberg er budsjettstøtten til jordbruket økt fra 14 mrd. kr til 17,5 mrd. kr per år, og jordbruksfradraget er utvidet. Investeringsstøtten er økt vesentlig og prioriterer i større grad små og mellomstore bruk. Vi har styrket kanaliseringen, økt beitetilskuddene og styrket strukturprofilen. Under forrige regjering gikk areal i drift ned. Den nedgangen har nå stoppet. Matproduksjonen har aldri vært høyere, reduksjonen i antall bruk har aldri vært lavere. Vi har bedret forutsetningene for produksjon av plantevekster. Der er det markedsmuligheter, men også konkurranse fra import. Det er en utfordring jordbruksoppgjøret alltid må ta på stort alvor i arbeidet med høy norsk produksjon og et variert jordbruk over hele landet.